Kort forklart

Sigrid Undset – En utfordring for feminismen og vår tids kvinnesyn

Av sr Anne Bente Hadland, 7. mars 2025

Sigrid Undset er stadig aktuell, og skal vi først trekke frem en kvinne i anledning dagen, så hvorfor ikke Undset, selv om hun er «vanskelig for feminister», som tittelen lyder i en artikkel jeg nettopp leste. 

I Bernt Oftestads bok om Sigrid Undsets konversjon; «Veien til det virkelige liv», skriver han om det moderne gjennombrudd som var det «rom» Sigrid Undset levde og vokste opp i, men som også var det rom hun forlot både intellektuelt og trosmessig. 

Det ga seg mange uttrykk, ett av dem i hennes oppgjør med Katti Anker Møller, kvinnesakskvinnen som kjempet for kvinnens herredømme over moderskapet. Det vil si, adgang til prevensjon og abort for å sikre kvinners frihet. «Seksuelle og reproduktiver rettigheter», ville vi sagt i dag. Undset på sin side sa at moderskapet er «selve livet», og å frigjøre seg fra «selve livet», er ikke mulig. Hun reagerte på en marxistisk virkelighetsforståelse som så kvinnekroppen som et produksjonsverktøy, en maskin det går an å kontrollere, og et syn på frihet som det eneste som ga lykke. Verken liberalisme eller sosialisme/marxisme strekker til som virkelighetssyn, i følge Undset, livet «unndrar seg en slik antroposentrisk rasjonalisering» (Oftestad s. 98). I andre tekster irriterer Undset seg over kvinnesakskvinnenes tanke om at kvinner i kraft av sine reproduksjonsevner og husmorerfaringer skulle være bedre egnet for samfunnsoppgaver. 

Sigrid Undset skriver mye om moderskapet, noe som gjør henne lite populær blant samtidens kvinnesakskvinner, men også dagens, ifølge litteraturviteren Christine Hamm; «Undset diskuterer med moderskap et begrep som fortsatt er vanskelig for feminister». Videre skriver hun: «Kvinnesakskvinnene hadde, gjennom kampen for en ny abort- og prevensjonspolitikk og rett til lønnsarbeid, opplevd gjennomslag for at kvinners skjebne ikke var rollen som hustru og mor. De kunne gjøre andre valg. Så kommer Undset og sier at situasjonen neppe vil bli særlig endret ved å lage nye kjønnsroller, og at kvinner best realiserer seg selv gjennom rollene som hustru og mor.» Undset «stilte seg kritisk til datidens frihetsideal. Spørsmålet for henne var hva som gir frihet. Selv tok hun seg en kontorjobb, men hun mente ikke det ga henne frihet. I stedet opplevde hun å bli diktert av en mannlig sjef. Dette satte Undset blant annet opp mot middelalderkvinner som styrte en hel gård.» 

Sigrid Undsets synspunkter har i årenes løp blitt avvist som resultatet av et konservativt katolsk kvinnesyn. Men denne lesemåten yter ikke Undset rettferdighet, sier Hamm. Hun mener at Undsets romaner og hennes mange innlegg om kvinnesaken, fortjener å bli betraktet seriøst i lys av nyere feministiske teoridannelser og viser til at hennes drøftinger av moderskapet går rett inn i vår tids diskusjoner om kjønn som biologisk determinert eller sosialt konstruert. Undset mente, ikke overraskende, at det var forskjeller mellom kjønnene. Undsets persongalleri er stort og sammensatt. Det finnes mange ulike kvinneskikkelser i romanene hennes, alle er ikke like sympatisk eller positivt fremstilt. Det er også motsetninger mellom ulike typer menn, og mellom menn og kvinner, som igjen representerer svært ulike posisjoner i samfunnet. «Det er etter Undsets mening ikke den biologiske tilknytningen mellom mor og barn som skaper gode mødre. Undset er først og fremst opptatt av mødres ansvarsfulle posisjon i samfunnet. Gjennom oppdragerrollen har mødrene en viktig rolle som kulturbærere,» sier Hamm.

Hun skriver om Undset i flere sammenhenger, men også i forbindelse med nyere norske forfatteres behandling av moderskapet. Se lenke lenger ned. Og i dag, på kvinnedagen, går KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse hardt ut mot dem som mener likestilling for kvinner bare er karriere, og mener foreldrepermisjonen i forbindelse med fødsel må sette familien, kvinners og barns helse i fokus.

Tilbake til Oftestads bok. Han går grundig inn i konflikten med Katti Anker Møller simpelthen fordi den så tydelig illustrerer Undsets brudd med det moderne. Han sier om Undset og hennes konversjon at det først var en filosofisk konversjon før det ble en teologisk og, ja, mystisk omvendelse. Og med det en totalt endret virkelighetsforståelse. Et brudd med det moderne gjennombrudd som ble ansett som et svik, et frafall, og totalt ubegripelig i det borgerlige og liberale miljø hun kom fra. 

Sigrid Undset setter seg grundig inn i troen, hun var selv et dypt troende og kjempende menneske, noe romanene hennes vitner om, ikke minst storverket om Olav Audunssøn og konversjonsromanene om Paul Selmer, Gymnadenia og Den brennende busk. Og Oftestads bok er en glimrende innføring i Sigrid Undsets vei til «det virkelige liv». 

Undset – vanskelig for feminister
Krisen i moderskapet
Oftestad, Bernt T.: Veien til det virkelige liv – Sigrid Undsets konversjon til den katolske kirke, St. Olav Forlag 2024.