Om biskoper, kvinner og Gyrid Gunnes
Av sr Anne Bente Hadland, 30. januar 2025
Gyrid Gunnes utløste en storm av protester da hun i et provoserende innlegg i Vårt land anklaget Den katolske kirke for “kjønnet rasisme” og “kjønnsapartheid”. Hun kritiserte Vårt lands “hyggelige” dekning av bispevielsen; ingen hadde kommet på å stille spørsmål ved om biskop Fredrik Hansen nå virkelig var den beste egnede kandidaten, for verken kvinner eller skeive var medregnet! Og hun er rasende på katolske kvinners vegne.
Nå er vi flere av nevnte kategori som betakker seg for Gunnes’ solidaritet. Vi er svært mange som befinner oss vel som kvinner i Den katolske kirke og som erfarer at våre talenter blir brukt til fulle. Det nytter ikke å stå utenfor å rope, som Eivor Oftestad sa; vil du reformere Kirken må du gjøre det på Kirkens egne premisser.
Gunnes’ innlegg avstedkom flere velartikulerte reaksjoner, på facebook, i Vårt land også i Dagsnytt18. Magdalene Thomassen, Olav Rune Ekeland Bastrup, Mariann Fourny, Eivor Oftestad i Dagsnytt18, og sikkert flere.
To ting som Gunnes hevdet må imidlertid kommenteres. I diskusjonen med Eivor O. sa hun at Kirken er i stand til å endre seg, med henvisning til at pave Frans nå tillater velsignelse av homofile parforhold. Men det stemmer ikke. Riktignok er det mange som tolker Fiducia Supplicans slik; dokumentet som kom før jul i 2023, og som kardinal Fernandez i ettertid har brukt uker og måneder av sitt liv på å presisere. Alle kan motta velsignelser, også homofile, men ikke parforholdene. (Les artikkelen på ewtn.no om Fiducia Supplicans ett år etter.) Det andre hun sa var at hun hadde deltatt ved ordinasjon av katolske kvinner. Det betviles ikke, men uansett blir ikke disse kvinnene katolske prester selv om en gyldig viet biskop har gjennomført ordinasjonsritualet. Det har vært flere slike stunts både i USA og Europa, men biskoper som urettmessig meddeler ordinasjonen til kandidater som ikke er godkjent av kirken, stiller seg utenfor det kirkelige fellesskap. Det samme gjelder de kvinnene som mottar ordinasjonen. Ordinasjonen er verken lovlig eller gyldig, og kvinnene er ikke prester i katolsk forstand. Resultatet er ekskommunikasjon.
Tilbake til vår nye biskop. Jeg kan betrygge Gyrid Gunnes om at dersom noen hadde spurt meg om hvem jeg anså som best egnet til å overta roret etter biskop Eidsvig, så ville jeg pekt på nettopp Fredrik Hansen, og det av mange og gode grunner. Han har de egenskaper og forutsetninger som skal til for å gå inn i kanskje den mest utakknemlige og krevende “jobb” som finnes i Den katolske kirke; å være hyrde for en svært sammensatt og sprikende hjord og skyteskive for alt som er galt. Og han har en dyp tro. I Vårt land er det nå andre som ytrer seg – sistemann ut sammenligner med DNKs nye biskop i Oslo, Sunniva, og tror ikke han kan bli på fornavn med biskop Fredrik, men hvorfor skulle han nå egentlig det?
La oss takke Gud for biskop Fredrik, be for ham og for alle som bærer ansvar i Kirken.