Tale av pave Leo XIV for Brødrene av de kristne skoler

I møte med Brødrene av de kristne skoler i Vatikanet fremhevet pave Leo XIV undervisning som et gudgitt kall. Samtidig advarte han mot relativisme og emosjonell ustabilitet, men oppmuntret til å bruke utfordringene som grobunn for personlig vekst og kreativ fornyelse.

Av EWTN Norge, 17. mai 2025

Pave Leo XIV uttrykte torsdag bekymring for at dagens unge må håndtere problemer som «relativisme», «emosjonell ustabilitet» og «overfladiskhet», men oppfordret samtidig til å bruke disse utfordringene som «springbrett» for personlig vekst.

Paven tok imot Brødrene av de kristne skoler, en orden grunnlagt av den hellige Johannes Baptist de La Salle, i Vatikanet den 15. mai. Han minnet dem om viktigheten av å betrakte undervisning som en «tjeneste og et kall» med mål om å hjelpe unge til å yte sitt aller beste i tråd med Guds plan.

Tale av pave Leo XIV for Brødrene av de kristne skoler

Clementine-salen Torsdag 15. mai 2025

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, fred være med dere!

Eminense, kjære brødre og søstre, velkommen!

Det gleder meg stort å ta imot dere i anledning 300-årsjubileet for utstedelsen av bullen In apostolicae dignitatis solio, som pave Benedikt XIII godkjente deres institutt og regelverk med (26. januar 1725). Denne anledningen sammenfaller også med 75-årsjubileet for pave Pius XIIs proklamasjon av den hellige Johannes Baptist de La Salle som «himmelsk beskytter for alle lærere» (jf. Apostolisk brev Quod ait, 15. mai 1950: AAS 12, 1950, 631–632).

Tre hundre år senere er det flott å se hvordan deres nærvær fortsatt bærer med seg friskheten av en rik og omfattende utdanningstradisjon, hvor dere fortsatt i mange deler av verden  vier dere til de unges utdannelse og dannelse med entusiasme, troskap og offervilje.

I lys av disse jubileene ønsker jeg særlig å reflektere med dere over to aspekter av deres historie som jeg anser som viktige for oss alle: oppmerksomheten på samtidens utfordringer, og undervisningens ministerielle og misjonerende dimensjon i fellesskapet.

Opprinnelsen til deres arbeid sier mye om det å være «aktuell». Den hellige Johannes Baptist de La Salle begynte ved å besvare en anmodning om hjelp fra legmannen Adriano Nyel, som strevde med å holde sine «skoler for de fattige» åpne. Deres grunnlegger så i denne bønnen om hjelp et tegn fra Gud, tok utfordringen på alvor og satte i gang arbeidet. Dermed ga han liv til et nytt utdanningssystem, som gikk langt utover hans egne intensjoner og forventninger: De kristne skolene, gratis og åpne for alle. Blant de innovative elementene han introduserte i denne pedagogiske revolusjonen var undervisning i klasser heller enn individuelle elever, bruken av fransk som undervisningsspråk i stedet for latin, slik at alle fikk tilgang, søndagsundervisning for ungdommer som var nødt til å arbeide i løpet av uken, og familiens involvering i utdanningsløpet, i tråd med prinsippet om «den pedagogiske trekanten», som fremdeles gjelder i dag. Problemene som oppstod underveis demotiverte ham ikke; tvert imot stimulerte de ham til å søke kreative løsninger og begi seg ut på nye, ofte uutforskede veier.

Alt dette får oss til å reflektere, og stiller oss viktige spørsmål: Hva er de mest presserende utfordringene i dagens ungdomsmiljø? Hvilke verdier bør fremmes? Hvilke ressurser kan vi regne med?

Dagens unge er, som unge mennesker i alle tider, fulle av liv, energi, følelser og ideer. Det ser vi gjennom de fantastiske tingene de evner å gjøre på mange områder. Samtidig trenger de hjelp til å utvikle denne rikdommen i harmoni, og til å overvinne det som, selv om det arter seg annerledes enn før, fortsatt kan hindre deres sunne utvikling.

Hvis det på 1600-tallet var latin som utgjorde en uoverstigelig kommunikasjonsbarriere for mange, står vi i dag overfor andre utfordringer. Tenk på isolasjonen som forårsakes av stadig mer overfladiske, individualistiske og emosjonelt ustabile relasjonsmodeller; utbredelsen av tankesett svekket av relativisme; og en livsstil som ikke gir tilstrekkelig rom for lytting, refleksjon og dialog – hverken på skolen, i familien eller blant jevnaldrende, med påfølgende ensomhet som resultat.

Dette er krevende utfordringer, men også vi kan, som den hellige Johannes Baptist de La Salle, bruke disse utfordringene som springbrett for å utforske nye veier, utvikle verktøy og ta i bruk nye språk som fortsetter å berøre elevenes hjerter, hjelpe dem og oppmuntre dem til å møte ethvert hinder med mot, slik at de kan gi det beste av seg selv i livet, i samsvar med Guds plan. I denne sammenhengen er det prisverdig at deres skoler legger vekt på lærerutdanning og etablering av utdanningsfellesskap der undervisningen styrkes gjennom alles bidrag. Jeg oppfordrer dere til å fortsette på denne veien.

Jeg vil også fremheve et annet viktig aspekt av den lasallianske tradisjonen: undervisning forstått som tjeneste og misjon, som en vigslet oppgave i Kirken. Den hellige Johannes Baptist de La Salle ønsket ikke at det skulle være prester blant lærerne i De kristne skolene, kun «brødre», slik at all deres innsats kunne være fullt viet til elevenes utdannelse med Guds hjelp. Han elsket å si: «Deres alter er kateteret». Dermed innførte han en tidligere ukjent praksis i Kirken på hans tid: lekfolk som lærere og kateketiske formidlere, som ble betrodd en virkelig «tjeneste» i fellesskapet, etter prinsippet om å evangelisere gjennom undervisning og undervise gjennom evangelisering (jf. pave Frans, tale til deltakerne på generalkapittelet for Brødrene av de kristne skoler, 21. mai 2022).

Dermed fremstår skolens karisma, som dere har omfavnet gjennom deres fjerde løfte om undervisning, ikke bare som en tjeneste til samfunnet og en verdifull kjærlighetshandling, men også som et av de vakreste og mest veltalende uttrykkene for det prestelige, profetiske og kongelige gave vi alle mottok ved dåpen, som Det annet Vatikankonsils dokumenter fremhever. I deres utdanningsfellesskap gjør brødrene dermed dåpens tjenestekall synlig gjennom sin vigsling, og oppmuntrer alle (jf. Lumen Gentium, 44) til å bidra «som levende lemmer […] til Kirkens vekst og vedvarende helliggjørelse» (ibid. 33), hver på sin måte og etter sine oppgaver.

Derfor ønsker jeg at kallene til det lasallianske vigslede livet skal vokse, bli oppmuntret og fremmet både i og utenfor deres skoler, og at de sammen med alle øvrige formasjonselementer bidrar til å inspirere de unge til glede og fruktbare veier mot hellighet.

Takk for alt dere gjør! Jeg ber for dere, og meddeler med glede min apostoliske velsignelse, som jeg utvider til hele den lasallianske familien.