Det levende vann: Jesus møter kvinnen fra Samaria

Jesus og kvinnen ved brønnen deler mer enn vann – de deler et møte som forandrer liv. Denne fortellingen viser oss veien til den eneste kilden som virkelig kan slukke vår åndelige tørst: Guds nærvær.

Av sr Ragnhild Marie Bjelland, 3. april 2025

Les også:
Nytt liv av daude gror

Livets kilde og den evige tørst
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»[1]

I Johannesevangeliet leser vi om Jesu møte med den samaritanske kvinnen. Han ber om vann, hun gir ham vannet, og de to får en samtale.

Kvinnen forstår kanskje ikke helt, men det hun forstår, er det som er det viktigste; Herren kan gi henne det som kan gi henne det evige liv.       

Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»[2]

Kvinnen, som kommer for å hente vann, er mer enn bare en helt tilfeldig person i historien – kvinnen er et bilde på Kirken, – hun er Kirken som ennå ikke rettferdiggjort, men som er bestemt til å bli det. Kvinnen kommer helt intetanende, hun møter Jesus, og i denne samtalen åpnes veien til en dypere sannhet.

Jesus lover henne «det levende vann», og først forstår hun ham helt bokstavelig. Hun ser for seg en rent praktisk og bekvem løsning på sine daglige bekymringer: å kunne få et vann som kan slukke tørsten en gang for alle, slik at hun slipper å gå til brønnen hver dag. Men Jesus, Han taler om noe langt større – Han taler om den åndelige tørsten som bare Gud kan slukke.

Den tørsten Jesus taler om, er ikke en fysisk tørst, den er en lengsel etter noe som langt overgår denne verdens tilfredsstillelser.

Vi mennesker søker stadig noe som kan fylle det indre tomrommet – vi søker mot rikdom, makt, nytelse eller kunnskap, men Herren viser oss at slike ting aldri vil slukke tørsten for alltid. Den samaritanske kvinnen blir et bilde på menneskeheten selv: søkende, uvitende om den sanne kilden til liv, men invitert til å motta noe langt større enn det hun selv kan forstå.

Jesus lover henne noe annet enn det vannet hun henter fra brønnen – han tilbyr henne den Hellige Ånd, Guds livgivende nærvær. På samme måte som kvinnen ble forvandlet av møtet med Jesus, blir også Kirken, som hun symboliserer, kalt til omvendelse og nyskapelse. Den som drikker av denne kilden, skal aldri tørste igjen, fordi han eller hun finner hvile i Gud selv.

Dette er et budskap som er like aktuelt i dag. Vi mennesker søker stadig etter mening og tilfredsstillelse, men vi blir ofte sittende igjen med en følelse av tomhet. Å drikke av det  levende vann betyr å ta imot Guds nærvær og la seg mettes av Hans kjærlighet. Først da kan menneskets dypeste tørst virkelig stilles.

Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen

[1] Johs 4, 7

[2] Johs 4, 15