Biskop Erik Varden: «Vår trofasthet må være rotfestet i Guds egen»

Av Pål Johannes Nes, 30. mars 2025

Under en messe i klosteret Saint Michel de Kergonan 29. mars, prekte biskop Erik Varden på tampen av en retrett for søstrene, og på terskelen til Laetare-søndagen – en dag kjent for å formidle glede midt i fastetiden. Anledningen var benediktinernonnenes fornyelse av sine løfter.

Biskopen reflekterte over betydningen av trofasthet og utholdenhet i det monastiske livet, og han understreket hvor avgjørende det er å forankre vår lojalitet og hengivenhet i Guds uendelige troskap.

Med utgangspunkt i Hoseas bok (6,1–6) og Lukas-evangeliet (18,9–14) advarte biskop Varden mot overfladisk troskap, beskrevet som en «morgentåke som raskt forsvinner». I stedet oppfordret han nonnene til å etablere en dyp og varig trofasthet:

«Vi må rotfeste oss som trær, som de majestetiske bretonske bøkene, som står stødig gjennom årstidene og symboliserer stabilitet og styrke. Slik vil vår velpleide troskap speile Guds troskap, som er like vidstrakt som havet,» sa biskopen.

Han forklarte at Benediktiner-livet ikke handler om å bekjempe vår natur, men om å ordne den slik at den kan bære åndelig frukt som kjærlighet, ydmykhet, barmhjertighet og trofasthet mot Gud og mennesker. «Asketens mål er ikke å fornekte naturen, men å føre den til sin sanne blomstring,» understreket han.

Biskop Varden fremhevet spesielt at fornyelsen av løftene er en høytidelig og inderlig handling:

«Hvilken storhet ligger det ikke i et Ja, gitt helt til døden, uttalt fra et udelt og enkelt hjerte! Vårt løfte gis én gang for alle, den dagen vi avlegger våre løfter, og det står fast uavhengig av om vi fornyer det eller ikke. Denne fornyelsen er ikke av juridisk art, men handler om å blåse nytt liv i flammen fra vår første kjærlighet, slik at den brenner klarere og lyser opp veien for våre medvandrere, fra dagens behov og fram til Faderens trygge havn.»

Avslutningsvis uttrykte biskop Varden håp om at nonnenes «radikale troskap» ville være en stadig dypere kilde til glede for dem selv, samtidig som den gir trøst til Kirken og gleder Guds hjerte.