Pave Frans’ helsetilstand og spekulasjoner rundt konklavet

Pave Frans har i lengre tid vært innlagt på sykehus. Diagnosen er uklar, men situasjonen er alvorlig. I denne sammenhengen har filmen Konklavet stadig blitt trukket frem som et bilde på hva som skjer når en pave dør. Vår kollega fra National Catholic Register har skrevet denne kommentaren til filmen.

’Konklavet’ forbigått ved Oscar-utdelingen – og det vinner heller ingen priser for nøyaktighet

Av Regis Martin, 6. mars 2025

Var Hollywoods siste progressive fantasi, forkledd som et Vatikan-drama, en prisvinner? Selv Oscar-juryen hadde sine tvil.

Det var en gang da enkelte filmer aldri ville blitt laget, ettersom filmindustrien vurderte at produksjonskostnadene ikke var verdt indignasjonen de kunne skape. I en tid da visse standarder fortsatt ble opprettholdt, var selv de mest kyniske filmskapere bevisste på publikums verdier.

Hollywoods gullalder var preget av en produksjonskode som forbød filmer som kunne senke moralske standarder. Publikumets sympati skulle ikke ledes til å støtte kriminalitet, urett eller synd. Denne koden, sterkt påvirket av pater Daniel A. Lord, sikret at ekteskapets og hjemmets ukrenkelighet ble ivaretatt. Filmindustrien respekterte dette, i takt med datidens samfunn.

Men alt dette har endret seg radikalt. Mange av dagens filmer er preget av smakløshet og nihilisme. De forteller ikke lenger historier om sannhet og godhet, men forherliger ofte verdiløshet og desillusjon. Publikum forlater kinosalen ikke opplyst eller inspirert, men demoralisert og nedtrykt. Seksualisert innhold og overdreven vold er ikke de eneste problemene – det er en dypere tomhet i narrativene som gir en følelse av meningsløshet.

Dette er den verste formen for korrupsjon: når valget mellom sannhet og løgn, godt og ondt, til slutt ikke betyr noe. Shakespeare beskrev dette treffende: “Å sløse ånden bort i en skamfull tomhet” – en opplevelse mange kjenner igjen etter en kveld foran kinolerretet. Det er et kynisk verdensbilde, der hverken sannhet eller godhet får triumfere, og hvor alt er relativt. Ikke engang kunstens iboende kall til skjønnhet og mening får lenger plass i filmindustrien.

Forventer man en snarlig tilbakevending til fornuft? Neppe. Men det er viktig å påpeke korrupsjonen når den forsøker å forkles som dyd. Det er nettopp dette som skjer i Konklavet.

Til tross for åtte nominasjoner ble Konklavet stort sett ignorert under nattens Oscar-utdeling og vant kun for beste adapterte manus. Ralph Fiennes spiller en progressiv kardinal som leder valget av en ny pave – en biologisk kvinne som gjennomgår en kjønnstransisjon for å kunne ordinere seg selv og tar navnet Innocent. Selv Hollywood lot seg ikke imponere.

En kritiker beskrev filmen som “svært tåpelig, men flott iscenesatt.” Filmen fremstiller Kirken som en institusjon som griper en autoritet den aldri hadde. Kristus fremstilles ikke som sikker, men som en som alltid tvilte. En av kardinalene i filmen hevder:

Sikkerhet er den store fienden av enhet. Selv Kristus var ikke sikker til slutt. ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ roper han i sin dødskamp på korset. Vår tro er levende fordi den går hånd i hånd med tvil. Hvis det bare fantes sikkerhet og ingen tvil, ville det ikke vært noe mysterium, og dermed heller ikke behov for tro.

Ordene kan være blendende fremført, men de er en invitasjon til fortvilelse. De angriper ikke bare naturens orden, men også nåden selv. Filmen forsøker å formidle at Kirken aldri var bæreren av Kristi autoritet, men at den har tatt seg til rette med en makt den aldri skulle hatt. På denne måten undergraver den ikke bare Kirkens lære, men selve fundamentet for troen.

Hva filmen derimot overser, er at Kristus sa til Peter: “Jeg har bedt for deg, at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre” (Luk 22,32). Sikkerhet i troen er ikke en fiende – det er en nødvendighet. Der hvor filmen ser sikkerhet som et hinder for enhet, ser kristendommen den som en kilde til styrke og sannhet. Det er nettopp denne vissheten som Kirken har båret gjennom århundrene, uavhengig av samtidens lunefulle strømninger.

Kommentaren ble først publisert hos National Catholic Register, endel av EWTN News. Den er oversatt og bearbeidet av EWTN Norge.