Vatikanets KI-konferanse: Etikk, demokrati og rettferdighet i fokus

Av Courtney Mares, 6. mars 2025

En høynivåkonferanse med dommere, juridiske eksperter og spesialister innen kunstig intelligens (KI) ble denne uken avholdt i Vatikanet for å drøfte KI’s innvirkning på rettferdighet, demokrati og menneskelig verdighet.

Den todagers konferansen, med tittelen “Artificial Intelligence, Justice, and Democracy”, ble arrangert av Det pavelige akademi for samfunnsvitenskaper i samarbeid med Pan-Amerikansk dommerkomité for sosiale rettigheter og fransiskansk doktrine (COPAJU) og det akademiske instituttet Fray Bartolomé de las Casas Institute for Legal Research (IFBC) i Argentina.

Konferansen, som fant sted 4.–5. mars, samlet over 60 deltakere, inkludert amerikanske politikere som Joseph Kennedy III, kongressrepresentant Stephen F. Lynch og kongressrepresentant Richard E. Neal.

Diskusjonene dreide seg om de etiske utfordringene KI medfører, dens innflytelse på juridiske avgjørelser og dens potensial til å forme demokratiske institusjoner.

Søster Helen Alford, president for Det pavelige akademi for samfunnsvitenskaper, understreket i sin åpningstale at Kirken samarbeider med eksperter for å identifisere etiske utfordringer og bidra til løsninger:

“Som med alle andre teknologiske områder som krever etisk refleksjon, overlater Kirken til ekspertene å identifisere de viktigste etiske utfordringene og samarbeider deretter med dem for å finne løsninger som kan foreslås for myndigheter og allmennheten.”

“På denne måten er Kirken til stede i debatten, samtidig som den uttrykker tillit til dem som utvikler og anvender disse teknologiene, og engasjerer seg i de moralske, etiske og politiske diskusjonene for å sikre at teknologien brukes på en ansvarlig måte.”

KI og demokrati

Et av konferansens hovedtemaer var KIs innflytelse på demokratiske institusjoner. Eksperter drøftet hvordan KI kan styrke borgerdeltakelse og forbedre tilgangen til informasjon.

Samtidig advarte de mot farene KI utgjør, som spredning av feilinformasjon, manipulering av offentlig opinion og undergraving av demokratiske prosesser.

“Vi har hørt mye om de potensielle fordelene KI kan ha for demokratiet, spesielt økt effektivitet og forbedret offentlig tjenesteytelse,” sa Kennedy.

“Men fra mitt perspektiv, som noen som har vært gjennom flere valgkampanjer, ser jeg også utfordringene ved feilinformasjon og desinformasjon, og hvordan disse problemene utspiller seg i USA for tiden.”

“Hva skjer når stemmene i en valgkamp ikke lenger tilhører ekte mennesker, men er manipulerte KI-genererte videoer? Hva skjer når kampanjer kan produsere falske videoer som fremstiller skandaler, publisert bare dager før et valg for å påvirke resultatet?” spurte han.

Det ble også diskutert hvordan KI kan forbedre borgerdeltakelse gjennom plattformer som muliggjør direkte tilbakemeldinger fra innbyggere til politikere. Samtidig ble bekymringer knyttet til personvern og potensielt misbruk av KI-drevet overvåking trukket frem som alvorlige utfordringer.

Rettferdighet i en KI-styrt verden

En annen viktig tematikk var KI’s rolle i rettssystemet. Deltakerne undersøkte hvordan KI både kan forsterke og redusere skjevheter innenfor strafferett, arbeidsliv og boligpolitikk.

“Rettferdighet og demokrati kan reduseres til sitt laveste nivå dersom nye teknologier ikke underlegges tilstrekkelig statlig kontroll. Dette kan åpne døren til en historisk epoke preget av teknologisk autoritarisme,” advarte Roberto Andrés Gallardo, president for COPAJU og IFBC.

“Det store spørsmålet i vår tid er om statene kontrollerer teknologiselskapene, eller om statene blir kontrollert av disse selskapene,” la han til.

Konferansens konseptnotat, publisert av Det pavelige akademi for samfunnsvitenskaper, påpekte både mulighetene og utfordringene KI fører med seg. Mens teknologien kan fremme forskning, forbedre arbeidsvilkår, demokratisere tilgang til kunnskap og bidra til medisinske fremskritt, kan den også utgjøre betydelige risikoer, inkludert feilinformasjon, økende økonomisk ulikhet og overvåkningsteknologier.

“Vi må forstå hvordan KI påvirker økonomi, samfunn, arbeidsliv og familieliv,” heter det i notatet.

“Pave Frans har pekt på KIs dobbelthet: Den representerer både løfter og utfordringer. Den kan skape nye muligheter, men også forsterke ulikhet, feilinformasjon, arbeidsledighet og svekke demokratiske institusjoner, rettferdighet og menneskelig verdighet.”

Paven har vært tydelig på de etiske utfordringene KI innebærer. I sin melding til Verdens økonomiske forum 2025 advarte han mot en “teknokratisk mentalitet”, hvor effektivitet prioriteres over menneskelig verdighet.

“Teknologiske fremskritt som ikke forbedrer livene til alle mennesker, men i stedet skaper eller forverrer ulikheter og konflikter, kan ikke kalles ekte fremskritt,” uttalte pave Frans.

KI og den digitale kløften

På konferansens andre dag diskuterte deltakerne KIs betydning for utviklingsland og marginaliserte samfunn. Temaene inkluderte den digitale kløften, KIs rolle i bærekraftig utvikling og strategier for å sikre rettferdig tilgang til KI-baserte teknologier.

Gjennom hele konferansen ble pavens oppfordring til et etisk rammeverk for KI gjentatt. Han har gjentatte ganger advart mot å overlate beslutninger til maskiner i saker som krever menneskelig ansvar og etisk refleksjon, spesielt innen automatiserte våpensystemer.

Konferanseorganisatorene understreket viktigheten av å prioritere etisk ansvar og menneskelig verdighet i utviklingen av KI.

“Vi advarer mot å delegere beslutninger til maskiner, særlig når dette underminerer menneskelig frihet og ansvar,” heter det i konferanseheftet.

Vatikanets akademi siterte Geoffrey Hinton, vinner av Nobelprisen i fysikk 2024 og kjent som “KI’s gudfar”:

“Vi går inn i en tid med stor usikkerhet, der vi må håndtere utfordringer vi aldri før har stått overfor. Og første gang man møter noe helt nytt, er det vanligvis lett å feile. Men vi har ikke råd til å feile med dette.”

Denne artikkelen ble først publisert av Catholic News Agency, endel av EWTN News. Den er oversatt og bearbeidet av EWTN Norge.