Vatikanet og krigen i Gaza

Uttalelsene fra kardinal Pietro Parolin 27. mai har skapt internasjonal oppmerksomhet. I klare ordelag tok han avstand fra Israels militæroperasjoner i Gaza og krevde både våpenhvile og humanitær tilgang. Vatikanet om krigen i Gaza er ikke lenger et rop i kulissene, men en tydelig moralsk motstemme med røtter i kirkens lære om rettferdig krig.

Kommentar av Håkon Bleken, 31. mai 2025

Den katolske kirke har lenge tatt til orde for fred på Gazastripen, og i et intervju med Vatikanets “stats- og utenriksminister” kardinal Pietro Parolin i Vatican News den 27. mai kommer dette særdeles klart til uttrykk.

Parolin uttaler: Hva som skjer i Gaza er uakseptabelt. Internasjonal humanitærrett må alltid gjelde, og gjelde for alle. Vi oppfordrer til en slutt på bombingen og at nødvendig hjelp når frem til befolkningen: Jeg mener det internasjonale samfunnet må gjøre alt som er mulig for å få en slutt på denne tragedien”. Vatikanet fremmer altså et krav om Israels bombing av Gazastripen og blokaden av all transport av varer inn til en lidende befolkning på ca 2,2 millioner mennesker må opphøre umiddelbart. Hva Parolin mener med “alt som er mulig” presiseres ikke nærmere, men innenfor ordlyden ligger åpenbart sanksjoner mot Israel, noe som i øyeblikket drøftes av flere europeiske land, derunder Norge.

Samtidig krever Parolin “at Hamas umiddelbart frigir alle gislene de fortsatt holder, og returnerer kroppene til de som ble drept etter det barbariske angrepet den 7. oktober 2023 mot Israel”.

Parolin uttaler ikke at det er noen sammenheng mellom disse to kravene. Israel bør derfor etter Vatikanets syn straks godta en generell våpenhvile og avslutte krigen. Hamas på sin side bør straks frigi gislene. Her oppstår det problemet at Israel med total militær overmakt har Gaza i sin hule hånd. Det som gjenstår er å ta livet av fortsatt levende Hamaskrigere, ødelegge alle deres tunneler og andre skjul og helst underlegge seg Gaza i tråd med Trumps drøm om en ny riviera ved Middelhavet. Det siste forutsetter en tvangsfordrivelse av hele eller vesentlige deler av Gaza palestinske befolkning. Parolins ord innebærer at Israel ikke finner støtte for disse målene for fortsettelseskrigen som Netanyahu regjeringen eksplisitt har formulert. På den annen side holder Hamas gisler noe de ikke har rett til. Hamas har imidlertid godtatt å frigi samtlige gisler mot at Israel innstiller krigen. Israel kan derfor umiddelbart oppfylle Vatikanets krav, men dette er ikke mulig for Hamas. Grunnen er at Israel insisterer på at landet bare er villig til å inngå en midlertidig våpenhvile mot at gislene frigis. Israel forbeholder seg altså retten til straks å starte opp krigen igjen når gislene er frigitt. Selv om Parolin unngår å si det eksplisitt, er det derfor lite tvilsomt at Vatikanet i realiteten velger side for den løsning som det internasjonale samfunnet forsøker å tvinge frem og som Hamas har godtatt, men Israel avviser.

Vatikanets syn er ikke overraskende. For er det overhodet mulig å forsvare Israels fortsettelseskrig på Gaza ut fra katolsk moralteologi om krig og retten til å drepe? Svaret synes å være et åpenbart nei.

Ifølge katekismens artikkel 2265 er lovlig forsvar ikke bare en rett, men også en plikt “for den som har ansvar for andres liv, for familiens eller statens felles beste”. Lovlig forsvar er omtrent det samme som “rettferdig krig” som er definert nærmere i katekismen artikkel 2309. Den oppstiller fire vilkår for rettferdig krig som alle må være oppfylt samtidig: 
1) “motstanderen påfører nasjonen en skade som er varig alvorlig og viss”. Hamas er ikke nå, og vil ikke på lang, lang tid være i stand til å påføre Israel nevneverdig skade. Rakettene de skyter opp er som fyrverkeri sammenlignet med Israels militærmakt. Sist var det tre hvorav to datt ned i Gaza og den tredje ble skutt ned, 
2) “andre forsvarsmidler er ugjennomførlige eller virkningsløse”. Kravet ikke oppfylt bla. fordi det ikke lenger foreligger et angrep. Etter at Israel har lært av sine feil den 7. oktober og er i stand til å holde Gaza i et jerngrep med kontroll langs aller grenser og i havet, er det vanskelig å se at Israels legitime behov for sikkerhet ikke kan nås på andre måter enn ved fortsatt krig. 
3) et må foreligge reelle “betingelser for å lykkes”, altså at en forsvarskrig ikke skal være formålsløs. Kravet fremstår som noe absurd i den situasjonen Gaza i dag befinner seg i. Det er vanskelig å karakterisere Israels fortsatte kriging som forsvar. Store deler av bebyggelsen er jevnet med jorden og ca 56 000 palestinere, hovedsakelig sivile, er drept.  Kan Israel lykkes med enda mer utslettelse enn landet allerede har oppnådd?  
4)  “våpenbruken må ikke medføre større onder enn det ondet som skal ryddes av veien”. Man kan kalle dette Kirkens formulering av proporsjonalitetskravet som gjelder i internasjonal rett generelt, og i krigens rett spesielt. Selv tatt i betraktning antall drepte israelere 7. oktober 2023 og gjenværende Hamas krigere er det ingen proporsjonalitet i forhold til skaden Gaza og sivilbefolkningen blir påført. Enhver fortsettelse av krigen med ytterligere store sivile tap er i strid med vilkår 4. Israels eventuelle mål om en tvangsfordrivelse av den palestinske befolkningen er åpenbart i strid med den katolske kirkes vilkår for rettferdig krig.

Parolins ord innebærer i realiteten at Israel også har Vatikanet som en motstander når det gjelder Gazakrigen. Men dette er sikkert regjeringen i Jerusalem klar over og en kostnad, blant mange andre, man er villig til å ta.