Pave Leo XIVs pontifikat offisielt innledet med sterk oppfordring til enhet og fred

Den hellige far talte til en folkemengde på over 200.000 med ydmykhet og takknemlighet, vel vitende om den enorme oppgaven Herren har gitt ham.

Av Edward Pentin, 20. 05.2025

VATIKANET — Erkebiskop Andrew Nkea Fuanya av Bamenda i Kamerun uttrykte følelsene til utallige troende over hele verden da han ved avslutningen av pave Leo XIVs innsettelsesmesse søndag oppsummerte retningen for det nye pontifikatet.

«Jeg føler meg stolt over å være katolikk,» sa han.

Erkebiskopen fra Kamerun, som hadde en sentral rolle ved Synoden om synodalitet i fjor, ble spesielt berørt av pave Leos fokus på fred. Han påpekte at pavens aller første ord fra loggiaen på Peterskirken den 8. mai var Kristi ord etter oppstandelsen: «Fred være med dere!»

«Når vi ser på verden i dag med så mange kriger og konflikter overalt, tror vi hans pontifikat vil være preget av arbeidet for fred og ønsket om at mennesker kan leve sammen i harmoni,» sa erkebiskop Nkea til Register. Han understreket også det utbredte håpet om at pave Leos pontifikat vil bidra til «fred mellom folkeslagene.»

Pave Leo XIVs æra startet søndag med en klar oppfordring fra den nye paven om at Kirken må være harmonisk og forenet.

Under innsettelsesmessen, foran en folkemengde på over 200.000 pilegrimer og 200 offisielle representanter fra hele verden, viste pave Leo XIV ydmykhet og takknemlighet, fullstendig klar over den enorme oppgaven Herren har gitt ham. Han uttrykte et «inderlig ønske» om en «forenet Kirke» som kan være «en surdeig for en forsonet verden.»

Etter å ha hyllet pave Frans, minnet pave Leo om hvordan kardinalene under konklavet, ledsaget av de troendes bønner, «kunne kjenne virkningen av Den hellige ånd, som brakte oss sammen i harmoni, lik musikkinstrumenter, slik at våre hjertestrenger kunne vibrere i én og samme melodi».

Resten av hans preken fokuserte på enhet, kjærlighet og tjeneste. Han understreket gjentatte ganger nødvendigheten av «harmoni,» og med henvisning til dagens evangelium fremhevet han hvordan Herren kalte Peter og apostlene til å være «menneskefiskere», slik at de kunne bringe «evangeliets håp» ut på verdens «vann», for at alle mennesker skal få oppleve Guds omfavnelse.

Han trakk frem de egenskapene som trengs for det petrinske embetet, og understreket at Peter klarte å fullføre sitt oppdrag fordi livet hans var «berørt av Guds uendelige og ubetingede kjærlighet», selv etter at han hadde fornektet Kristus. Bare når man selv har erfart denne ufeilbarlige Guds kjærlighet, sa Leo, kan man «fø mine lam» og elske «mer», ved å gi sitt liv for flokken.

Selvoppofrende kjærlighet er det som kjennetegner Peters tjeneste, forklarte Leo, og dens «sanne autoritet» er Kristi kjærlighet. «Det handler aldri om å vinne andre med makt, gjennom religiøs propaganda eller ved maktmidler,» forklarte han. «I stedet handler det alltid og kun om å elske slik Jesus gjorde.»

Han understreket også at den hellige Peter «må vokte flokken uten noensinne å gi etter for fristelsen til å opptre som en autokrat og herske over dem som er betrodd ham».

Tvert imot, sa han, «er han kalt til å tjene sine brødres og søstres tro, og vandre sammen med dem». Peters embete, la han til, handler om «broderlig fellesskap, i Åndens harmoni, i mangfoldets sameksistens».

«Vårt første store ønske», fortsatte han, er å være «en forenet Kirke, et tegn på enhet og fellesskap, som kan bli en surdeig for en forsonet verden». Han bemerket at i vår tid er det «for mye splittelse, for mange sår forårsaket av hat, vold, fordommer, frykten for annerledeshet, og et økonomisk paradigme som utnytter jordens ressurser og marginaliserer de fattigste».

Han fremhevet betydningen av å være «en liten surdeig av enhet, fellesskap og brorskap i verden» og å være Kristi ene familie. «I Kristus er vi ett», sa pave Leo, og viste til sitt eget bispemotto. Han anvendte dette også på relasjonene med «våre søsterkirker» som følger andre «religiøse veier», men som likevel, understreket han, søker Gud «for å bygge en ny verden hvor freden råder».

Videre oppfordret pave Leo de troende til å fremme en misjonerende ånd «som ikke lukker seg inne i små grupper» eller «føler seg overlegen verden», men som tilbyr Guds kjærlighet til alle og slik skaper «en enhet som ikke utsletter forskjeller, men verdsetter hver enkelt persons historie og alle folks sosiale og religiøse kultur».

Paven viste flere ganger til den hellige Augustin og pave Leo XIII, og hentet fra deres visdom i jakten på enhet og fred i Kristus, slik at Kirken kan være «en surdeig av harmoni for menneskeheten.»

Veien videre

Som ved alle pavens innsettelsesprekener, har også denne blitt nøye gransket for å gi indikasjoner på pave Leos planer og retning for Kirken.

I sine respektive innsettelsesmesser la Benedikt XVI vekt på å utføre Herrens vilje heller enn personlige ideer, og plasserte eukaristien i sentrum av Kirkens liv, mens Frans understreket prioriteringene sine rundt tjeneste for de fattige og vern av skaperverket. Pave Leo har valgt å legge vekt på søken etter enhet, harmoni og fred, i lys av uenighet og polarisering både innen Kirken og i verden generelt.

Selv om han roste pave Frans’ pontifikat varmt og uttalte at hans bortgang etterlot de troende «som sauer uten en hyrde», unngikk pave Leo å nevne enkelte sentrale aspekter av Frans’ pontifikat, som synodalitet, relasjonene med Kina, interreligiøs dialog, eller den omstridte begrensningen av den tradisjonelle latinske messen.

I stedet malte Leos preken med brede penselstrøk. De første indikasjonene tyder på at han foretrekker en stillferdig kontinuitet med Kirkens lange tradisjon fremfor Frans’ mer revolusjonære visjon. Leo har allerede brakt pavedømmet tilbake til tradisjonelle former i mindre detaljer som liturgi og pavelige klær. Ifølge kilder i Vatikanet forventes det også at han flytter tilbake til den apostoliske leiligheten innen seks uker.

Pave Leos målbevisste ønske om å helbrede splittelser internt i Kirken innebærer at han hittil har valgt en diskret og forsiktig linje, men snart vil han måtte ta noen vanskelige og avslørende beslutninger. Disse vil særlig bli synlige i hvordan han nærmer seg utfordrende temaer som Kina og situasjonen i Kirken i Tyskland. Hans utnevnelser vil også indikere retningen han ønsker å føre Kirken i, og hvor mye han ønsker at hans pontifikat skal være i kontinuitet med forgjengeren.

Det generelle inntrykket er at han vil forsøke å representere alle de tre siste pontifikatene, samtidig som han styrer en tydelig leoninsk kurs. Dette betyr trolig at han vil beholde enkelte av pave Frans’ utnevnelser, men andre, gitt deres viktighet for Kirken, må avgjøres innen kort tid, for eksempel hans tidligere viktige stilling som prefekt for Dikasteriet for biskoper.

I sine kommentarer til Register den 18. mai uttrykte erkebiskop Nkea tillit til at Leo vil utvise en spesiell klokskap i sitt lederskap. Han ble kjent med den fremtidige paven i fjor, da han tilbrakte to uker ved samme diskusjonsbord som daværende kardinal Robert Prevost under synoden om synodalitet i Paul VI-hallen, og han roste den nye paven som en «svært ydmyk mann, full av visdom».

«En av tingene som gjorde inntrykk på meg under synoden ved vårt lille bord var hans evne til å lytte,» sa erkebiskop Nkea, og la til at han ba om at pave Leos pontifikat «vil hjelpe oss til virkelig å se oss selv som én hellig, katolsk og apostolisk kirke».