...Skip to content

Hvorfor feires ikke helgener i den stille uke?

Kirken feirer ikke helgener i Den stille uke fordi hele uken er viet Jesu lidelse og oppstandelse – påskemysteriet. Liturgiske regler gir derfor ikke rom for helgenminnedager i denne hellige tiden.
Ingen helgenfester i Den stille uke – Kirken fokuserer på Kristi lidelse og oppstandelse. Foto: Canva.
Derfor feirer ikke Kirken helgener i Den stille uke. Foto: Canva

Hvorfor feires ikke helgener i den stille uke?

Hvorfor feires ikke helgener i den stille uke? Fordi Kirken setter Jesu lidelse, død og oppstandelse i sentrum i denne hellige uken. På grunn av dette liturgiske fokuset, er helgenfeiringer ikke tillatt i denne perioden.

Av Abel Camasca, 14. april 2025

I Den stille uke, også kjent som den hellige uke, finnes det spesifikke liturgiske bestemmelser for feiringen av helgener og salige i Den katolske kirke: I disse dagene feires det ingen av dem. Hvorfor er det slik? Her får du forklaringen.

Ifølge den spanske bispekonferansen (CEE) minnes vi i Den stille uke «hendelsene knyttet til Kristi lidelse, død, gravlegging og oppstandelse, som utgjør påskemysteriet – selve sentrum i Herrens liv og sentrum for den kristne tro».

Liturgiske feiringer i Kirken har forskjellige grader av viktighet. Ifølge de universelle normene for det liturgiske året deles feiringene inn i høytider (solemniteter), fester og minnedager (obligatoriske eller valgfrie).

I henhold til kalenderen til nettstedet katolsk.no er palmesøndag, skjærtorsdag (Herrens nattverd), langfredag (Herrens lidelse) og påskeaften høytider (solemniteter). Disse har derfor forrang fremfor alle andre feiringer.

For ukens øvrige dager presiserer de universelle normene at «ukedagene i Den stille uke, fra og med mandag til og med torsdag, har forrang fremfor enhver annen feiring».

Fordi denne uken er så sentral i Kirkeåret, gir den spanske bispekonferansen i sin liturgiske og pastorale kalender 2023–2024 ytterligere tydelige instrukser. Der understrekes det at «det ikke er tillatt med noen form for minnedag, ikke engang i form av en enkel markering».

Denne retningslinjen fra de spanske biskopene, som også deles av flere andre bispekonferanser, bygger på Generell instruks for det romerske missalet. I punkt 355a, som omhandler valgfrie minnedager, finner vi en mer teknisk formulering:

«…unntatt på askeonsdag og ukedagene i den stille uke, feires messen for den aktuelle liturgiske dag; fra en valgfri minnedag som eventuelt står i den generelle kalenderen, kan man imidlertid bruke dagens kollektbønn, såfremt det ikke dreier seg om askeonsdag eller en ukedag i den stille uke,» presiseres det i instruksen.

Dermed står hver eneste dag i den stille uke over enhver annen høytid, fest eller minnedag for helgener og salige, og disse kan ikke feires i dette tidsrommet.

I Norge feires også påskeoktaven i uken etter påskedag frem til Miskunnsøndag. I denne uken feires heller ikke helgener.

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

9 ting å vite om Fátima 

Fátima-åpenbaringen 1917 berørte verden med sitt budskap om omvendelse og fred. Lær mer om visjonene, mysteriene og konsekvensene av denne enestående hendelsen i kirkens moderne historie.

Mer nyheter

Bidrag etter emne