Pave Leo XIV står overfor tidlig utfordring: Hvordan håndtere pave Frans’ restriksjoner for den latinske messen?

KOMMENTAR: Flere alternativer ligger på bordet for Den hellige far, som har lovet å bygge broer og lege splittelser i Kirken.

Av Edward Pentin, 5. juni 2025

VATIKANET – En viktig tidlig utfordring for pave Leo XIV blir hvordan han velger å forholde seg til restriksjonene pave Frans innførte for feiringen av den tradisjonelle latinske messen (TLM).

Siden pave Frans utstedte sitt apostoliske brev Traditionis Custodes («Tradisjonens voktere») i juli 2021, har friheten til å feire messen slik den var før 1970 blitt innskrenket – enkelte steder betydelig – med en klar intensjon om å prioritere den nye messen.

Kardinaler, biskoper, prester og mange lekfolk – inkludert noen som selv ikke deltar i TLM – har sterkt motsatt seg disse restriksjonene. De anser begrensningene som ufølsomme, urettferdige og unødig splittende, snarere enn samlende.

Etter pave Benedikt XVIs apostoliske brev Summorum Pontificum fra 2007 kunne enhver prest som hadde en stabil gruppe troende knyttet til den gamle formen av den romerske ritus, fritt feire denne messen uten å måtte innhente spesiell tillatelse fra sin biskop. Men pave Frans’ dekret fra 2021 endret dette radikalt ved å oppheve Summorum Pontificum. Nå må prestene ha tillatelse fra sin biskop, og siden 2023 må biskopene selv innhente uttrykkelig godkjenning fra Vatikanet for å tillate TLM i sine bispedømmer.

Andre bestemmelser i Traditionis Custodes inkluderer generelt forbud mot å feire den gamle messen i vanlige sognekirker, noe som har tvunget mange TLM-fellesskap til å holde sine liturgier i forsamlingslokaler eller menighetshus. Dokumentet forbød også etablering av nye tradisjonelle grupper, nektet nyordinerte prester retten til å feire den gamle messen uten godkjenning fra Vatikanet, og satte stopp for konfirmasjoner og ordinasjoner etter gammel ritus.

Pave Frans uttalte at tiltakene var nødvendige for å fremme og beskytte Kirkens enhet. Han hevdet at spredningen av TLM bidro til splittelse, og at enkelte grupper brukte den gamle ritusen til å avvise eller utfordre Det andre vatikankonsilet og dets liturgiske reformer. Han sa at avgjørelsen var basert på resultatene av en verdensomspennende konsultasjon med biskopene – resultater som senere har blitt bestridt.

Biskop Michael Martin av Charlotte i Nord-Carolina ga nylig innsikt i motstanden mot den tradisjonelle latinske messen (TLM). I et lekket hyrdebrev uttrykte han ingen forståelse for bruken av latin, som han hevdet fører til at «mange av våre troende ganske enkelt trekker seg unna fordi de ikke forstår språket».

Han la til at innføringen av latin, etter hans vurdering, «ikke er pastoralt sensitivt» og fører til «to uakseptable tendenser». Den første er en «avvisning av Novus Ordo Missae», og den andre er at det oppstår «et skille mellom de som forstår, og de som ikke forstår». Ifølge biskopen fremmer dette en form for klerikalisme som er «uakseptabel», samtidig som det «reduserer lekfolkets rolle i messen».

Men snarere enn å fremme enhet, mener mange at Traditionis Custodes har ført til det motsatte – den har forsterket eksisterende splittelser og åpnet gamle sår. Det faktum at restriksjoner fortsatt blir innført i Charlotte (bispedømmets avis meldte tirsdag at nye restriksjoner er utsatt) og andre steder, har ført til krav om at pave Leo XIV opphever eller i det minste revurderer sin forgjengers dekret.

Vatikanets tidligere prefekt for Troskongregasjonen, kardinal Gerhard Müller, var blant de første til å understreke behovet for å revurdere Traditionis Custodes etter pave Leo XIVs valg. Han beskrev dekretet som «skadelig» og unødvendig for Kirken, og anbefalte at en oppheving av restriksjonene på den gamle latinske messen burde være en av Den hellige fars første handlinger.

Kardinal William Goh av Singapore uttalte til The New Daily Compass 22. mai at han ikke så noen grunn til å stanse mennesker som foretrekker den tridentinske messen, da de «ikke gjør noe galt eller syndig». Dersom de derimot skulle avvise Det andre vatikankonsilets lære, «bør de irettesettes», understreket han, men han mente samtidig at de ikke burde utsettes for diskriminering.

Erkebiskop Salvatore Cordileone av San Francisco støttet kardinalens synspunkt og uttalte at «å oppheve restriksjonene på bruken av 1962-missalet ville være en storslått, helbredende og samlende handling». I ytterligere kommentarer til Register 25. mai påpekte erkebiskopen at pave Frans, hans forgjengere og også Dikasteriet for gudstjenesten og sakramentsordningen, som utstedte Traditionis Custodes, «alle har vektlagt betydningen av større ærbødighet i liturgien».

«En større kjennskap til denne messen kan bidra til å gi mer skjønnhet og ærbødighet til alle messer som feires i våre menigheter og andre fellesskap», uttalte erkebiskop Cordileone.

Mulige handlingsalternativer
Hvilke alternativer har pave Leo XIV til rådighet, og hvordan kan han best gjennomføre dem?

Flere sentrale kirkeledere med innsikt i saken understreker at paven bør handle raskt fremfor å la situasjonen fortsette som nå.

Den katolske skribenten og eksperten på tradisjonell liturgi, Peter Kwasniewski, mener at kontinuerlige skifter mellom pavene ikke er gunstig for Kirkens stabilitet, men at pave Leo XIV likevel ikke har noe annet reelt valg enn å «åpent reversere» Traditionis Custodes.

Å bare myke opp gjennomføringen av Traditionis Custodes uten å direkte korrigere dokumentets påstander vil, ifølge Kwasniewski, ikke fjerne «de grunnleggende feilene» i dokumentet. Det vil snarere sende et signal om at «alt er tillatt». Han foreslår derfor at pave Leo, om han ønsker å opptre med verdighet, kan utstede et nytt dokument som klargjør eller justerer Traditionis Custodes, der han reelt sett gir biskopene tilbake myndigheten til å tillate den tradisjonelle latinske messen og fremhever dens positive virkninger for de troende som setter pris på den av rette grunner.

Et annet alternativ, ifølge Kwasniewski, kunne være at paven sier: «De siste fire årene har gjort oss oppmerksomme på hvilke vanskeligheter og belastninger min forgjengers politikk har skapt. Derfor mener vi det nå er hensiktsmessig å gjeninnføre politikken fra pave Benedikt XVIs Summorum Pontificum.»

Den katolske skribenten og Register-bidragsyteren Amy Welborn støtter tanken om å vende tilbake til Summorum Pontificum. Selv om dokumentet «ikke var perfekt», hadde det fungert godt i praksis, hevder hun. Hun mener pave Leo XIV kunne komme med «en enkel uttalelse» om at Traditionis Custodes ikke lenger er hensiktsmessig for nåværende tid og situasjon, og at en tilbakevending til Summorum Pontificum ville være et passende første steg.

I tråd med pave Leo XIVs og Kirkens fokus på misjon, mener Welborn at Leo også kunne fremheve Benedikt XVIs overbevisning, tydelig uttrykt i brevet som fulgte Summorum Pontificum, om at «begge former er gyldige». Han kunne oppfordre både lekfolk og geistlige til en «dyp og kanskje selvoppofrende kjærlighet ved å leve dette ut i det kirkelige liv, uansett form – latinsk eller østlig – slik at katolikker med glede kan næres av Kristus i eukaristiens gave og styrkes til å gå ut i en verden som så sterkt trenger Kristi kjærlighet».

Et alternativ til å vende tilbake til Summorum Pontificum kan være en bindende tolkning og anvendelse av Traditionis Custodes, ifølge Joseph Shaw, leder av Latin Mass Society i Storbritannia. Shaw foretrekker et «kortfattet dokument» som gir biskopene tilbake beslutningsmyndigheten og tillater alle prester å feire den tradisjonelle messen i alle kirker.

Han mener dette ville «redusere spenningene betraktelig» og gi rom for løsninger tilpasset lokale forhold, selv om han erkjenner at noen biskoper kan føle press fra de troende til enten å tillate eller forby den tradisjonelle messen.

Andre forutser en mulig gradvis distansering fra pave Frans’ behandling av den gamle liturgien. Stuart Chessman, en amerikansk ekspert på den tradisjonelle latinske messen, tror ikke Kirken vil oppnå fred «i nær fremtid». Han stiller imidlertid spørsmål ved hvor lenge denne «utryddelseskrigen mot tradisjonalismen» – som han betrakter som en kamp mot Kirkens «egen arv» – kan vedvare.

Symbolske handlinger og tegn
Andre muligheter nevnt for Register, som kan bidra til å lege splittelser forårsaket av Traditionis Custodes, innebærer at pave Leo XIV benytter symbolske handlinger og tegn fremfor formelle erklæringer og dokumenter. Disse handlingene kunne vise at han ønsker å avslutte det mange betrakter som en «forfølgelse» av den tradisjonelle latinske messen, og i stedet fremme en fredelig tilnærming som understreker behovet for ærbødighet og tradisjonenes integritet.

Ifølge Shaw kan slike handlinger inkludere å tillate feiringen av TLM i Peterskirkens øvre basilika eller gi sin apostoliske velsignelse til den populære årlige tradisjonelle pilegrimsvandringen til Chartres i Frankrike, som avholdes 7.–9. juni. For andre år på rad har pilegrimsvandringen, særlig populær blant unge troende, opplevd stor vekst og vært nødt til å midlertidig stanse påmeldingen grunnet stor pågang. Samtidig har pilegrimsvandringen møtt motstand fra enkelte innen hierarkiet nettopp på grunn av dens økende popularitet.

Andre forslag går ut på at pave Leo XIV kunne antyde sin motstand eller direkte gripe inn mot de sterkt kritiserte restriksjonene fra biskop Martin, som planlegger å begrense feiringen av den tradisjonelle latinske messen til kun ett kapell fra og med 3. oktober.

Paven kunne også velge å offentliggjøre resultatene fra den verdensomspennende konsultasjonen blant biskopene som lå til grunn for Traditionis Custodes. Vatikanet hevdet at resultatene fra daværende Troskongregasjonen (CDF) viste at den tradisjonelle messen var splittende. Intern informasjon fra CDF og uavhengige analyser har imidlertid antydet at funnene ikke entydig støttet påstanden om omfattende splittelse. Kwasniewski ønsket velkommen muligheten for å publisere resultatene, og uttrykte at han ville «glede seg over å se noe av den ofte lovede, men sjelden innfridde ‘åpenheten’». Shaw var mer tilbakeholden og uttrykte bekymring for at det kunne «åpne gamle sår på nytt».

Generelt er Kwasniewski skeptisk til om full enhet er mulig, gitt det han beskriver som «et dypt hat mot tradisjonen» hos «en bestemt generasjon og en viss type progressive». Han mener likevel det er mulig for pave Leo XIV å følge den hellige Augustins eksempel ved å «anvende prinsippet om harmonisk pluralisme», og dermed tillate at «mange gode skikker kan blomstre, tilpasset de ulike behovene blant de troende».

Han la til: «Paven kunne understreke at enhet ikke innebærer ensartethet, og at det derfor ikke er noe iboende problem med å ha flere former av den romerske ritus, på samme måte som vi allerede har en zaire-bruk og en ordinariatritus.»

Den amerikanske tradisjonelle katolske kommentatoren Michael Matt er overbevist om at pave Leo XIV ser at «den latinske messen langt fra å være en kilde til splittelse, tvert imot har vært en sterk enhetsfaktor i Kirkens liv». I kommentarer til Register 1. juni, innrømmet Matt at enkelte tradisjonelle katolikker avviser Det andre vatikankonsilet og betrakter den nye messen som ugyldig, men han understreket samtidig at disse gruppene «allerede befinner seg utenfor Kirkens bispedømmestrukturer og dermed ikke har mulighet til å skape splid gjennom den latinske messen».

«Jeg tror at vår Hellige Far, som en misjonærprest, vil forstå behovet for å lytte til tradisjonalister når vi sier at vi verken avviser Det andre vatikankonsilet eller anser den nye messen som ugyldig», uttalte Matt, redaktør for den tradisjonelle katolske avisen The Remnant. «Alt vi ønsker er å tilbe Gud i samsvar med den vakre liturgiske arven som pave Benedikt XVI forsikret oss om var vår rett og ikke må tas fra oss.»

Enkelte har påpekt tegn på at pave Leo XIV er positivt innstilt til tradisjonen: Han viser ofte til de tidlige kirkefedrene, valgte navnet Leo, har gjeninnført tradisjonelle pavelige klær som pave Frans hadde lagt bort, behersker latin godt og har understreket verdien av mysterium fremfor det spektakulære i liturgien – et mysterium som ifølge ham selv, i en av hans første taler, «fremdeles lever» i østkirkenes liturgier. I et budskap til franske biskoper i forbindelse med feiringen av tre franske helgener, oppfordret han til at feiringene «ikke bare skal vekke nostalgi for en tilsynelatende svunnen fortid, men heller gi næring til håp og inspirere til en fornyet misjonsiver».

Pave Leo synes fullt klar over at «liturgikrigene» er en vesentlig del av dagens splittelser og uro i Kirken. Under en ordinasjonsmesse i Peterskirken den 31. mai understreket han behovet for å «gjenoppbygge troverdigheten til en såret Kirke».

«Vi kan ikke absolutt fordømme eller forby den legitime retten til og formen av den latinske liturgien», uttalte kardinal Müller til The Associated Press 13. mai. «Med hans karakter og erfaring tror jeg pave Leo XIV vil kunne kommunisere med folk og finne en god løsning til alles beste.»