Filippinene skriver historie som første nasjon vigslet til Guds miskunn

Filippinene Guds miskunn-feiring skriver historie. Landet blir verdens første nasjon som vigsler seg helt til Jesus gjennom andakten til Guds miskunn.

Av Valerie Joy Escalona

Manila, Filippinene, 27. april 2025 / 06:00

Søndag 27. april, på festen for den guddommelige miskunn, blir Filippinene historisk ved å være det første landet i verden som vigsler seg selv fullstendig til Jesus gjennom den guddommelige miskunn.

Under Den panafrikanske kongressen på festen for den guddommelige miskunn i Rwanda i 2016, vigslet afrikanske biskoper hele kontinentet til den guddommelige miskunn. Likevel er Filippinene den første enkeltstående nasjonen som gjør dette.

«Dette er virkelig bemerkelsesverdig. Aldri før i verdenshistorien har et land vigslet seg selv til den guddommelige miskunn,» sa pater James Cervantes fra kongregasjonen Marians of the Immaculate Conception (MIC), som arbeider for å spre budskapet om den guddommelige miskunn. «Jeg tror biskopene er inspirert av Den hellige ånd til å lede landet vårt mot hellighet.»

Initiativet begynte med en enkel gnist – et inderlig brev fra pater Cervantes til biskopene i hele landet, hvor han oppfordret til en nasjonal vigsling til den guddommelige miskunn. Mange bispedømmer svarte entusiastisk, og ideen spredte seg raskt.

Den faste komité i Den katolske bispekonferansen på Filippinene (CBCP) har gitt sin offisielle godkjenning og erklært at vigslingen skal gjennomføres i alle messer søndag 27. april som en del av feiringen av jubelåret 2025.

Kardinal Pablo Virgilio David, president for CBCP, har i en uttalelse oppfordret alle bispedømmer, menigheter, ordensfellesskap og katolske institusjoner til å delta i dette viktige åndelige initiativet.

«Denne nasjonale vigslingen blir en sterk bekreftelse på vår tillit til den guddommelige miskunn – en tillit som fortsatt er vår siste tilflukt i tider preget av usikkerhet og prøvelser,» sa kardinal David. «Som Vår Herre Jesus sa til den hellige Faustina: ‘Jeg ønsker at min miskunn skal tilbes, og jeg gir menneskeheten det siste håp om frelse, nemlig å søke min miskunn.’»

Han beskrev vigslingen som en «felles respons av tro og håp» i møte med alvorlige utfordringer både i landet og internasjonalt, som trusler om global krig, utbredt korrupsjon, erosjon av sannheten og en stadig sterkere motstand mot Kirkens lære om liv og familie.

Vigslingen finner sted under alle messer på andre søndag i påsketiden, også kjent som festen for den guddommelige miskunn. Bønnen for vigslingen til den guddommelige miskunn vil bli bedt i stedet for de alminnelige forbønner.

«Det handler ikke bare om å be en bønn,» fortalte Cervantes til CNA. «Det handler om å ha riktig indre beredskap – om å forstå hva det innebærer å vigsle hele nasjonen til den guddommelige miskunn. I den hellige Faustinas dagbok sier Jesus: ‘Samle alle syndere fra hele verden og senk dem ned i min miskunns avgrunn.’»

«En vigsling betyr å gi seg selv fullstendig og helt til Gud. Det er en handling av total overgivelse til Gud og hans vilje. Dette er radikalt, og det er dypt forvandlende. Det innebærer at vi gir avkall på våre egne egoistiske planer, viljer og ønsker, slik at vi helt og holdent kan overgi oss til Gud,» sa han.

«Og dette gjør vi som en hel nasjon. En nasjonal vigsling. En nasjonal overgivelse av oss selv helt og holdent til Gud.»

Kjernen i vigslingen ligger i en ubetinget tillit – en tillit Jesus gjentatte ganger ba den hellige Faustina om i hennes åpenbaringer.

«Det vi sier, er at vi som nasjon betror oss til deg. Vi som nasjon legger oss i dine hender. Vi som nasjon står til din disposisjon,» sa Cervantes.

Han fortsatte: «Vi gjør dette fordi det er det Jesus ønsker av oss. I den hellige Faustinas dagbok sier Jesus: ‘Jeg ønsker tillit fra mine skapninger. Sjeler som stoler grenseløst på meg, er til stor trøst for meg, for jeg utøser alle skattene av min nåde i dem.’ Tenk deg derfor en hel nasjon som setter sin fulle lit til Gud. Den vil motta skattene fra hans nåde.»

For å hjelpe filippinerne å forberede seg til denne hellige hendelsen, har Cervantes lansert en videoserie i 14 deler på Facebook-siden Marian Helpers Philippines, med sikte på å «forberede hele nasjonen til den nasjonale vigslingen til den guddommelige miskunn». Han understreket viktigheten av grundig forberedelse for å unngå at vigslingen kun blir en overfladisk handling.

«Det er trist å si, men mange katolikker mottar ikke lenger sakramentene. Mange har ikke skriftet på flere år,» sa han. «Men hvis vi tenker på de første ordene i novenen til den guddommelige miskunn, sier Jesus: ‘Bring meg i dag hele menneskeheten, særlig alle syndere, og senk dem ned i min miskunns hav.’ Det er vår marsjordre fra Herren. Han ønsker at vi skal bringe ham hele menneskeheten, spesielt syndere, slik at vi virkelig kan bli fornyet som nasjon og som land.»

«Kan du forestille deg et land som stoler fullt og helt på Guds miskunn? Kan du forestille deg nåden Gud vil utøse over et slikt land som setter sin fulle tillit til ham? Dersom vår nasjon fullt og helt stoler på Gud, vil vi bli rikt velsignet med mange nådegaver fra hans uendelige miskunn,» sa Cervantes.

Budskapet og andakten knyttet til den guddommelige miskunn er blitt kalt den største folkebevegelsen i Den katolske kirkes historie, og den er spesielt populær på Filippinene.

Øylandet er vertskap for verdens største feiring av den guddommelige miskunn, og samler over 57 000 pilegrimer fra hele Asia ved erkebispedømmets Shrine of Divine Mercy i Misamis Oriental. Til sammenligninger mottar den hellige miskunns helligdom i Krakow, Polen, 25 000 pilegrimer fra hele verden, mens National Shrine of Divine Mercy i Stockbridge, Massachusetts, hvor Marian Fathers har sitt hovedsete, ønsker velkommen mellom 20 000 og 25 000 pilegrimer på festen for den guddommelige miskunn.

Når Filippinene nå forbereder seg til denne historiske vigslingen, gjør landet det med ekstraordinær tro på at andakten til den guddommelige miskunn er mer enn en populær fromhet – den er, som den hellige Johannes Paul II alltid sa, «svaret på verdens problemer».