En av Europas “fedre” et skritt nærmere saligkåring

Av Almudena Martínez-Bordiú, 1. mars 2025

Fredag 28. februar ble bispedømme-fasen av saligkåringsprosessen for Guds tjener Alcide De Gasperi (1881–1954) avsluttet under en seremoni i Lateranpalasset i Roma. Den italienske politikeren regnes som en av Europas “fedre.”

Sammen med den franske utenriksministeren Robert Schuman, som allerede er erklært ærverdig av pave Frans, og den tyske forbundskansleren Konrad Adenauer, var De Gasperi en sentral drivkraft bak prosjektet om et forent Europa etter andre verdenskrig, inspirert av kristen humanisme. Han var en ledende skikkelse i Italias kristelig-demokratiske parti.

Europas kristne røtter

I et intervju med ACI Prensa, CNA’s spanskspråklige nyhetspartner, uttrykte pater Manuel Barrios Prieto, generalsekretær for EU-kommisjonen for bispekonferansene (COMECE), sin begeistring over at to av Europas grunnleggere er på vei mot helgenstatus.

– De Gasperi var alltid en dialogens mann, selv i utfordrende tider. At hans saligkåringsprosess går fremover, bekrefter at Europas røtter er kristne, sa han.

Den spanske presten, som har doktorgrad i teologi og en grad i klinisk psykologi, understreket at forsynet tillot disse tre politikerne å legge grunnlaget for et Europa bygget på respekt for menneskerettigheter, menneskets verdighet og fellesskapsfølelse – verdier som var fundamentale for De Gasperi.

Pater Barrios påpekte videre at De Gasperis åndelige arv, som allerede ble fremhevet av pave Pius XII og den hellige Paul VI, bygger på overbevisningen om at ”politikk er en høy form for nestekjærlighet når den utføres som en tjeneste.” Dette budskapet, understreket han, er like relevant i dag.

En visjon for et samlet Europa

De Gasperi arbeidet for fellesskapstanken og var et forbilde i dialog, selv med sine politiske motstandere, noe han også led for, bemerket Barrios. Ifølge ham var Europas grunnleggere inspirert av Kirkens sosiallære, som la grunnlaget for det som i dag er Den europeiske union.

Den italienske politikeren søkte det felles beste for alle: menneskets verdighet, familiens verdighet og fellesskapets verdighet, men fremfor alt menneskets verdighet som et fundamentalt prinsipp for politisk handling.

Selv om Europas kristne verdier, som De Gasperi forsvarte, ikke alltid blir anerkjent eller ønsket, understreket pater Barrios at de fortsatt utgjør Europas grunnvoll. – Vår oppgave som kristne er å fremme disse verdiene, spesielt i en tid preget av konflikter, krig i Europa og geopolitiske spenninger, sa han.

En felles forsvarsstrategi for Europa

I dagens europeiske kontekst ville De Gasperi ha søkt dialog og det felles beste for Europa, samt enhet i mangfold, sa Barrios. Han understreket at De Gasperi var svært opptatt av en felles forsvarsstrategi.

– Han ønsket et felles europeisk forsvar, en felles hær, slik at Europa kunne forsvare seg selv. Prosjektet mislyktes til slutt, primært fordi Frankrike var imot, men det var viktig for ham. I dagens situasjon, med så mange spenninger, ville han sannsynligvis ha arbeidet for det på nytt i en eller annen form, sa presten.

Barrios forklarte at De Gasperis bakgrunn fra både Østerrike og Italia preget hans personlighet. Han fremhevet også at De Gasperi var en familieperson og en sann kristen med samvittighetsfrihet.

I 1932, som leder for det italienske Folkepartiet, ble han arrestert av Mussolinis fascistregime. Han ble dømt til fire års fengsel, men takket være Vatikanets intervensjon sonet han 16 måneder. Barrios bemerket at brevene De Gasperi skrev i fengselet, som han mener er ”svært inspirerende,” vil være en sentral del av saligkåringsprosessen.

Bispedømmets undersøkelse avsluttet

Avslutningsseremonien fant sted 28. februar i Lateranpalasset i Roma og ble ledet av pave Frans’ vikar for bispedømmet Roma, kardinal Baldassare Reina. Han påpekte at for De Gasperi var kristen nestekjærlighet en konkret dyd som skulle leves ut i det politiske liv.

Bispedømme-undersøkelsen ble innledet av den kirkelige domstolen i erkebispedømmet Trento, Italia. Prefekten for Dikasteriet for helligkåringsprosesser, kardinal Marcello Semeraro, har etter samtykke fra både erkebiskopen av Trento og kardinal Reina overført kompetansen til bispedømmet Roma.

Tribunalet som gjennomførte undersøkelsen i Roma, besto av monsignor Giuseppe D’Alonzo som biskoppelig delegat, Andrea de Matteis som promoter av rettferdighet og Marcelo Terramani som notar. Postulatoren for saligkåringsprosessen er dr. Paolo Vilotta.

Denne artikkelen ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News. Den er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.