Kardinalene: Den italienske gruppen

Italienske kardinaler har fortsatt en dominerende rolle i pavevalget. Med 17 stemmeberettigede deltar de med betydelig tyngde i konklavet 2025, og flere av dem sitter i sentrale verv i Vatikanet. Deres tilstedeværelse gjenspeiler både historisk innflytelse og pave Frans’ visjon for Den katolske kirke.

Av EWTN Norge, 7. mai 2025

Den største enkeltgruppen av kardinaler som deltar i konklavet som begynner 7. mai, kommer fra Italia. Det er totalt 17 italienske kardinalelektorer, noe som er klart flest fra ett enkelt land. På andreplass kommer USA med 10 kardinaler, etterfulgt av Brasil med 7. Selv om antallet italienske kardinalelektorer fortsatt er størst, har antallet sunket sammenlignet med forrige konklav. I 2013 var det 28 italienske kardinaler av totalt 115 stemmeberettigede. Likevel har de italienske kardinalene fortsatt stor innflytelse, både på grunn av antallet og fordi mange av dem innehar sentrale posisjoner i den romerske kurie og er blant de mest kjente medlemmene av kardinalkollegiet. De italienske elektorer representerer også i stor grad pave Frans’ engasjement i den italienske kirken, ettersom alle bortsett fra to er utnevnt av ham.

Les også:
Kardinalene fra Latin-Amerika: Innflytelsesrik blokk i Kirkens hjerte
Østeuropeiske kardinaler før pavevalg i Vatikanet
Vesteuropeiske kardinaler dominerer før neste pavevalg
Kardinaler i Asia-Stillehavsregionen: En voksende stemme i verdenskirken

Syv av disse kardinalene har viktige verv innenfor den romerske kurie eller Vatikanstaten. Blant disse er kardinal Marcello Semeraro (77), prefekt for Dikasteriet for helligkåringer; kardinal Angelo De Donatis (71), storpønitentiar for Den apostoliske pønitentiaria, en av få som beholder sitt embete også under sede vacante-perioden; den 60 år gamle scalabrinske misjonæren kardinal Fabio Baggio, undersekretær ved Dikasteriet for fremme av integrert menneskelig utvikling; og den 59 år gamle fransiskanske kardinalen Mauro Gambetti, erkeprest for Peterskirken, kjent for restriksjonene han innførte i 2021 mot private messer og feiring av den tradisjonelle latinske messen.

Den yngste av kuriekardinalene er den 54 år gamle kardinal Baldassare Reina, nylig utnevnt generalvikar for bispedømmet Roma, hvor han har gjennomført pave Frans’ omfattende reorganisering av ledelsen og strukturen i bispedømmet Roma. Kardinal Claudio Gugerotti (69), prefekt for Dikasteriet for Østkirkene, er en erfaren vatikandiplomat og liturgiekspert med grundig kjennskap til både de orientalske katolske kirkene og den ortodokse verden. Han ble vurdert som et alternativ til kardinal Matteo Zuppi som pavens utsending i arbeidet for fred mellom Russland og Ukraina.

Den mest fremtredende blant italienerne er uten tvil kardinal Pietro Parolin (70), Vatikanets statssekretær siden 2013 og kardinal siden 2014. Parolin regnes som en av de sterkeste kandidatene til å etterfølge den avdøde paven og vil være den mest aktive blant kardinalbiskopene under konklavet. Han er imidlertid ikke uten kritikere, spesielt på grunn av avtalen mellom Den hellige stol og det kommunistiske Kina om bispeutnevnelser, som Beijing gjentatte ganger har brutt.

To andre med nær tilknytning til Den hellige stol er kardinal Mario Zenari (79), apostolisk nuntius til Syria, og kardinal Fernando Filoni (79), stormester for Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem og utnevnt til kardinal av Benedikt XVI. Begge er respekterte diplomater, og Filoni har en særlig internasjonal profil fra sin tid som prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, med ansvar for kirkens omfattende evangeliseringsarbeid globalt, samt fra sin rolle i en orden med 30 000 medlemmer over hele verden.

De øvrige italienske kardinalene leder ulike bispedømmer og erkebispedømmer rundt om i Italia. I likhet med situasjonen i USA og Frankrike har pave Frans latt noen viktige erkebispedømmer i Italia være uten kardinaler. Dette innebærer at det i dette konklavet ikke finnes elektorer fra historisk viktige bispeseter som Venezia og Milano.

De stedlige italienske kardinalene er Giuseppe Betori (78), emeritert erkebiskop av Firenze utnevnt av Benedikt XVI; Oscar Cantoni (74), biskop av Como; Francesco Montenegro (78), emeritert erkebiskop av Agrigento; og Giuseppe Petrocchi (76), erkebiskop av L’Aquila. Den 62 år gamle kardinal Domenico Battaglia, erkebiskop av Napoli, er kjent som «gateprest» for sitt pastorale arbeid blant fattige og rusavhengige, og berømt for sin kamp mot mafiaen. En annen kjent «gateprest» er den 60 år gamle erkebiskopen av Siena-Colle di Val d’Elsa-Montalcino, kardinal Augusto Paolo Lojudice. Han er en av de yngste i kollegiet og deler pave Frans’ engasjement for de marginaliserte og immigranter. Kardinal Roberto Repole (58), erkebiskop av Torino siden 2022 og kardinal siden desember 2024, er blant Italias mest progressive prelater og en ledende skikkelse blant italienske teologer som ønsker reformer i tråd med deres forståelse av Det andre vatikankonsil.

Ved siden av kardinal Parolin er kardinal Matteo Zuppi (69), erkebiskop av Bologna, den mest kjente og innflytelsesrike blant italienerne. Som president i Den italienske bispekonferansen og pave Frans’ fredsutsending til Ukraina, regnes han som politisk klok og moderat, men også en sterk forkjemper for å videreføre pave Frans’ visjon for kirken.