Pave Leo XIV tilbake til historisk tradisjon i Castel Gandolf

Siden 1600-tallet har pavene tilbrakt deler av sommeren ved Castel Gandolfo. Pave Frans brøt med denne tradisjonen, men nå gjenopptar pave Leo XIV den.

Av Andrea Gagliarducci, 18. juni 2025

Vatikanet bekreftet 17. juni at pave Leo XIV har bestemt seg for å gjenoppta den pavelige tradisjonen med å tilbringe sommerferien ved Castel Gandolfo – en tradisjon pave Frans hadde satt til side.

Den 135 mål store paveeiendommen omfatter tre boliger, en gård som er i drift og hager – samt en tennisbane, der den nye paven kan finpusse sin angivelig imponerende backhand.

Leo XIV vil oppholde seg i Castel Gandolfo fra 6. til 20. juli og igjen fra 15. til 17. august. Castel Gandolfo er en liten by med rundt 9000 innbyggere omtrent 24 kilometer sørøst for Roma.

Eiendommen i Castel Gandolfo ligger høyt og gir en kjærkommen avveksling fra Romas intense sommervarme. Pave Frans hadde valgt bort tradisjonen og omgjort det apostoliske palasset til et museumskompleks, samt gården til et økologisk prosjekt kalt Borgo Laudato Si.

Leo XIVs beslutning om å feriere her er det nyeste eksempelet i en rekke handlinger som understreker en tilbakevending til tradisjonelle pavelige praksiser. Blant disse er bruken av mozzetta og stola som offisiell pavebekledning – noe pave Frans ikke benyttet.

Apostolisk palass og Corpus Christi-prosesjonen

Leo XIV planlegger også å flytte inn i Vatikanets apostoliske palass når det igjen blir klart, etter å ha stått ubrukt i tolv år under pave Frans, som i stedet bodde i gjestehuset Santa Marta. I tillegg vil paven delta i den tradisjonelle Corpus Christi-prosesjonen 22. juni fra Laterankirken til Santa Maria Maggiore-basilikaen, en tradisjon pave Frans hadde erstattet med en feiring i Romas forsteder.

Disse avgjørelsene svarer på ønsket om enhet uttrykt av kardinalene som deltok i generalkongregasjonene før pavevalget. Denne enheten understrekes ytterligere av pavens sterke bånd til folket i Roma og Castel Gandolfo – et populært og tradisjonsrikt forhold som understreker hans rolle som biskop av Roma.

29. mai besøkte pave Leo XIV Borgo Laudato Si og fikk en omvisning i hagene ved de pavelige villaene. Dermed fikk han se stedet som sist var vertskap for en pavelig ferie i 2019, da pave emeritus Benedikt XVI oppholdt seg der med pave Frans’ tillatelse.

Fordi det ville være for omfattende å renovere det apostoliske palasset i Castel Gandolfo i tide til dette besøket, vil Leo XIV bo i Palazzo Barberini, som fortsatt er i god stand.

Pavens tilbakekomst til Castel Gandolfo gjenoppretter et viktig historisk bånd mellom pavene og lokalbefolkningen. Tradisjonen på høytiden for Jomfru Marias opptagelse i himmelen, 15. august – en nasjonal helligdag i Italia – innebærer at paven går fra det apostoliske palasset til byens kirke for å feire messe der. Kirken, som drives av salesianerne, er oppkalt etter den hellige Thomas av Villanova, en augustiner slik som pave Leo XIV selv.

Leo XIV vil feire messe på Maria himmelfart i St. Thomas-kirken og lede Angelus-bønnen søndag 17. august før han vender tilbake til Vatikanet.

En tradisjon som går tilbake til 1623

Det nære og langvarige forholdet mellom pavene og Castel Gandolfo strekker seg helt tilbake til 1623, da pave Urban VIII ble den første paven til å bo der.

Castel Gandolfo vokste frem rundt et slott oppført av Gandolfi-familien fra Genova på en høyde utenfor Roma, og området kom senere under kontroll av Savelli-familien. I juli 1596 overtok Det apostoliske kammer, den vatikanske institusjonen som administrerte Den hellige stols eiendommer, Castel Gandolfo fra Savelli-familien som oppgjør for gjeld. I 1604 ble eiendommen erklært som uavhendelig arv til Den hellige stol.

I moderne tid har de pavelige villaene vært viktige steder i pavens liv. Johannes Paul II benyttet eiendommen både som sommerresidens og som et sted for rekreasjon og kontemplasjon. Også andre paver besøkte villaene jevnlig.

En av disse var pave Johannes XXIII. Saverio Petrillo, direktør for villaene fra 1958 til 2008, fortalte i et intervju med L’Osservatore Romano at Johannes XXIII «pleide å gå ut gjennom en av villaens porter uten å varsle noen og uten eskorte».

En dag fikk personalet ved villaene vite at paven først var blitt sett i Anzio og senere i Nettuno, to kystbyer ikke langt fra Castel Gandolfo. Ved en annen anledning dro Johannes XXIII til Genazzano, hvor han nesten ble overveldet av folkemengdens begeistring da han ble gjenkjent. Genazzano var også stedet hvor Leo XIV gjorde sin første reise utenfor Vatikanets murer.

Pianospill om natten

Under sommerferiene ved Castel Gandolfo pleide Benedikt XVI å spille piano om natten, av og til sammen med sin bror Georg. Benedikt satte særlig pris på å tilbringe tid på gården, hvor han kunne gå turer og be. Ved enkelte anledninger gikk han seg bort og kom dermed sent til middag. Når dette skjedde, ba han om å bli kjørt raskt tilbake til spisesalen. Den korteste veien dit var via landsbyens torg, noe lokalbefolkningen gledet seg over, samtidig som de respekterte pavens privatliv.

Pius XII var den første paven som døde i Castel Gandolfo, i 1958. Paul VI døde også der, i 1978.

De pavelige villaene har også en særlig plass i historien om pavevalgene. Kardinal Giovanni Battista Montini dro til Castel Gandolfo i dagene før konklavet for å unngå journalistenes spekulasjoner om at han kunne bli den neste paven.

Johannes Paul II tilbrakte også tid ved Castel Gandolfo før konklavet som valgte ham, hvor han søkte ro og tid til bønn. Han spiste dessuten lunsj med kardinal Andrzej Maria Deskur på en restaurant like utenfor villaene. Senere, under en pavelig audiens, kjente Johannes Paul II igjen restauranteieren og takket henne spontant for «den utsøkte fettuccinen».

Det var også Johannes Paul II som fikk bygget svømmebassenget ved Castel Gandolfo av helse- og treningsgrunner, og som humoristisk bemerket at det var billigere enn kostnadene ved å arrangere et nytt konklave, da noen uttrykte misnøye med utgiftene.