Sufficit tibi gratia mea | Guds nåde er nok for deg

Av sr Ragnhild Marie Bjelland, 24. februar 2025

“Min nåde er nok for deg”[1]

I livets uunngåelige prøvelser, der vi strever med svakhet, tvil og lidelse, lyder de Gudsordene Paulus mottar som en stille, men urokkelig forsikring: “Min nåde er nok for deg.”

Disse ordene er også Cardinal Robert Sarah har på sitt våpenskjold.   

Ja, Guds nåde er nok for oss, for oss alle. De rommer en dyp sannhet, men på samme måte utfordrer de; vi må tørre å slippe taket, vi må tørre å stole på Guds nåde.   

Det er en enkel setning, men den rommer en dyp åndelig sannhet. Vi lever i en verden som ofte måler verdi i styrke, og i de prestasjonene vi klarer å utføre. Kristus viser oss noe radikalt annerledes: Det er i vår svakhet blir Guds kraft fullendt. Når vi når våre egne grenser, når våre egne krefter svikter og vår egen visdom ikke strekker til, da er det Guds nåde som skal bære oss.

Paulus, som fikk disse ordene direkte fra Herren, ba om å bli kvitt en torn i kjødet – en vedvarende plage eller prøvelse. Men i stedet for å ta bort smerten, ga Gud ham noe mye større: sin nåde. Paulus beskriver selv dette i 2 Korinterbrev:

Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.  Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk[2].

Gud lærer oss at det ikke er frihet fra lidelse som gir fred, men vissheten om at Guds nåde er nok – at Han aldri svikter, at Han aldri forlater, men alltid gir det vi trenger, selv når vi selv ikke ser det.

Men,  å hvile i denne nåden, det krever tro. Det krever å slippe taket på våre egne krefter og alt vi kan og legge vårt liv i Guds hender. Vi skal ikke alltid bli spart for stormene, men vi skal bli båret gjennom dem. Det vi må lære er at når vi er svake, da er vi sterke – ikke fordi vi har kraft i oss selv, men fordi Guds kraft virker i oss.

Om du i dag eller i morgen føler deg utilstrekkelig, utmattet eller presset av livets byrder, la disse ordene få rom i hjertet ditt: Sufficit tibi gratia mea. Hans nåde er nok. Den var nok for Paulus, det var nok for de hellige som har gått foran oss, og den er nok for deg- her og nå.

[1] 2. Kor 12,9