Kinas nye regler strammer inn utenlandsk misjon og isolerer kirken

Kina innfører nye religiøse restriksjoner fra 1. mai 2024 som drastisk begrenser utenlandsk misjon. Utenlandske geistlige får nå kun lede religiøse aktiviteter med myndighetenes eksplisitte tillatelse, og det kun for utlendinger.

Av Courtney Mares / EWTN Norge, 4. april 2025

Nye restriksjoner fra Kinas Enhetsfront forbyr utenlandske geistlige å lede religiøse aktiviteter for kinesiske borgere uten en eksplisitt invitasjon fra myndighetene. Dette innebærer en betydelig innstramming av utenlandsk misjonsvirksomhet i landet.

Ifølge reglene, som trer i kraft 1. mai, skal «kollektive religiøse aktiviteter arrangert av utlendinger i Kina være begrenset utelukkende til utenlandske deltakere», med svært få unntak.

Restriksjonene gjelder troende innen alle religioner og forbyr eksplisitt utenlandske statsborgere bosatt i Kina å etablere religiøse organisasjoner, forkynne uten offisiell godkjenning, opprette religiøse skoler, produsere eller selge religiøst materiale, motta religiøse donasjoner eller rekruttere kinesiske statsborgere som tilhengere.

Reglene ble offentliggjort 1. april av Kinas nasjonale administrasjon for religiøse anliggender, som sorterer under Enhetsfrontens arbeidsdepartement. Forskriften består av totalt 38 artikler som setter klare grenser for utenlandske statsborgeres muligheter til å organisere religiøse aktiviteter i Kina.

Dokumentet, som har tittelen «Gjennomføringsregler for bestemmelsene om administrasjon av utlendingers religiøse aktiviteter i Folkerepublikken Kina», fastslår videre at kun kinesiske geistlige har anledning til å lede religiøse aktiviteter for utlendinger i statlig godkjente kirker og templer.

Disse restriksjonene påvirker også katolske misjonærer, som i flere tiår har operert i det skjulte i Kina. Den katolske kirke i Kina er delt mellom den offisielt anerkjente, statlig kontrollerte «patriotiske» kirken, og den såkalte undergrunnskirken som er i full enhet med Roma. De nye restriksjonene gjør det enda vanskeligere for undergrunnskatolikker å motta sakramentene fra utenlandske prester, og kan tolkes som et forsøk på ytterligere å isolere katolikker fra verdenskirken.

Pave Frans har i løpet av sitt pontifikat arbeidet for en normalisering av forholdet mellom Den hellige stol og Kina. I 2018 ble det inngått en provisorisk avtale mellom Vatikanet og Beijing om utnevnelse av biskoper, men avtalen har vært gjenstand for kritikk, særlig på grunn av fortsatt forfølgelse av undergrunnsbiskoper og mangel på åpenhet.

Ifølge katolske observatører kan de nye reglene sees som et uttrykk for at kinesiske myndigheter i økende grad ønsker å undergrave Vatikanets innflytelse, til tross for pågående dialog.

Utenlandske geistlige som ankommer Kina med religiøs status, kan kun forkynne dersom de er invitert av en av Kinas statlig kontrollerte religiøse organisasjoner og har mottatt godkjenning fra Enhetsfrontens avdeling for religiøse anliggender. Disse må også sikre at innholdet i forkynnelsen deres «ikke griper inn i Kinas religiøse anliggender».

Beijing har lenge ønsket å opprettholde streng kontroll over religiøs virksomhet og tillater kun statlig godkjente religiøse institusjoner å drive lovlig.

De nye restriksjonene kommer etter at Nasjonalt fellesmøte for religiøse grupper i forrige måned instruerte disse statsgodkjente religiøse organisasjonene, inkludert Den kinesiske patriotiske katolske forening, om å integrere Det kinesiske kommunistpartiets prinsipper i sine prekener.

Denne artikkelen er delvis oversatt og bearbeidet av EWTN Norge. Originaltekst av Courtney Mares publisert via Catholic News Agency. Redaksjonelle tillegg og kontekst er lagt til for å tilpasse artikkelen til norske lesere.