Pavens katekese om den samaritanske kvinnen: «Jesus møter oss der vi minst venter det»

Av Pål Johannes Nes, 26. mars 2025

På grunn av pave Frans’ helsetilstand ble det heller ikke denne onsdagen avholdt generell audiens i Vatikanet, men pavens katekese ble likevel publisert som en skriftlig refleksjon. Denne uken, 26. mars 2025, fokuserer Den hellige far på Jesu møte med den samaritanske kvinnen, som del av katekeserekken «Jesus Kristus – vårt håp», i forbindelse med Jubelåret 2025.

I sin refleksjon trekker paven frem hvordan Jesus velger et uventet møtepunkt med kvinnen ved brønnen midt på dagen – en tid hun hadde valgt nettopp for å unngå kontakt med andre. Jesus viser oss at Han møter oss i situasjoner hvor vi minst venter det, nettopp for å gi håp til mennesker som føler seg dømt eller isolert. Pavens refleksjon minner oss om at Jesus bevisst valgte denne uvanlige ruten gjennom Samaria, selv om den var upraktisk og risikofylt på grunn av spenningene mellom jøder og samaritanere.

– «Gi meg å drikke!» sier Jesus til kvinnen (Joh 4,7). Pavens refleksjon understreker at Jesu tørst går langt utover den fysiske tørsten. Med henvisning til den hellige Augustin påpeker paven at det er kvinnen selv og hennes tro Jesus egentlig tørster etter. Jesus åpner dialogen med henne ved å vise en menneskelig svakhet, nettopp for å få henne til å føle seg trygg og sett. Denne dynamikken minner oss om hvordan Gud nærmer seg hver enkelt av oss med mildhet og respekt for vår sårbarhet.

I refleksjonen skriver paven også hvordan samtalen mellom Jesus og kvinnen avdekker hennes kompliserte og smertefulle livshistorie, hvor hun har hatt fem ektemenn, og nå lever med en sjette mann. Paven fremhever at det symbolsk peker mot den syvende mann, Kristus selv, som alene kan tilfredsstille menneskets dypeste lengsel etter kjærlighet og aksept. Idet kvinnen erkjenner Jesu identitet som Messias, legges hennes fortidens byrder ned, og hun opplever en fornyet frihet.

Pave Frans minner oss om at kvinnen, idet hun innser at hun er sett, forstått og tilgitt, straks deler denne erfaringen med andre. Hennes møte med Jesus blir utgangspunktet for hennes evangelisering, en påminnelse om at ekte misjon alltid begynner med erfaringen av personlig nåde og kjærlighet. Paven oppfordrer derfor også oss til å legge våre egne byrder ved Herrens føtter, slik at vi med fornyet styrke kan forkynne Evangeliet til verden rundt oss.