Påskenattens liturgi: Kristi seier over mørket og død

Påskenattens liturgi i Den katolske kirke er en mektig og symbolrik nattfeiring som markerer overgangen fra død til liv. Gjennom lys, ord, dåp og eukaristi forkynnes håpet om oppstandelsen – og hele menigheten trer inn i nattens mysterium med tente lys og fornyet tro.

Av Pål Johannes Nes, 19. april 2025

Påskenatt er ifølge eldgammel tradisjon en våkenatt for Herren. Menigheten samles med tente lys, i trofast forventning, slik Evangeliet sier (jf. Luk 12,35–37): «La lampene være tent … salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer.» Dette er Kirkens viktigste og mest høytidelige gudstjeneste, feiret én gang hvert år fra nattens frembrudd til daggry påskemorgen.

Første del: Lysets seremoni – Kristi lys overvinner mørket

Påskenatten begynner utenfor kirken, hvor en ny ild velsignes som et bilde på Kristi oppstandelse. Presten hilser menigheten: «I denne hellige natt, da vår Herre Jesus Kristus gikk over fra døden til livet, innbyr Kirken sine barn over hele jorden til å våke og be.»

Påskelyset, symbolet på Kristus som «verdens lys» (Joh 8,12), tennes fra den nye ilden. Presten risser korsets tegn inn i påskelyset, sammen med de greske bokstavene Alfa og Omega og det inneværende årstall, mens han sier: «Kristus i går og i dag, begynnelsen og enden, Alfa og Omega. Ham tilhører tid og evighet.» Deretter settes fem røkelseskorn inn i påskelyset, som symboliserer Kristi fem sår fra korsfestelsen, mens presten sier: «Ved sine hellige sår som vi ærer, verne og bevare oss Kristus, Herren.»

Lyset bæres deretter inn i kirken mens diakonen eller presten tre ganger proklamerer: «Kristi lys» og menigheten svarer hver gang med glede: «Gud være lovet!» Fra dette ene lyset blir alle lysene i menigheten tent, og kirken fylles gradvis med lys som symbol på at Kristus overvinner verdens mørke.

Den store påskelovsangen Exsultet synges høytidelig. Exsultet er en vakker og poetisk lovsang som uttrykker Kirkens jubel og takk over Kristi seier. Lovsangen priser nattens mysterium og sier blant annet: «Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende stod opp fra de døde. Å, salige natt som alene fikk tiden og timen å kjenne da Kristus stod opp fra de døde.» Exsultet hyller lyset som bryter gjennom natten og Kristi oppstandelse som sentrum for vår tro og frelse.

Andre del: Ordets liturgi – Guds løfter og trofasthet

Menigheten setter seg, og vi lytter til en rekke lesninger fra Bibelen som viser hvordan Gud har ledet sitt folk frem til frelsen i Kristus. Lesningene begynner i Det gamle testamente og leder oss videre til Det nye testamente. Etter hver lesning følger en responsoriesalme og en bønn, som utdyper og understreker budskapet i teksten.

I lesningen om skapelsen hører vi hvordan Gud så på det skapte: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt» (1 Mos 1,31). Responsoriesalmen fra Salme 104 svarer med jubel: «Herre, min Gud, hvor du er stor! I høyhet og herlighet har du kledd deg.» I bønnen som følger ber vi: «La ditt folk, som du har gjenløst, se din gjernings kraft, ikke bare i skapelsen i tidenes opphav, men enda mer i din Sønns, vårt Påskelams offergjerning.»

Videre hører vi historien om Abraham, som i tro var villig til å ofre sin sønn Isak. Gud stanser ham og lover: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet, fordi du lød mitt ord» (1 Mos 22,18). Responsoriesalmen lyder: «Vern meg, min Gud, jeg håper på deg» (Salme 16). I bønnen ber vi Gud hjelpe oss å være trofaste mot hans kall, slik Abraham var.

Lesningen fra Israels utgang fra Egypt forteller hvordan Gud frigjorde sitt folk ved å dele Rødehavet. Dette viser Guds frelsende makt, og responsoriesalmen feirer med ordene: «Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet» (2 Mos 15). Bønnen etter denne lesningen minner oss om at vi også er kalt til frihet gjennom dåpen.

Når lesningene fra det gamle testamentet er ferdige, synges Gloria («Ære være Gud i det høyeste») igjen. Dette øyeblikket er et av messens absolutte høydepunkter. Orgelet spiller igjen etter stillheten i fastetiden, alterlysene tennes, ministranter ringer med klokker, og hele kirken fylles med jubel. Alt for å understreke det store budskapet: Kristus er oppstanden!

Videre hører vi fra Det nye testamente apostelen Paulus forklare dåpens betydning: «Vi som er blitt viet til Kristus gjennom dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den. Ved dåpen er vi altså døde og blitt begravet sammen med ham, for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse, på samme måte som Kristus ved Faderens herlighet ble oppreist fra de døde» (Rom 6,3–4).

Når lesningen fra Romerbrevet er ferdig, reiser menigheten seg, og presten intonerer høytidelig Halleluja tre ganger, litt høyere for hver gang. Menigheten svarer hver gang.

Når evangeliet forkynnes (Luk 24,1–12), hører vi englenes ord til kvinnene ved graven: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstanden!»

Tredje del: Dåpens liturgi – Det nye livet i Kristus

Ved døpefonten velsignes vannet med ordene: «La dette vann formidle Kristi nåde, så mennesket, skapt i ditt bilde, kan befris fra det gamle menneskets urenheter, og oppstå ved vann og Den Hellige Ånd.» Presten dypper påskelyset tre ganger ned i vannet mens han sier: «Herre, la Den Hellige Ånds kraft gjennom Kristus, din Sønn, stige ned i dette vann.» Dette symboliserer Kristi død, begravelse og oppstandelse.

Påskenatt er den tradisjonelle dåpsnatten. Denne natten døpes nye medlemmer inn i Kirken. Det er gledelig å se en økning i antallet som velger å motta dåpen nettopp på påskenatten, noe som minner oss om det nye liv og den nye begynnelse som Kristi oppstandelse tilbyr alle troende.

Hele menigheten fornyer deretter sine dåpsløfter. Presten spør: «Forsaker dere djevelen? Tror dere på Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd?» Og menigheten svarer samlet og tydelig: «Ja, jeg tror!». Deretter stenker presten migheten med vievannet, som minner oss alle om vår egen dåp og vårt kall til et liv i tro og hellighet.

Fjerde del: Eukaristiens liturgi – Kristi nærvær

Påskefeiringens høydepunkt er eukaristien, hvor vi feirer at Kristus, som beseiret døden, nå er til stede blant oss i brødets og vinens skikkelse. Dette måltidet er en forsmak på den evige festen i himmelen. De nydøpte mottar her sin første hellige kommunion sammen med menigheten, og deltar for første gang fullt ut i Kirkens liv og fellesskap.

Påskenattens liturgi er derfor en natt fylt med håp og glede. Den viser oss at Kristus har vunnet seieren over synd og død, og kaller oss til et liv preget av tro, håp og kjærlighet. Gjennom denne feiringen styrkes vi i vår kristne identitet og vårt kall til å leve ut evangeliet i verden. Dette er Kirkens tro, vår tro, som vi denne natten feirer og fornyer med glede.