Kort forklart:

Fem år etter kirkestengningen: Hva har Kirken lært?

• Kirkene stengt, troen levde videre – Pandemien tvang troende til å finne nye måter å praktisere sin tro.
• Nestekjærlighet i praksis – Prester og frivillige hjalp de svakeste i samfunnet gjennom matutdeling og omsorg.
• Digital tro – Digitale messer ble et viktig redskap, men erfaringen viste at fellesskapet ikke kan erstattes.
• Pavens sterke budskap – Pave Frans oppfordret til refleksjon: Hva er viktigst i livet og troen?

Fem år etter kirkestengningen under pandemien: Hva har Kirken lært?

«Fem år senere fremstår minnene fra pandemien nesten uvirkelige.»

Av Veronica Giacometti, 12. mars 2025

«Fem år etter pandemien virker minnene nesten uvirkelige. Vi husker tydelig dagene med fullstendig nedstengning, tomme gater og tvungen isolasjon. Først fremstod pausen fra daglige rutiner som en mulighet til å senke tempoet, men snart viste virkeligheten seg i all sin alvorlige kraft.»

Slik beskriver pater Vincenzo Guastella, ansvarlig for ungdomspastoralt arbeid i Ragusa bispedømme, perioden i et intervju med ACI Stampa. Mange av oss husker fortsatt godt den tiden da frykten og forvirringen preget samfunnet, og tiltakene var så strenge at kirkene måtte stenge og alle feiringer, også begravelser, ble avlyst for å stoppe smitten.

Den italienske bispekonferansens dekret fra 8. mars 2020 uttalte tydelig: «Regjeringens dekret, gyldig fra i dag, suspenderer alle seremonier – både sivile og religiøse, inkludert begravelser – frem til fredag 3. april over hele landet.» Dette innebar også messer og begravelser, noe som var smertefullt for både biskoper, prester og troende, men nødvendig for å beskytte folkehelsen.

Roma bispedømme var først ut med kirkestenging 12. mars 2020. «Tilgangen for de troende til alle kirker i bispedømmet Roma stenges fram til fredag 3. april 2020,» lød dekretet signert av daværende kardinalvikar Angelo De Donatis. De troende ble fritatt fra søndagsplikten.

For Kirken var dette en tid med sterk uro, samtidig som smitte og dødsfall økte dramatisk. Tiltakene for å redusere sosial kontakt var nødvendige.

Likevel fant Kirken og katolske organisasjoner nye måter å uttrykke nestekjærlighet på. Pater Vincenzo forteller: «Smitten økte, sykehusene fyltes opp, venner og familiemedlemmer ble syke – noen døde dessverre. Jeg var diakon og tjenestegjorde i Sacro Cuore-menigheten i Ragusa. Et av mine sterkeste minner er utdelingen av mat og nødvendige varer til dem som ikke kunne klare seg selv. Frykten for smitte var reell, men vi stanset aldri. Å dele ut mat, kjøre gjennom tomme gater og møte ensomme og redde mennesker ga oss en viktig livslærdom. I disse øyeblikkene fikk den kristne nestekjærligheten en ny, dyp mening. Digitale messer var viktige, men enda viktigere var det at bønnen ble omsatt i konkrete handlinger.»

Også Klarissene i Fara in Sabina fant nye veier i denne tiden: «Vi følte rastløshet, frustrasjon og sinne, og opplevde også en åndelig prøvelse. Plutselig stoppet den travle hverdagen. Tiden ble vår venn, og vi fikk mulighet til å ordne opp i sjelen.» Søstrene opprettet en telefonlinje hvor mennesker kunne ringe inn for samtale og trøst.

Pave Frans understreket alvoret under morgenmessene i Santa Marta: «Vi ber for alle som døde under pandemien. De døde alene, uten sine nærmeste, ofte uten begravelse. Må Herren ta imot dem i sin herlighet,» sa paven i sin preken 5. mai 2020.

Uforglemmelig var også pavens ekstraordinære bønn 27. mars 2020: «I flere uker har mørket falt over oss, med stillhet og fortvilelse som lammer alt. Vi ble overrasket av en voldsom storm, som disiplene i evangeliet. Vi oppdaget at vi alle sitter i samme båt, skjøre og forvirrede, men samtidig viktige og nødvendige, kalt til å ro sammen og trøste hverandre.»

Paven avsluttet med ordene: «Dette er ikke tiden for Din dom, Herre, men for vår egen dom. Det er tiden for å skille mellom det viktige og det som forgår. Tiden er inne for å vende kursen mot Deg og mot vår neste.»

Denne saken ble først publisert av ACI Stampa, endel av EWTN News. Den er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.