Hva pave Leo XIV sagt om fem sentrale spørsmål

Før han ble valgt til pave, hadde den tidligere kardinal Robert Prevost klare uttalelser om synodalitet, Kirkens enhet, seksuell moral og biskopenes og kvinnenes rolle i Kirken.

Av Jonathan Liedl, 12. mai 2025

I ukene og månedene fremover vil verden følge nøye med på hvor pave Leo XIV, den første amerikanske paven, leder Den katolske kirke i flere kontroversielle spørsmål.

Men allerede som biskop og kardinal har Robert Francis Prevost – mannen som nå er pave – uttalt seg tydelig om alt fra Kirkens enhet til muligheten for kvinnelige prester, transideologi og kirkelige reformer.

I tidligere uttalelser har Prevost ofte kombinert en omsorg for troskap mot Evangeliet og den apostoliske tradisjon med åpenhet for læremessig utvikling og pastoral tilpasning i ulike kontekster.

Her er hva vår nye pave tidligere har sagt om fem sentrale temaer som Kirken står overfor.

Les også:
EWTN Norge: Samleside om pave Leo XIV

Synodalitet og kirkelig reform

I sin første tale som pave Leo XIV fra loggiaen på Peterskirken, beskrev den nye paven Kirken som «synodal», og signaliserte med dette et ønske om å videreføre pave Frans’ viktige reformer.

Som kardinal deltok Prevost både i sesjonene av Synoden om synodalitet i 2023 og 2024, og holdt til og med et innlegg om forbindelsen mellom den lokale og den universelle kirke under et teologisk-pastoralt forum i oktober i fjor.

Han har understreket at synodalitet ikke handler om «å diskutere en politisk agenda» eller fremme egne interesser, men om å «først og fremst lytte til Den hellige ånd».

Under et foredrag i 2024 ved St. Jude’s Catholic Church i New Lenox, Illinois, fremhevet han synodalitetens røtter, ikke bare i Det annet Vatikankonsil, men også i Kirkens første århundrer, og beskrev det som en måte å hjelpe alle katolikker å forstå at de er en del av Kirken. Han uttrykte seg positivt om menighets- og bispedømmeforsamlinger, og understreket at synodaliteten ikke svekker autoriteten til dem som er kalt til å lede, slik som biskoper og prester.

I samme tale bemerket han at katolikker, som medlemmer av enhver stor institusjon, «kan bli fastlåst i vante mønstre.»

«En risiko ved dette er at vi går glipp av Den hellige ånds nærvær. Den brisen som kanskje passerer og sier: ‘Ja, dere har alltid gjort det slik, og kanskje var det fantastisk i seks århundrer, men kanskje er det tid for å endre seg. Kanskje det er tid for å se ting annerledes.’»

Kirkens enhet og mangfold

Spørsmålet om enhet og mangfold i Den katolske kirke er sentralt og ligger til grunn for aktuelle debatter om alt fra den tradisjonelle latinske messen til den tyske synodale veien. Mannen som nettopp er valgt til pave har brukt mye tid på å reflektere over dette.

Kardinal Prevosts bispemotto, In Illo uno unum, betyr «I den Ene er vi ett» og er hentet fra et verk om Kirkens enhet av den hellige Augustin, skytshelgen for pavens augustinske orden.

I et intervju fra 2023 forklarte han dette nærmere:

Noen feiltolker enhet som uniformitet: ‘Du må være lik oss.’ Nei, slik kan det ikke være. Mangfold kan heller ikke forstås som en måte å leve uten kriterier eller orden. De som hevder dette, overser at helt fra verdens skapelse har naturens gave, det menneskelige livs gave, og gaven av så mange forskjellige ting vi faktisk lever og feirer, ikke kunnet opprettholdes ved at vi finner opp våre egne regler og bare gjør ting på vår måte. Dette er ideologiske posisjoner.

Kvinner i Kirken

Den tidligere kardinal Prevost har tydelig uttrykt motstand mot forsøk på å ordinere kvinner. Under Synoden om synodalitet i oktober 2023 uttalte han at å «klerikalisere kvinner» ikke er svaret på bekymringer rundt kvinners rolle i Kirken.

«Den apostoliske tradisjonen er noe som er blitt formulert svært tydelig, særlig hvis man vil diskutere spørsmålet om ordinasjon av kvinner til prestedømmet,» sa han. «Det er ikke så enkelt som å si at, ‘Vet du, på dette tidspunktet skal vi endre Kirkens tradisjon etter 2000 år på ett av disse punktene.’»

Som prefekt for Dikasteriet for biskopene tilføyde han også at selv om kvinner kan påta seg lederroller i samfunnet generelt, «må Kirken være annerledes» og er ikke et speilbilde av samfunnet.

Samtidig ga den daværende kardinalen sin støtte til pave Frans’ endringer som åpnet for at kvinner og ikke-ordinerte menn kunne lede dikasterier i Vatikanet.

«Jeg tror det vil være en stadig større anerkjennelse av det faktum at kvinner kan tilføre mye til Kirkens liv på svært mange ulike områder,» sa han.

Seksuell moral og identitet

Før han ble valgt til pave, uttalte kardinal Prevost seg sjelden, men tydelig, mot seksuell praksis i strid med Kirkens lære og relaterte ideologier.

Under Synoden om ny-evangelisering i 2012 uttrykte han bekymring over at vestlige medier og populærkultur fremmet «sympati for holdninger og praksiser som er i strid med Evangeliet», inkludert «den homofile livsstilen» og «alternative familier bestående av likekjønnede par og deres adopterte barn.»

Som biskop av Chiclayo i Peru motsatte han seg en plan om å undervise i transideologi på skoler.

«Fremmingen av kjønns-ideologi er forvirrende, fordi den søker å skape kjønn som ikke eksisterer,» uttalte han til lokale medier ifølge New York Times.

I et intervju i 2023, etter at han ble kardinal, uttalte Prevost imidlertid at pave Frans’ inkluderende tilnærming til personer som identifiserer seg som LGBTQ, hadde fått ham til å oppleve «en utvikling i å forstå nødvendigheten av at Kirken må være åpen og inkluderende.»

«Pave Frans gjorde det veldig klart at han ikke ønsker at mennesker skal ekskluderes bare på grunn av valgene de gjør, enten det gjelder livsstil, arbeid, påkledning eller hva som helst,» sa han til CNS. «Læren har ikke endret seg, og folk har heller ikke sagt at de forventer en slik endring.»

Prevost uttrykte en avventende holdning til Fiducia Supplicans, Vatikanets retningslinjer fra 2023 som åpnet for velsignelser av personer i likekjønnede parforhold, og understreket behovet for at biskopene måtte anvende disse selektivt og i samsvar med sin egen kulturelle kontekst.

Valg av biskoper

Pave Frans hentet daværende kardinal Prevost til Vatikanet i 2023 for å videreføre sin visjon om mer pastoral-orienterte biskoper – en visjon som nåværende pave Leo XIV deler.

I et intervju med Vatican News etter at han fikk sin kuriestilling, uttalte han at biskoper må være knyttet til den universelle Kirken, være nær sine lokale menigheter og formidle Evangeliet, ikke bare gjennom autoritet, men også gjennom sitt vitnesbyrd.

«Vi er ofte opptatt av å undervise i lære og hvordan vi skal leve ut troen vår, men vi risikerer å glemme at vår første oppgave er å undervise i hva det betyr å kjenne Jesus Kristus og vitne om vår nærhet til Herren,» sa han. «Dette kommer først: å formidle troens skjønnhet, gleden og skjønnheten ved å kjenne Jesus. Det betyr at vi selv lever denne erfaringen og deler den.»

I et intervju fra 2024 understreket han at «biskopen skal ikke være en liten prins som sitter i sitt kongerike.» Han har også sagt at «den viktigste egenskapen hos en biskop er at han må forkynne Jesus Kristus og leve troen slik at de troende i hans vitnesbyrd ser en inspirasjon til selv å bli en enda mer aktiv del av Kirken som Jesus Kristus grunnla. Kort sagt: å hjelpe mennesker til å bli kjent med Kristus gjennom troens gave.»

Han har også understreket at Guds folk, inkludert legfolket, bør ha innflytelse på valget av sin lokale biskop. Han presiserte imidlertid at dette ikke betyr at biskoper skal velges gjennom «en demokratisk avstemning», men gjennom konsultasjon, og påpekte at dette allerede skjer i enkelte tilfeller.