...Skip to content

To prester «valgt» til katolske biskoper i Kina etter pave Frans’ død

Bispeutnevnelser i Kina etter pave Frans’ død er en direkte utfordring mot Vatikanets autoritet. Kinesiske myndigheter handler raskt i sede vacante.
Basilikaen Vår Frue av Sheshan i Shanghai, Kina. Foto: lobia / via Wikimedia Commons
Nasjonalhelligdommen og minorbasilikaen Vår Frue av Sheshan, også kjent som Maria, kristnes hjelp, i Shanghai, Kina. | Foto: lobia / via Wikimedia Commons

To prester «valgt» til katolske biskoper i Kina etter pave Frans’ død

Bispeutnevnelser i Kina etter pave Frans’ død utfordrer forholdet mellom Beijing og Vatikanet. Kinesiske myndigheter har ensidig valgt to biskoper mens Den hellige stol står tom. Dette skjer i en diplomatisk sensitiv fase, få dager før konklavet begynner.

Av Courtney Mares, 2. mai 2025

EWTN Norge meldte 30. mai at Kina har “utnevnt” to nye biskoper. 

Mens Den katolske kirke befinner seg i en interregnum-periode etter pave Frans’ død, har kinesiske myndigheter grepet muligheten til å styrke kirkens autonomi fra Roma. De har ensidig «valgt» to biskoper, inkludert én i et bispedømme som allerede ledes av en Vatikan-utnevnt biskop.

28. april ble pater Wu Jianlin, generalvikar i Shanghai, valgt til byens nye hjelpebiskop av en lokal presteforsamling. Dagen etter ble pater Li Jianlin «valgt» til biskop av bispedømmet Xinxiang.

Torsdag ettermiddag var det fortsatt ingen meldinger om at noen av prestene hadde blitt formelt innsatt som biskop.

Begge utnevnelsene skjer under en sede vacante. Dette er perioden da Den apostoliske stol står tom etter pave Frans’ død 21. april, og hvor Den hellige stol derfor ikke kan bekrefte nye bispeutnevnelser. Et konklave for å velge ny pave begynner 7. mai.

Dermed blir utnevnelsene i Kina en tidlig diplomatisk utfordring for den kommende paven.

Situasjonen i Xinxiang er spesielt betent. Vatikanet anerkjenner allerede biskop Joseph Zhang Weizhu som den legitime biskopen av bispedømmet. Zhang ble hemmelig utnevnt av pave Johannes Paul II i 1991. Han har i flere tiår virket uten myndighetenes godkjenning, og har blitt arrestert gjentatte ganger.

Zhang ble sist arrestert i 2021, mens han var under rekonvalesens etter en kreftoperasjon. Ifølge en rapport fra Hudson Institute i 2024 holdes han fortsatt fengslet uten rettssak.

Pater Li Jianlin, Beijings nyvalgte biskop for bispedømmet, har tidligere vist lojalitet til kommunistpartiet. I 2018 undertegnet han et direktiv som forbød mindreårige å delta på messe i Henan-provinsen. Hans utnevnelse ses som en direkte utfordring mot Vatikanets autoritet, særlig fordi det allerede finnes en Vatikan-utnevnt biskop i embetet.

Situasjonen understreker det skjøre og ofte uoversiktlige forholdet mellom Vatikanet og Beijing. En midlertidig avtale fra 2018, sist fornyet i oktober 2024, var ment å regulere bispeutnevnelser i Kina gjennom en felles prosess.

Detaljene i avtalen har aldri vært offentliggjort. Ifølge Asia News har Beijing vanligvis presentert Vatikanet med én kandidat, valgt av geistlige tilknyttet Den kinesiske patriotiske katolske forening. Paven kunne deretter godkjenne eller avvise kandidaten.

Vatikanets tjenestemenn har imidlertid erkjent at Beijing flere ganger har brutt denne avtalen.

Biskop Shen Bin ble innsatt av kinesiske myndigheter i Shanghai i 2023 uten Vatikanets godkjenning. Han ble senere anerkjent av pave Frans «for bispedømmets beste», noe som skapte debatt. Denne ukens utnevnelse av Wu som Shens hjelpebiskop ser ut til å styrke Shens posisjon ytterligere.

Vatikanet har under pave Frans fått kritikk for det mange har ansett som en for dempet respons på Kinas menneskerettighetsbrudd. Dette inkluderer fengslingen av uighur-muslimer og den katolske demokratiforkjemperen Jimmy Lai i Hongkong.

Menneskerettighetsorganisasjoner har også dokumentert vedvarende forfølgelse av undergrunnsgeistlige katolikker. For øyeblikket sitter syv biskoper fengslet uten rettssak.

Fra 1. mai trådte nye restriksjoner i kraft, innført av Kinas United Front. Disse forbyr utenlandske geistlige å lede religiøse aktiviteter for kinesiske borgere uten invitasjon fra myndighetene. Dette begrenser utenlandsk misjonsvirksomhet betydelig.

Samtidig har offisielt godkjente katolske institusjoner i Kina vist liten interesse for pave Frans’ død. Den patriotiske katolske forening nevnte dødsfallet kort på sine nettsider. Langt større oppmerksomhet ble viet 76-årsjubileet for kommunistenes seier i Nanjing. 23. april samlet katolikker i Nanjing seg for å hedre falne soldater fra Folkets frigjøringshær, uten å nevne den avdøde paven, ifølge bloggen Bitter Winter.

Når konklavet nærmer seg, vil måten den nye paven håndterer forholdet til Beijing – og hvordan han reagerer på bispeutnevnelser gjort uten Romas godkjenning – trolig sette tonen for neste fase av Vatikanets diplomati med Kina.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Notert – KI, pave Leo og bistand

Pave Leo XIV advarer mot kunstig intelligens og falske nyheter. Kirken må være et moralsk fyrtårn som beskytter sannheten og fremmer ekte tro – med Kristus som sentrum.

Hva skjedde ved kirkemøtet i Nikea?

Kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr. markerte et avgjørende veiskille for kristendommen, da troen på Kristi guddom ble stadfestet og den nikenske trosbekjennelsen formulert.

Mer nyheter

Bidrag etter emne