Pave Leo XIV og de pavelige basilikaene

Med sitt første besøk i Lateranbasilikaen tok pave Leo XIV formelt sete som Romas biskop. Han markerte starten på sitt pontifikat med pilegrimsbesøk i Romas fire store pavelige basilikaer – en dyp tradisjon som forener symbolikk, historie og tro.

Av Magdalena Wolinska-Riedi

Med feiringen av sin første messe i Lateranbasilikaen – Mater Ecclesiae, alle kirkers mor – tok pave Leo XIV formelt i besittelse sitt sete som Romas biskop. Herfra leder paven ikke bare bispedømmet Roma, men hele den universelle Kirken.

«Takk for at vi vandrer sammen! La oss alltid gå sammen! Dere kan stole på meg, både som kristen sammen med dere og som biskop for dere,» minnet paven romerne og hele Kirken.

En av de første handlingene ved ethvert nytt pontifikat er pavens besøk til de fire store pavelige basilikaene i Roma, en tradisjon som strekker seg tilbake til 1295 under pave Bonifatius VIII.

Professor ved det pavelige universitetet Gregoriana, pater Roberto Regoli, forklarer: «Teknisk sett er det bare én formell ‘overtakelse’, nemlig av Lateranbasilikaen, hvor Romas biskop inntar sin kathedra. I dette øyeblikket blir den pavelige funksjonen fullendt. De øvrige besøkene til basilikaene er pavens symbolske innledninger til pontifikatet.»

Lateranbasilikaen, Peterskirken i Vatikanet, Santa Maria Maggiore og San Paolo fuori le Mura – hver av disse basilikaene har en særskilt plass i Kirkens liv.

Pater Regoli utdyper: «Tidligere startet paven fra Peterskirken når han skulle ta i besittelse Lateranbasilikaen, siden Peterskirken var pavens åndelige residens. Derfra gikk han gjennom byen og passerte Capitolhøyden, som representerte pavens sivile myndighet, før han ankom Lateranbasilikaen.»

Hver basilika har sin spesifikke rolle i Kirkens liv. Peterskirken og San Paolo fuori le Mura er gravbasilikaer, hvor levningene av apostlene Peter og Paulus hviler.

Det var i Peterskirken i Vatikanet at pave Leo XIV innledet sin tjeneste som Peters etterfølger den 18. mai, markert med de to symbolske elementene ved begynnelsen av et pontifikat: det pavelige palliet og fiskerens ring.

To dager senere besøkte pave Leo XIV basilikaen San Paolo fuori le Mura.

«Den hellige Paulus utgjør, sammen med den hellige Peter, kristendommens grunnpilarer. Paulus er den som sammen med Peter er kirkens fundament; Peter er klippen, mens Paulus er verdens forkynner, han som reiste ut for å spre sannheten, evangeliet. Derfor besøker paven denne basilikaen, hvor hans legeme bevares og ivaretas av oss munker,» forklarer pater Ludovico Torrisi, novisemester ved abbediet San Paolo fuori le Mura.

Basilikaen Santa Maria Maggiore skiller seg derimot ut fra de andre basilikaene. Den symboliserer verken pavelig autoritet eller apostolisk suksesjon, men er blant de eldste kirkene viet til jomfru Maria etter konsilet i Efesos i år 431.

Besøket i Santa Maria Maggiore – hvor pave Frans ofte kom og nå ligger begravet – understreker pavens marianske hengivenhet. Leo XIV besøkte basilikaen etter den høytidelige messen i Lateranbasilikaen for å ære Romas mest kjente ikon, «Salus Populi Romani»:

«Vi ber Gud gjennom forbønnen til hans hellige mor om å velsigne dere alle, deres familier og deres kjære, og hjelpe oss til alltid å vandre sammen i Kirken, forent som én familie under Gud.»

Pavens tilstedeværelse i disse basilikaene i starten av hans pontifikat var ikke bare viktig, men også sterkt symbolsk.

Pater Regoli forklarer: «Det viktigste symbolet blant disse basilikaene befinner seg i Lateranbasilikaen – kathedraen til Romas biskop, som bare han kan benytte. I de øvrige basilikaene finner vi andre viktige symboler: i Peterskirken ligger Peters grav, og palliene som skal gis fremtidige erkebiskoper oppbevares også der. I San Paolo fuori le Mura har vi relikviene av Paulus’ lenker, og i Santa Maria Maggiore finner vi en sterk mariansk nærvær med ikonet Salus Populi Romani.»

Pave Leo XIVs pontifikat begynner i en spesiell tid for Kirken, midt under et jubileumsår. Bare én gang tidligere, for over tre hundre år siden, har en lignende situasjon inntruffet, da pave Innocent XII døde under det hellige året 1700 og pave Klemens XI ble valgt.

«Jubileet fortsatte likevel,» forklarer pater Regoli. «Vi øser av Kirkens skattkammer, nådens skattkammer, av Kristi og helgenenes fortjenester. Jubileet pågår kontinuerlig, noe vi også erfarte under Sede Vacante-perioden.»