Myanmar-katedral bombet kort tid etter opprettelsen: «Vi vil gjenoppbygge»
Av Kate Quiñones, 14. februar 2025
I det nyopprettede bispedømmet Mindat ble katedralen bombet av militærregimet forrige uke, midt i den pågående konflikten i regionen.
Jesu Hellige Hjerte kirke i Mindat ble sterkt skadet av luftangrep utført av Myanmars militærregime i delstaten Chin, den eneste delstaten i Myanmar med en kristen majoritet.
Selv om angrepet fant sted 6. februar, har nyheten først nylig kommet frem. Kirkens tak og glassmalerier ble ødelagt, noe som gjør bygningen ubrukelig, ifølge Fides, informasjonsbyrået til Det pavelige misjonsselskap. Ingen personer ble skadet, da området nylig hadde blitt evakuert.
Mindre enn to uker før angrepet, den 25. januar, valgte pave Frans kirken til katedral for det nyopprettede bispedømmet Mindat. I dagene før bombingen planla lokale katolikker liturgiske feiringer, inkludert bispevielsen av den nyutnevnte biskopen, pater Augustine Thang Zawm Hung, rapporterer Fides.
Det nyopprettede bispedømmet Mindat har en befolkning på nesten 360 000 mennesker, hvorav over 14 000 er katolikker fordelt på 23 menigheter, ifølge Den hellige stol.
En lokal prest, identifisert som pater Paulinus, fortalte Fides at de troende er fast bestemt på å gjenoppbygge.
«Vi er veldig triste over at vår kirke har blitt truffet av bomber. Det er et sår i vårt hjerte. Men vi vil ikke la oss beseire. Vi vil gjenoppbygge den,» sa presten. «Vi er sikre på at Herren vil ‘bombe’ oss med sin nåde og velsignelse. Dette vil bringe fred og velstand til vårt folk.»
Kort tid etter angrepet på Mindat-katedralen oppfordret kardinal Charles Maung Bo fra Yangon katolikker til å be for dem som har blitt fordrevet av volden i Myanmar.
Myanmar, tidligere kjent som Burma, har i årevis vært preget av voldelig konflikt etter militærkuppet i begynnelsen av 2021, da militærjuntaen tok makten fra den demokratisk valgte regjeringen ledet av nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, som hadde lovet en ny æra for demokratiet i landet. Kuppet utløste omfattende motstand, masseprotester og en eskalering av våpenkonflikter over hele landet, noe som har ført Myanmar inn i en alvorlig humanitær og menneskerettighetskrise.
Siden 2021 har sivile tap steget til over 6 000, ifølge FN-estimater, mens millioner er blitt drevet på flukt. Militærjuntaen har drept tusenvis, fengslet titusener og bombet sykehus, skoler og religiøse bygninger. Den lokale økonomien har kollapset, og landet står på randen av hungersnød.
Juntaen har kunngjort et valg i 2025 der kun partier godkjent av militæret får delta.
Siden Myanmar ble uavhengig fra Storbritannia i 1948, har landet gjentatte ganger opplevd væpnede sammenstøt og vært under militærstyre i store deler av perioden fra 1962 til 2011.
Kardinal Bo har de siste årene vært en sterk stemme for religionsfrihet. Selv om den overveiende buddhistiske nasjonen formelt beskytter religionsfriheten i sin grunnlov, har Bo påpekt at over 100 gudshus er blitt bombet eller skadet i Myanmar. I april 2024 ble en prest i Myanmar skutt og drept mens han feiret messe i delstaten Kachin. Landet har også vært preget av etniske konflikter mellom sine mer enn 100 ulike folkegrupper. Pave Frans besøkte Myanmar i 2017 etter rapporter om grufulle menneskerettighetsbrudd mot den muslimske Rohingya-minoriteten, som er nektet statsborgerskap i Myanmar.
Opprørsgruppen Chinland Defence Force og andre motstandsgrupper skal ha kontroll over store deler av delstaten Chin, hvor Mindat ligger.
Kort tid etter bombingen ba kardinal Bo for Myanmar under et økumenisk arrangement, ifølge Vatican News.
«La oss be om et Myanmar der krigens splittelse gir vei for fredens enhet,» sa Bo.