Pave Frans død og konklavet | Notert spesial

Pave Frans død og konklavet 2025 preger hele Kirken. Etter en velsignet og fredelig bortgang andre påskedag, forbereder kardinalene seg nå i Roma på pavevalget som starter 7. mai. Hva skjer før valget, og hva betyr det for verdens katolikker?

Av sr Anne Bente Hadland, 29. april

Det ble ingen Notert i den stille uke, nettopp fordi det var stille uke, og Notert Påskespesial falt bort av seg selv da nyheten kom om pave Frans død 2. påskedag om morgenen.

Det slo meg at pave Frans fikk en velsignet utgang av dette liv. Så syk som han var – han holdt på å stryke med to ganger under sykehusoppholdet – så ble han sendt hjem med beskjed om å holde seg helt i ro i to måneder. Det klarte han ikke, eller han brydde seg ikke. Etter flere spontane opptredener i Peterskirken hvor han hilste på pilegrimer, og etter å ha tatt imot USAs visepresident JD Vance påskedag om formiddagen, ble han trillet ut på balkongen i Peterskirken for å ønske god påske og velsigne byen og verden (urbi et orbi) for en siste gang. Så enda en runde Petersplassen rundt i papamobilen, før «søster død» innhentet ham om morgenen neste dag. En velsignet avslutning.

En paves død er ingen liten hendelse. Omkring 400.000 mennesker fulgte messen på Petersplassen og enda mange sto langs ruten fra Peterskirken til Maria Maggiore der han hadde bedt om å bli gravlagt.

Vi er inne i «novendiales», de ni sørgedagene som følger begravelsen, og der det hver dag feires en messe i Peterskirken for den avdøde pavens sjel. Og i kirker og kapeller over hele verden. Mens vi forener oss i bønn for pave Frans, la oss også be for kardinalene som nå er samlet i Roma for generalkongregasjonene; møtene som forbereder konklavet.

Reaksjonene på pavens død kommer fra hele verden. Vurderingen av dette pontifikatets betydning både innad i Kirken og utenfor, lar vi ligge i denne omgang. Her tar vi med biskop Eriks preken fredag i påskeoktaven, der han minnes pave Frans.

Hva skjer nå?

Mens bookmakerne kommer med daglige oppdateringer om pavevalget, skal vi se litt på hva som skjer før valget.

Kardinalene som er kommet til Roma, møtes i daglige generalkongregasjoner. I går møttes 180 kardinaler, hvorav 110 er stemmeberettigede ved konklavet. Det mangler fortsatt noen, altså. Sist mandag varte generalkongregasjonen i tre timer, og det var 20 innlegg. «Det er viktig at alle som ønsker det, kommer til orde», sa Matteo Bruni, Vatikanets talsmann. Spørsmål om evangelisering, forholdet til andre religioner og spørsmålet om misbruk, ble berørt, ifølge Bruni.

Gårsdagens preken (mandag 28/4) ble holdt av kardinal Reina. Disse preknene som holdes daglig nå under sørgetiden, gir også indikasjoner på predikantens prioriteringer foran valget. Den kan leses her.

Det er 252 kardinaler i alt, av disse har 135 stemmerett ved konklavet, av dem møter 134 – en har meldt fra at han er for syk til å delta. Ved loddtrekning trekkes det ut tre kardinaler som skal bistå kamerlengo, kardinal Farrell, i den daglige administrasjonen av kurien. Det velges tre nye etter et par dager, også det ved loddtrekning.

«Valglokalet» har lite med norske gymsaler å gjøre. Det sixtinske kapell er stengt for besøkende og settes i stand. Det er flere valgbare/stemmeberettigede kardinaler enn noen gang tidligere, så det kan bli trangt om plassen der, og faktisk også i Vatikantes gjestehus, Santa Marta, hvor kardinalene skal bo under konklavet. En hel fløy av Santa Marta er opptatt av pave Frans’ tidligere leilighet. Det er derfor planlagt å bruke den nærliggende residensen Alt-Santa Marta til å huse pavevelgerne. «Det finnes ulike muligheter, ingen vil bli stående på gaten», forsikret Bruni.

Konklavet starter 7. mai og åpner med en messe til Den hellige ånd i Peterskirken, de valgberettigede kardinalene samles så i det sixtinske kapell og dørene låses.

Andre nyheter:

Den amerikanske forfatteren Marilynn Robinson hadde påskerefleksjonen i L’Osservatore Romano i år. Robinson som blant annet er kjent for Gilead-bøkene, er ikke katolikk, men har bakgrunn den presbyterianske kirke.

Det belgiske kongeparet har fullført kaminoen til Santiago de Compostella sammen med sine barn. De har gått ruten etappevis, og begynte i 2017.

Det rapporteres om et nytt mirakel i Lourdes. Rektor ved helligdommen, p. Michel Daubanes, kunngjorde den 16. april at det 72. mirakelet i Lourdes er blitt godkjent. Det dreier seg om en kvinne, Antoniette Raco, som led av primær lateral sklerose, og som ble helbredet for sykdommen i 2009 under en pilegrimsferd til Lourdes.

Tyske biskoper

Ikke før var pave Frans død, så kom et råd eller en gruppering av tyske biskoper, sammen med ZdK, Zentralkomité deutscher Katholiken, ut med en håndbok for velsignelse av likekjønnede par. Det passet godt, det er jo ingen i Roma med mandat til å reagere akkurat nå. Gjennom de siste årene har vi vært vitne til en stadig tautrekking mellom Roma og «den synodale vei» som Kirken i Tyskland har slått inn på. Noe helt annet enn pave Frans’ synodale prosess, for øvrig, og noe pave Frans ved flere anledninger kritiserte og ba dem om å stoppe.

Men Kirken i Tyskland lar seg ikke stoppe, og den 23. april, to dager etter pave Frans’ bortgang publiserte nettstedet for den tyske bispekonferansen en «Veiledning for sjelesørgere om velsignelse av par som ikke er kirkelig viet». Denne er utarbeidet av en «felles konferanse bestående av medlemmer av den tyske biskopskonferansen og det sentrale komiteen for tyske katolikker (ZdK)». Teksten gir inntrykk av å være en offisiell instruks. Den sier riktignok at den er en ikke-bindende veiledning, men i realiteten tar den sikte på å legitimere en praksis med biskoppelig godkjennelse.

Dette temaet utløste verdensomspennende reaksjoner og diskusjoner etter utgivelsen av «Fiducia supplicans», (FS), et dokument som er ambivalent og åpent for tolkninger, fordi det opererer med et slags skille mellom velsignelse av parforhold og individer. Men det FS sier eksplisitt, er at velsignelser ikke under noen omstendighet skal finne sted i en kirke, eller innenfor en liturgisk ramme.

Denne siste tyske uttalelsen legitimerer imidlertid opprettelsen av nye ritualer, og oppmuntrer til å skape liturgier, noe som ligger langt utenfor det FS anbefaler.

Respektløst både overfor vår avdøde pave og for den nye.

Be for Kirken!

Vi skriver i dag 29. april, den hellige Katarina av Sienas festdag. Ikke bare er hun Katarinahjemmets skytshelgen, men hun er alle dominikaneres, Italias, Romas, og Europas vernehelgen. Katarina selv levde i en urolig tid, og en lite oppbyggelig tid, hva kirken og dens lederskap angikk. Korrupsjon og dårlig lederskap på alle bauger og kanter. Hun var ikke snau i sin kritikk av dem og mante til bot og omvendelse.

Selv ber jeg om hennes forbønn hver dag nå i tiden frem mot konklavet og fortsetter under konklavet.