Skip to content
Verden av i dag: Trusler, men også håp
Verden er i dag preget av uro, fra klimakrisen til politisk ustabilitet. Selv om truslene er mange, finnes håpet i Guds trofasthet og menneskers felles innsats for å gjøre verden bedre.
Av sr Ragnhild Marie Bjelland, 13. mai 2025
Verden i dag, en verden, en verden som er preget av uro og usikkerhet. Det er konflikter mellom nasjoner, det er klimaendringer, det er økonomisk ulikhet og det er teknologisk utvikling. Alt dette overstiger menneskelig kontroll, det setter oss, hele menneskeheten på prøve.
Menneskelig aktivitet har ført til miljøødeleggelse og tap av naturmangfold, vi vet nå at vi ødelegger naturen.
Sosial uro vokser i mange deler av verden, og mistillit til institusjoner og myndigheter, det er som om mennesket er blitt fremmed for både naturen og for hverandre.
Bibelen sier:
«For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og er i smerte som i fødselsveer».[1]
Verset uttrykker det samme som mange av oss kjenner i dag: en uro som ikke lar seg stilne, en følelse av at det er noe grunnleggende galt; Verden, den verden Gud skapte er ikke slik den var ment å være. Truslene er så altfor mange. Klimakrisen fører til tørke, flom og ekstremvær som rammer de mest sårbare. Krig og politisk ustabilitet driver mennesker på flukt, og stadig flere mister tilgang til grunnleggende behov som mat, rent vann og trygghet. Teknologi gir nye muligheter, men også nye former for kontroll og avmakt. I alt dette kan det være vanskelig å finne grunn til håp.
Vi må aldri glemme at håpet, det finnes, ikke fordi situasjonen er god, men det finnes fordi Gud fortsatt er nær. Profeten Jesaja sier:
«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud. Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»[2]
Håpet er ikke et resultat av menneskets evne til å ordne opp, det er et resultat av Guds trofasthet.
Tegnene til en endring finnes; Mennesker hjelper hverandre. Lokale fellesskap vokser fram. Bevisstheten om forvaltning og ansvar for jorden øker, Pave Frans` «Laudato Si» (Lovet være du) er et eksempel på det. Mange søker rettferdighet, fred og en enklere livsstil.
Salmisten synger:
«Vend deg bort fra det onde og gjør det gode, søk fred og jag etter den.» [3]
Kallet, det er fortsatt gyldig, og det forplikter.
Verden er truet, men den er ikke forlatt. Vi står midt i en kamp mellom ødeleggelse og gjenopprettelse. Kristne håper ikke på grunn av verdens tilstand, men fordi de tror på en Gud som har lovet å gjøre alle ting nye (Åpenbaringen 21,5). Derfor er det mulig å leve med alvor og samtidig med håp. Ikke et naivt håp, men et som bærer gjennom motgang og mørke.
Vend deg bort fra det onde og gjør det gode, søk fred og jag etter den.
