De hellige Perpetua og Felicitas – Troens martyrer fra Kartago

Av Pål Johannes Nes, 7. mars 2025

De hellige Perpetua og Felicitas av Kartago og deres ledsagere var kristne martyrer som døde i år 203 under keiser Septimus Severus’ harde forfølgelser. Perpetua var en ung adelskvinne, rundt 22 år gammel, født i en innflytelsesrik familie i Kartago, Nord-Afrika. Hennes far var hedning og svært imot hennes kristne tro, mens moren var en trofast kristen. Perpetua hadde nylig blitt mor til en liten sønn da hun ble arrestert sammen med flere andre kristne.

Felicitas var Perpetuas slave, jevnaldrende og gravid i åttende måned da de ble fengslet. Begge kvinnene var katekumener og forberedte seg på dåpen, da de ble tatt til fange sammen med flere andre kristne, inkludert Felicitas’ mann Revocatus og deres kateket Saturus.

I fengselet led de stor fysisk og psykisk smerte. Perpetua skrev ned sine opplevelser og visjoner i en dagbok som har gitt oss et unikt innblikk i hennes tanker og tro. Hun skrev blant annet: «Jeg kan ikke kalles noe annet enn det jeg er – en kristen.» Hun fortalte om en gripende visjon der hun klatret opp en stige til himmelen, som ga henne styrke til å holde fast ved troen til tross for sterke oppfordringer fra faren til å gi avkall på kristendommen av hensyn til sin familie og sitt barn.

Felicitas var bekymret for at hun ikke ville kunne lide martyrdøden samtidig med Perpetua, ettersom romersk lov ikke tillot henrettelse av gravide kvinner. Mirakuløst fødte hun sitt barn en måned for tidlig, og barnet ble adoptert i hemmelighet av trosfeller. Begge kvinnene møtte deretter døden sammen med stor motstandskraft.

De ble dømt til å dø på arenaen under spillene arrangert til ære for keiserens sønn Geta. Mennene ble først angrepet av ville dyr som leoparder, bjørner og villsvin, mens kvinnene ble utsatt for en vill ku, noe som var spesielt nedverdigende. Selv etter angrepene fra dyrene overlevde de, og ble til slutt drept med sverd. Perpetua viste stor åndelig styrke helt til siste stund, da hun selv hjalp bøddelen med å fullføre henrettelsen.

Fortellingen om disse martyrene ble raskt kjent og dypt beundret i hele den tidlige kristne kirken. Allerede på 300-tallet ble beretningen om deres martyrdød lest opp i kirkene i Nord-Afrika, og den har siden blitt regnet blant de mest autentiske og gripende martyriumsfortellinger fra den tidlige kristendommen. Perpetua og Felicitas er inkludert blant de hellige kvinner som nevnes i Den romerske kanon (Eukaristisk bønn I), og deres minnedag feires den 7. mars. Deres trofaste vitnesbyrd fortsetter å inspirere kristne over hele verden.