Notert uke 20: Pave Leo og skriftemålet

Pave Leo XIV ble valgt til overhode for Den katolske kirke midt i en tid preget av store forventninger og spenning. Med røtter i misjon og tydelig Kristus-fokus, setter han tonen for et pontifikat som allerede utfordrer både internt og eksternt. Samtidig vokser presset på skriftemålets fortrolighet i Vesten – en sak som går til kjernen av trosfrihet og kirkelig praksis.

Av sr Anne Bente Hadland, 16. mai 2025

Himmel og hav for noen uker! Kom hjem fra Roma tirsdag etter åtte intense dager i apostlenes og martyrenes by. For å lytte, observere og lære, og formidle det som skjer. Dagbok fra konklavet ble til ved hjelp av gode medspillere i EWTN – alt ble lagt til rette for oss to fra Haramsøy/Oslo.

Vi hang omkring Petersplassen, Pål Johannes og jeg, og ventet på røyk fra pipen om ettermiddagen, konklavets andre dag. Ble det ingenting, ville kardinalene gå til en neste valgomgang, og så fikk vi komme igjen kl. 19 og se om det ble hvitt eller svart. Vi vendte tilbake til kontorene for bare noen minutter senere å høre brølene stige fra de som først registrerte at det kom røyk ut av pipen, og at den var hvit! Vi løp! For å ta imot den nye paven uansett hvem det måtte være. Paven er paven. Og nå hadde vi en ny!

Vi kom oss opp på taket av kolonnaden sammen med pressefolk fra hele verden og ventet på Habemus Papam. Hvem han var, den nye paven, hvordan ville han fremstå, hvor kom han fra? Hvordan vil han lede oss?

Det er jo en unntakstilstand fra en pave dør til en annen blir valgt. Mye settes på vent sentralt, og selv om livet går sin gang i kirker og klostre og kirkelige institusjoner verden over, så vil oppmerksomheten gå mot Roma og det som skjer der. 

Habemus Papam! Kardinal Robert Francis Prevost kom ut som pave Leo XIV. Den amerikanske misjonsbiskopen fra Peru. Selv følte jeg at jeg fikk full pott. Hadde på forhånd ønsket meg en misjonær-pave som tok navnet Leo. Så utgangspunktet hans er svært godt i mine øyne.

Hans taler de første dagene er utpreget Kristus-orienterte, og han advarer mot en “praktisk ateisme” også blant døpte kristne, hvor Jesus reduseres til en karismatisk leder, og en uforpliktende form for kristendom hvor nærheten til Kristus mangler. 

Før han ble pave, holdt han seg utenfor rampelyset når det gjelder kontroversielle spørsmål, men han støttet retten til liv og har gått ut mot abort, eutanasi og dødsstraff, han har også løftet frem migranters verdighet, omsorg for miljøet og en mer synodal katolsk kirke.

Utnevnelsene han foretar vil si mer om hvem han er. Når en pave dør, mister alle sentrale aktører sine verv, men det vanlige er at den nye paven lar dem fortsette inntil han finner nye kandidater til stillingene, eventuelt til de går av med pensjon. Det er ett dikasterium som må ha ny leder, og det ganske raskt, nemlig prefekt for Dikasteriet for biskoper. Det var jo pave Leos gamle “jobb”. 

Til nå har han utnevnt en privatsekretær;  Edgard Iván Rimaycuna Inga, en ung prest fra Chiclayo i Peru med nære bånd til paven, og en hjelpebiskop i sitt gamle bispedømme i Peru, men ennå ingen prefekt i Dikasteriet for biskoper.  

Og hvis de første han tar imot i privataudiens, sier noe om pavens prioriteringer, så kan det jo være verdt å nevne at den første han tok imot var kardinal Sean O’Malley, som gjennom år har vært ansvarlig for kommisjonen som skal gi råd til håndtering av overgrepssaker, deretter
kardinal Claudio Gugerotti, prefekt for Dikasteriet for Østkirkene. Så Opus Deis prelat, Msgr. Fernando Ocariz hvor prelaturets statutter var oppe til diskusjon. Pave Frans fratok Opus Dei deres spesielle status som personalprelatur. Deretter kom erkebiskop Fisichella, som er ansvrlig for evangelisering.

I dag, torsdag, tok han blant annet imot stor-erkebiskopen av Kiev, Ukraina, Sviatoslav Shevchuk.

OG, ikke å forglemme: Han tok også imot den ledende tennisstjernen Jannik Sinner. Paven skal selv være en habil tennisspiller og mottok en racket i gave, men avsto fra å prøve den i det apostoliske palass.

Tennisturneringen Italia Open foregår nå, og i dag, torsdag, skal Sinner forøvrig spille mot den norske spilleren Casper Ruud.

For mange er liturgi selve lakmus-testen i dette pontifikatet. Hva mener pave Leo om messen i ekstraordinær form (den tridentinske messen)? Pave Frans’ pontifikat førte til betydelige innstramminger hva feiringen av den tridentinske messen angikk, etter at pave Benedikt XVI hadde åpnet for at prester som ønsket det kunne velge å feire den.

Mellom 12. og 14. mai gjennomførte de østlige eller orientalske kirkene, som er i enhet med Roma, sin jubelårspilegrimstur, og de ble tatt imot av den nye paven. I talen til dem fremhevet han skjønnheten i deres liturgi og hvordan de har klart å bevare mysteriet i liturgien, og i det ligger det en oppfordring til å gjenvinne mysteriet, skjønnheten og dybden i messen også i latinsk ritus.

Her er hele talen.

Pave Leo opprettholder sine forgjengeres konto på X, @Pontifex og på Instagram. Og X-kontoen finnes på ikke mindre enn 9 språk: italiensk, arabisk, tysk, spansk, fransk, engelsk, polsk, portugisisk og latin!

Instagram-kontoen hans oppnådde 10 millioner følgere bare et par timer etter lansering.

Ellers har vi fått vite at paven elsker Knøttene,

og at alle gjerne vil ha en bit av ham:
Pizzaresaturanten som han og familien frekventer når han har vært hjemme, har omdøpt pepperoni-pizzaen til Poperoni, og pølseboden hvor han har kjøpt hotdogs, reklamerer nå på latin med at “Canes nostros ipse comedit” – han har spist hundene våre!

Halleluja!
Og Washington Post slår likegodt til med at paven intonerte Halleluja – på latin.

Vi minner om samlesiden for pave Leo-stoff: www.paveleo.no

Og for de som vil ha enda mer, så kommer, i følge The Pillar, den første boken om pave Leo nå på spansk: “Gud elsker oss”, er tittelen. 

Eivors hjertesukk i Klassekampen
Helt til slutt deler vi et hjertesukk fra Eivor Oftestad som er grundig lei av norske mediers fokus på overgrep, abort, kondomer og homofili når det dreier seg om Den katolske kirke. Hun skriver i artikkelen med overskrift “Fiendebilde“: “Man skal for all del ikke kunne komme på tanken om at det kan være noe konstruktivt å hente fra den katolske kirke. Er det ikke på tide å utvide repertoaret og interessere seg – ikke bare for kampsaker man er uenige om, men for den underliggende tenkningen som bestemmer hva vi tenker om mennesket og verden i dag? For det er her slaget står. Og den nye paven, Leo XIV, har allerede meldt seg på.”

Hun peker videre på “hvordan venstresidens fiendebilder kan opprettholdes ved å holde kirkens antisosialisme mot ham. Må det bety at alt Leo XIII bevirket er helt uinteressant? Er det ikke viktigere å forsøke å forstå hvorfor tradisjonen fra Leo XIII kan være relevant i dag? Pave Leo XIII hentet frem kirkens filosofiske tradisjon, særlig Thomas Aquinas, som lærte at tro og fornuft ikke kan motsi hverandre fordi begge kommer fra Gud. Slik staket han ut en kurs basert på naturrett. I 1891 lanserte han encyklikaen Rerum Novarum om kirkens sosiallære. Relevansen i dag handler ikke om hvorvidt fagforeningene han argumenterte for, var katolske eller sosialistiske. Den handler om hvordan man begrunner og bygger opp det menneskelige samfunn. Leo XIII bygde på naturrettstenkning. Det, vil jeg si, er relevant i en samtid som famler i mangel på moralsk kompass. Rerum Novarum ble en viktig inspirasjon for den kristendemokratiske ideologi med prinsipper om solidaritet og subsidiaritet.”

Men det skjer et par andre ting i verden også:

Skriftemålshemmeligheten er under press, kan vi lese, både i England og i USA. 

Den britiske regjeringen har angivelig sagt at den «ikke vurderer noen form for unntak fra den obligatoriske meldeplikten for religiøse institusjoner», inkludert i skriftemålet.

Plikten til å melde fra om mistanke om seksuelle overgrep mot barn, pålegger voksne i bestemte roller å melde fra til myndighetene om mistanke om overgrep mot barn når de blir informert av et offer eller en gjerningsperson.

Det nye lovforslaget kan begrense gjerningspersonens religionsfrihet ved å avskrekke dem fra å søke åndelig veiledning, og rådgivernes religionsfrihet fordi «de kan komme i konflikt mellom sine juridiske forpliktelser og sine religiøse eller åndelige overbevisninger etter å ha hørt en tilståelse».

Både katolske og anglikanske geistlige har også tidligere gått ut mot et slikt krav. 

Les mer om saken her.

Government: No religious exemptions to abuse reporting law

USA

Også i USA, i staten Washington, er skriftemålshemmeligheten under press. 
En ny lov i Washington hevder at katolske prester er «meldepliktige» når det gjelder avsløringer om barnemishandling, noe som betyr at de nå er pålagt å informere juridiske myndigheter når de blir kjent med slik informasjon – 

Det som gjør lovgivningen i Washington helt uakseptabel for katolikker, er mangelen på unntak for informasjon som blir avslørt av i fortrolighet i skriftemålet, til tross for gjentatte anmodninger fra Washington State Catholic Conference. Det ligner på den privilegerte statusen som nødvendigvis gjelder for kommunikasjon mellom advokater og deres klienter og mellom leger og deres pasienter. 

Flere delstater har vurdert lignende lovforslag for å tvinge prester til å bryte taushetsplikten, men ingen har blitt lov, hovedsakelig fordi det er sannsynlig at slik lovgivning aldri ville overleve en rettslig prøving. 

Kjærlighetens vei: Et katolsk svar på den seksuelle revolusjon

Filosof og stipendiat Eirik Steenhoff holdt sesongens siste foredrag i Katolsk grovbrød i St. Oslo, onsdag den 14. mai.

Tema var “Kjærlighetens vei: Et katolsk svar på den seksuelle revolusjon”, om Humanae Vitae på bakgrunn av den seksuelle revolusjon. Han pekte på kollisjonen mellom det pavelige skrivet og som kom i 1968, og studentopprøret samme år som forkastet autoritetene og sto i sterk opposisjon til alt som kunne hindre den frie utfoldelse på seksualitetens område. 

Han peker på hvordan synet på Gud, mennesket og virkeligheten står diametralt mot hverandre, og hvordan det katolske menneskesynet fordypes i pave Johannes Paul IIs kroppens teologi.