Kunstig intelligens krever katolsk ansvar

Pave Leo XIV ønsker å gjøre det hans navnebror Leo XIII gjorde under industrirevolusjonen: formulere en katolsk respons på en ny samfunnsorden. Med utgangspunkt i sosiallæren tar Den hellige far nå til orde for en etisk og ansvarlig håndtering av kunstig intelligens, som han kaller en av vår tids største utfordringer.

Av Paul James Macrae, kommentar 11. juni 2025

ANALYSE: Det kan virke som om Den hellige far har langt mer presserende utfordringer. Likevel innebærer revolusjonen innen kunstig intelligens store sosiale utfordringer for Kirken.

Da pave Leo XIV forklarte hvorfor han valgte nettopp dette navnet, gjorde han det til minne om pave Leo XIII, den store paven som publiserte encyklikaen Rerum Novarum («Om kapital og arbeid»). Denne encyklikaen tok opp arbeiderklassens vanskelige situasjon under den industrielle revolusjonen. I dokumentet fremmet Leo XIII en kristen løsning som skilte seg fra både kapitalisme og sosialisme.

Leo XIV valgte imidlertid ikke navnet bare for å ære sin forgjenger. Han ønsker å gjøre det Leo XIII gjorde med Rerum Novarum: å ta opp revolusjonen som preger vår egen tid.

Under et møte med journalister 12. mai tok Den hellige far uttrykkelig opp temaet:

– Når jeg ser på hvordan teknologien utvikler seg, blir dette oppdraget stadig viktigere, sa paven. – Jeg tenker særlig på kunstig intelligens, med dens enorme potensial, men som likevel krever ansvar og god dømmekraft for å sikre at den brukes til alles beste, slik at hele menneskeheten kan dra nytte av den. Dette ansvaret angår alle, i samsvar med alder og rolle i samfunnet.

Etter hvert som bransjen har vokst kraftig de siste årene, strever regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner med hvordan de skal håndtere spørsmålet. Den tidligere amerikanske diplomaten Alberto Fernandez har omtalt KI som én av «revolusjonens fire ryttere» pave Leo XIV står overfor.

På overflaten kan det virke underlig at den nye paven tidlig viser så stor interesse for temaet. Han må allerede håndtere krigene i Ukraina og Midtøsten, omfattende kristenforfølgelse i Afrika, ettervirkningene av overgrepssakene, arven etter pave Frans, og et vestlig samfunn stadig mer desillusjonert av globalisering.

Men Den katolske kirke har ikke bare bidratt betydelig til debatten rundt KI; kunstig intelligens skaper også alvorlige utfordringer for Kirken selv – særlig med tanke på Kirkens sosiallære, som Leo XIV har fremhevet.

Kirken har lenge fulgt utviklingen innen kunstig intelligens nøye og tatt aktive skritt for å forstå denne dynamikken.

Allerede i 2007 advarte pave Benedikt XVI vitenskapelige miljøer om risikoene ved kunstig intelligens. Siden den gang har Vatikanet arrangert eller deltatt i flere konferanser om emnet. Tidligere i år publiserte pave Frans Antiqua et Nova, det første pavelige dokumentet som adresserer kunstig intelligens. Dokumentet gir en generell oversikt over temaet og potensielle risikoer, men tilbyr ingen omfattende løsninger. Denne oppgaven blir nå Leo XIVs ansvar. Denne uken kom også de amerikanske biskopene med et innlegg i debatten.

Antiqua et Nova identifiserer ti områder der kunstig intelligens må diskuteres nøye. Basert på pavens kommentarer og hans valg av navn, er det klart at Leo XIV er særlig opptatt av hvordan KI påvirker arbeidslivet.

Kunstig intelligens inngår her i en større trend mot automatisering og mekanisering, som allerede har erstattet mange jobber som tidligere ble utført av mennesker. På en konferanse arrangert av Vatikanet i oktober advarte Anthony Granado, assisterende generalsekretær for den amerikanske katolske bispekonferansen, ifølge et artikkelsammendrag:

– Ukontrollert utvikling av KI kan true menneskeverdet ved å erstatte store deler av arbeidsstyrken uten å tilby noen form for sikkerhetsnett for dem som mister jobbene sine.

En rapport fra Goldman Sachs understreker alvoret ved å anslå at KI potensielt kan erstatte opptil 300 millioner jobber innen både manuelle og administrative felt.

Hvordan skjer dette? Forrige måned introduserte Amazon roboten «Vulcan», utstyrt med KI-baserte sensorer som lar maskinen håndtere om lag 75 prosent av selskapets én million lagerartikler med presisjon og riktig grep. Roboten kan arbeide opptil 20 timer i strekk, noe som truer arbeidsplassene til lagerarbeidere som allerede har hatt konflikter med selskapet. En lignende utfordring finnes med selvkjørende lastebiler, som fortsatt er på et tidlig stadium, men potensielt kan få store konsekvenser for lastebilsjåfører.

Fagforeningene slår allerede alarm. Den amerikanske fagforeningen AFL-CIO advarer om at dersom kunstig intelligens (KI) får utvikle seg ukontrollert, vil det føre til økende økonomisk ulikhet, innskrenkede rettigheter og en svekkelse av demokratiet. Denne advarselen er i tråd med budskapet i Antiqua et Nova, som fastslår: «Hvis KI brukes til å erstatte menneskelige arbeidere fremfor å utfylle dem, vil dette medføre en betydelig risiko for uforholdsmessige fordeler for noen få, på bekostning av at mange blir fattige.»

Fransiskanerpresten Paolo Benanti, professor ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma og en av Kirkens fremste eksperter på KI, sier:

– Det vi ser nå er ikke en «kanarifugl i kullgruven», men snarere en gribb som prøver å livnære seg på restene våre.

Pater Benanti, som er rådgiver i Vatikanet, den italienske regjeringen og FN i KI-spørsmål, advarer om at uten riktige reguleringer kan kunstig intelligens forverre den allerede store økonomiske ulikheten globalt.

Innen kontoryrker, som kundeservice, tar bedrifter allerede i bruk KI-drevne chatbots som første kontaktpunkt for å bistå kunder med å løse problemer. KI benyttes også innenfor skriving, hvor ChatGPT nå kan produsere detaljerte tekstutkast basert på korte instruksjoner. I fremtiden vil slike verktøy trolig kunne levere komplette manuskriptforslag. Bekymringene rundt bruken av KI var en vesentlig årsak til manusforfatternes streik i Hollywood i 2023. Streiken endte med en avtale som forhindret at KI kunne krediteres som manusforfatter, brukes som kildemateriale eller redusere forfatteres kreditering, med ny vurdering satt til 2026.

I en ironisk vending har KI, som er et produkt av dataviternes arbeid, nå ført til at mange datavitere selv mister jobbene sine. KI-selskaper gikk fra rekordhøye 3000 månedlige nyansettelser i 2020 til nær null i 2024. Microsoft opplyste nylig at omtrent 30 prosent av deres kode nå skrives av KI, noe som bidro til at tusenvis av ansatte mistet jobbene sine i 2024. Selskapet annonserte nylig at ytterligere 6000 ansatte (3 prosent av arbeidsstyrken) vil bli sagt opp.

Selv om KI ikke innebærer den dramatiske fysiske endringen som fulgte den industrielle revolusjonen med overgangen fra landbrukssamfunn til bysamfunn, kan teknologien føre til enda dypere endringer i menneskesamfunnet. Det er fortsatt tidlig å avgjøre nøyaktig hvordan pave Leo XIV vil respondere, men han har allerede mottatt ros i sekulære medier for sine tidlige uttalelser. Hans tidlige kommentarer viser at han er fullt klar over utfordringene KI representerer, og at han planlegger en helhetlig sosial og teologisk respons på denne nye samfunnsendringen.