“Kom Hellig Ånd med skapermakt” – En bønn for vår tid

«Kom, Hellig Ånd med skapermakt» er mer enn en hymne – det er en tidløs bønn som roper på Guds nærvær midt i vår moderne uro. I møte med kaos, polarisering og åndelig tørke, løfter Kirken sin stemme og ber om en fornyelse bare Ånden kan gi. Dette er en bønn om tro, enhet og helliggjørelse – i dag og for evigheten.

Av sr Ragnhild Marie Bjelland

I tiden frem mot Pinsen lar vi ordene fra en av Kirkens eldste og mest elskede hymner stige opp fra våre hjerter: «Kom, Hellig Ånd med skapermakt, opprett hva synd har ødelagt!» [1]Dette er mer enn en hymne; det er bønn, det er en eldgammel bønn som Kirken har båret med seg gjennom århundrene – i tider med glede og vekst, i tider med forfølgelse og forvirring – og også i vår tid.

Vi påkaller Den Hellige Ånd. Ikke som en vag og fjern kraft, men som den tredje person i Treenigheten, som utgår fra Faderen og Sønnen, og som virker i verden; i Kirken, i sakramentene, i vårt indre. Når vi synger denne hymnen, når vi ber denne bønnen, ber vi om mer enn en følelse eller inspirasjon. Vi ber om at Gud selv, gjennom sin Ånd, skal komme inn i vårt liv og skape noe nytt. Vi ber om skapermakt. Vi ber om det fordi verden trenger det, fordi vi selv trenger det.

I en tid preget av rastløshet, av individualisme, av identitetsforvirring og åndelig tørke, trenger vi den samme Ånden som svevde over vannene i skapelsens morgen. Ånden som bringer orden ut av kaos. Lys ut av mørke. Fred ut av uro.

Troen er ikke noe vi danner i oss selv, troen er en gave, gitt av Ånden. I dag, ja hver eneste dag må vi be om en fornyet tro. Tro til å stå fast i møte med motstand. Tro til å elske, selv når det koster. Tro til å være trofaste, trofasthet når verden kaller på det motsatte.

Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. Han ber i oss, han leder oss, han styrker oss. I en tid hvor så mange søker kontroll og selvsikkerhet, lærer Den Hellige Ånd oss den virkelige kraften: ydmykhet, overgivelse og tjeneste.

Hymnen roper på Guds nærvær midt i en verden som ofte lever som om Gud ikke finnes. Den peker oss tilbake til vårt dåpskall – til det faktum at vi er templer for Ånden, bærere av Guds nærvær. Åndens verk er å helbrede splittelse, bygge fellesskap, gi fred. I en tid hvor selv Kirken kan bli preget av polarisering, sladder og selvhevdelse, må vi be: Kom, Hellig Ånd, skap enhet og kjærlighet blant oss

Hymnen minner oss på Åndens dypeste virke: HELLIGGJØRELSEN. Det er Den Hellige Ånd som former oss etter Kristi bilde, dag for dag, stund for stund. Det er Ånden som fører oss frem mot det evige liv. Derfor ber vi,  ikke bare for i dag, men for evigheten: «Gjør oss med Gud vår Fader kjent,  med Sønnen som han har utsendt, med deg som fra dem begge går,  og hjelp at vi i troen står!»

Måtte vi derfor – i dag og hver eneste dag – leve med denne bønnen i hjertet. Ikke som tomme ord, men som en dyp lengsel:

KOM, HELLIG ÅND, MED SKAPERMAKT. FORNY JORDEN. FORNY KIRKEN. FORNY MITT HJERTE.

[1] Veni Creator 800-tallet/Luther/Landstad Lov Herren 508