Eks-frimurer advarer: – Måtte frasi meg kristen tro

Av EWTN Norge, 15. februar 2025

I et omfattende intervju med avisen Dagen forteller Roger Karsten Aase, tidligere frimurer i nest høyeste grad, at han mener frimureriet ikke har noe med kristendommen å gjøre. Ifølge Dagen har han siden sin utmeldelse i 2008 advart mot frimureriet, som han beskriver som et lukket og manipulerende system.

Les også:
Biskop Eidsvig vil ikke nekte nattverd til frimurere
Biskop etter deltakelse i frimurerarrangement: «Frimureri er uforenlig med katolisisme»
Katolikker kan ikke tilhøre Frimurerlosjen

Frimureri og troskrise

Ifølge Dagen var Aase i en personlig krise da han ble medlem av frimurerordenen etter en familietragedie. Han søkte fellesskap, men ble etter hvert desillusjonert. Han reagerte spesielt på det han oppfattet som krav om troskap til frimureriets lære, og at han måtte frasi seg sin kristne tro ved opptak til første grad. Dette førte, ifølge Dagen, til en dyp troskrise.

Aase har uttrykt sterk skepsis til at prester kan være frimurere, uttaler han til Dagen. Han hevder at lojaliteten til ordenen kan gå på bekostning av pastoralt ansvar.

Lukket system med hemmelige ritualer

Ifølge Dagen mener Aase at frimureriet er preget av underkastelse og hemmelige ritualer som inneholder elementer han oppfatter som okkulte. Han beskriver en episode der han, ifølge Dagen, måtte gå over et ekte skjelett under en seremoni.

Etter å ha meldt seg ut i 2008 og skrevet boken Frimurernes hemmeligheter, sier Aase til Dagen at han mottok hundrevis av trusler og mener frimureriet forsøkte å tie ham.

Den norske frimurerordenen avviser Aases påstander. Ordenens pressetalsmann, Kristoffer Sandven, uttaler til Dagen at medlemskap krever kristen tro, og at ritualene bygger på kristne verdier.

Hva lærer Kirken om frimureriet?

Kirken har siden pave Klemens XIIs bulle In Eminenti (1738) forbudt katolikker å være medlemmer av frimurerordener. Forbudet er blitt stadfestet flere ganger, senest i 1983 med «Declaration on Masonic Associations» (Quaesitum est), utstedt av kardinal Ratzinger, daværende leder for Troskongregasjonen. Her fastslås det at medlemskap i frimurerlosjer er uforenlig med katolsk tro og utelukker troende fra å motta Den hellige Kommunion.

Kardinal Ratzinger gjentar i erklæringen at lokale kirkelige myndigheter ikke har kompetanse til å avgjøre de enkelte frimurerlosjenes natur. Denne avgjørelsen tilhører Troslærekongregasjonen, som har Kirkens myndighet på dette området.

Pave Frans har nylig bekreftet dette standpunktet, og Vatikanet har understreket at frimureriets prinsipper er uforenlige med katolsk lære. Kirken har dermed gjennom århundrer konsekvent fastholdt at frimureriets prinsipper strider mot katolsk tro. Dette gjelder uavhengig av lokale variasjoner i losjenes praksis, ettersom frimureriets trosgrunnlag er uforenlig med Kirkens lære om Gud, sannhet og frelse. Det såkalte “Svenskesystemet,” som benyttes i Norge, har ikke fått noe særskilt unntak og er underlagt samme vurdering som andre frimurerloger.

Hva lærer Kirken om behandling av de avdøde?

Den katolske kirke understreker viktigheten av respekt og verdighet i behandlingen av avdøde. Den katolske kirkes katekisme sier følgende:

2300
(1681-1690) De avdødes lik må behandles med aktelse og kjærlighet i troen på og håpet om oppstandelsen. Begravelsen er en fysisk kjærlighetsgjerning;439 den er en æresbevisning mot Guds barn, templer for Den Hellige Ånd.

2301
Obduksjon kan være moralsk tillatelig av hensyn til juridisk undersøkelse eller vitenskapelig forskning. Gratis donasjon av organer etter at døden er inntruffet, er tillatt og kan være fortjenstfull.

Kirken tillater kremasjon så fremt den ikke er uttrykk for tvil angående legemets oppstandelse.