Homo Castus – Om kyskhet

Av sr. Anne Bente Hadland

Vi trenger en sunn revolusjon når det gjelder seksualitet, sa biskop Erik Varden i forbindelse med lanseringen av boken «Homo Castus – om kyskhet», på norsk. Boken hans er ment å hjelpe oss dit. 

Mitt spørsmål da jeg leste den engelske versjonen av boken, var: «Skriver han noe nytt om kyskhet, tro?» Gjennom snart 40 år i kloster – en stor del av tiden også som novisemester – har jeg lyttet til foredrag og lest ikke få bøker om emnet. Både med psykologiske og åndelige tilnærminger – neste alle med det som utgangspunkt at de skal gjøre dette nærmest ubegripelige begripelig. For hvilken verdi har nå kyskhet og sølibat i vår verden i vår tid? Hvordan kan det gjøres begripelig, ja, “relevant”, for vår tids mennesker? 

Biskop Erik vil sette kyskheten fri; fri fra alle slags falske assosiasjoner og fordommer, og vise at det er en berikende kilde til frihet i menneskers liv – fri i forhold til det gode, fri til å prioritere rett, til å få orden på livene våre.

Temaet angripes fra overraskende vinkler. Det er et språklig prosjekt. Biskop Erik beholder de gamle ordene, søker deres røtter, opprinnelige betydning. Jo mer han innså rikdommen i begrepet, jo mer interesserte han seg for det. Han vil tegne opp den kristne kyskhet på nytt, og det er tydelig at behovet finnes; boken er oversatt til ti språk allerede.

Ordet har ikke direkte med seksualmoral å gjøre, men med integritet. Å være integer, å være hel, forene de ulike elementene som utgjør et menneske – Det er en dypere form for helhet og integritet, hvor sanser og lidenskaper er orientert mot Gud.

I en tid preget av ubegrenset frihet rundt seksualitet, ser han på kyskhet som en vei til et helt og helhetlig liv.

På et tidlig tidspunkt tenkte han seg kyskheten som en ikke gjøren, en ikke laden, et negativt aspekt, men oppdaget at det var noe helt annet enn fornektelse og undertrykkelse av naturlige drifter. Kyskhet dreier seg om å bekrefte og orientere seksualiteten til å bli en kraft til det gode. Og kyskhet handler dessuten om mye mer enn seksualitet. Det handler om å integrere personligheten til et harmonisk hele, skriver han.

For å bruke et bilde fra boken: «Menneskelig seksualitet trenger en underliggende struktur for at den kan vokse, blomstre og bære frukt – langt på vei slik en klatrerose trenger et espalier for å klatre og spre seg.» (s. 13) Mangler strukturene faller den til jorden uten å ha fått utvikle og utfolde hele sin skjønnhet.

Det dreier seg om å bringe drivkraften, driftene inn i Guds orden – lære oss å prioritere rett i forhold til det høyeste gode – Det gjelder så klart forholdet til andre mennesker, men, slår det meg, også til naturen, til konsum, til alt vi har en tendens til å overforbruke.

Sjelden har en bok vært mer betimelig, skrev jeg i notatene mine da jeg leste boken. Biskop Erik er kjempelærd, som vi vet, med en sjelden oversikt og innsikt. Denne boken bærer preg av det, og den har et befriende budskap: Vi modnes gjennom kaos.

 «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse», sier Herren (Luk 5,32). Parafrasert blir det: «Jeg er ikke kommet for å kalle dem som uansett går den rette vei (for de vet hvor de går); jeg er sendt til dem som har gått feil. Jeg kaller på dem ved å tilby dem metanoia, et nytt syn på virkeligheten.»

Biskop Erik refererer til helgenenes liv; hvordan de gang på gang ble ledet tilbake til Guds veier etter at Gud har tillatt dem å leve «uordnet» i lange perioder. Som om «vi alle må ha vårt eget skreddersydde eksodus fra Egypt … forlenget av stadige opprør, forsinkelser og misforståelser». Men også disse spiller en rolle i Guds forsyn. De skal lære oss noe.

Selve bunnlinjen er: Er jeg villig til å konfrontere og identifisere det uordnete i meg? Og er jeg – med det som utgangspunkt – villig til å la Guds kall ordne og omdanne meg? (s. 91-92).

Erik Varden: HOMO CASTUS – om kyskhet, St. Olav forlag 2024