10 viktige ting å vite om askeonsdag

Av Diego López Marina, 5. mars 2025

Askeonsdag markerer begynnelsen på fastetiden, en periode som er strukturert for å forberede seg åndelig til å gå sammen med Herren gjennom hans lidelse og feire hans oppstandelse påskesøndag. Her er 10 viktige ting å vite om askeonsdag og dens betydning.

1. Askeonsdag er den første dagen i fasten

Askeonsdag innleder de 40 dagene hvor Kirken kaller de troende til omvendelse og en reell forberedelse til å leve ut Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse.

Det romerske missalet, som fastsetter ritualet for askeonsdag, forklarer at Asken som brukes i messen, kommer fra palmegreiner som ble velsignet på palmesøndag året før. Asken velsignes på nytt under messen og påføres de troendes panne.

2. Bruken av aske har utviklet seg over tid

Tradisjonen med å plassere aske på botferdige strekker seg tilbake til oldkirken. Den gang drysset folk aske over hodet og stilte seg frem for menigheten i botdrakt for å motta forsoningens sakrament på skjærtorsdag. Fra 1000-tallet begynte Kirken i Roma å påføre aske på alle troende ved innledningen til fastetiden.

3. Asken minner oss om behovet for Guds barmhjertighet

Asken er et symbol. Dens betydning forklares i nr. 125 i Direktoriet for folkelig fromhet og liturgi, utgitt av Dikasteriet for gudstjeneste og sakramentsdisiplin:

“I den romerske ritus markeres begynnelsen på de 40 botdagene med det nøkterne symbolet aske, som brukes i liturgien på askeonsdag. Bruken av aske har sitt opphav i et gammelt ritual der omvendte syndere underkastet seg kanonisk bot. Det å motta aske symboliserer forgjengelighet og dødelighet, samt behovet for å bli forløst ved Guds barmhjertighet. Kirken har opprettholdt dette ritualet for å symbolisere den indre botsholdning alle døpte er kalt til i fastetiden.”

4. Asken har flere betydninger

Ordet “aske” viser til restene etter forbrenning og har en symbolsk betydning av død og forgjengelighet, men også ydmykhet og bot.

Asken minner den kristne om hans opprinnelse og endelikt: “Herren Gud formet mennesket av jord fra marken” (1 Mos 2,7) og “til jord skal du vende tilbake” (1 Mos 3,19).

5. Asken lages av palmegreiner brukt på palmesøndag

I henhold til Missale Romanum skal asken vanligvis lages av palmegrener fra forrige års palmesøndag.

Disse grenene brennes til fint pulver og blandes i enkelte tilfeller, som i USA, med vievann eller krismeolje for å lage en lett pasta.

6. Asken påføres i pannen etter prekenen

Asken påføres ved slutten av prekenen i messen. Lekfolk kan assistere presten. Asken påføres i pannen i form av et kors, mens presten/assistenten sier: “Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv” eller “Vend om og tro på evangeliet.”

Den som mottar asken, vender så tilbake til sin plass i stillhet for å meditere over ordene som ble sagt.

7. Aske kan deles ut uten messe

Hvis det ikke er prest til stede, kan askepåføring skje uten messe, men dette er ikke normen. I slike tilfeller anbefales det at utdelingen skjer i forbindelse med en ordets liturgi.

Det er viktig å huske at aske, som alle sakramentalier, kun kan velsignes av en prest eller diakon.

8. Også ikke-katolikker kan motta aske

Enhver kan motta dette sakramentalet, selv ikke-katolikker. Katekismen forklarer i nr. 1670:
“Sakramentalier meddeler ikke Den Hellige Ånds nåde på samme måte som sakramentene, men gjennom Kirkens bønn forbereder de oss på å motta nåde og hjelper oss til å samarbeide med den.”

9. Det er ikke obligatorisk å motta aske

Askeonsdag er ikke en pliktig helligdag, og det er derfor ikke påkrevd å motta aske. Likevel anbefales det alltid å delta i messen denne dagen.

10. Fast og abstinens er påbudt på askeonsdag

På askeonsdag er faste og abstinens obligatorisk, slik det også er på langfredag, for alle mellom 18 og 59 år. For dem utenfor denne aldersgruppen er det valgfritt. Den amerikanske bispekonferansen forklarer at “faste betyr å spise én fullstendig, kjøttfri måltid. Noe mat kan inntas ved de øvrige måltidene om nødvendig, men samlet sett skal det være mindre enn et fullt måltid. Drikke er tillatt til enhver tid, men fastføde skal ikke inntas mellom måltidene.”

Abstinens fra kjøtt gjelder fra 14-årsalderen. Alle fredager i fasten er påbudte abstinensdager. Dette gjelder også for årets øvrige fredager, men kan i enkelte land erstattes med en annen form for bot, som å be rosenkransen.

Denne artikkelen ble først publisert av ACI Prensa, endel av EWTN News. Den er oversatt og tilpasset av EWTN Norge