Skjærtorsdag – nattverd, fotvasking og triduum

Skjærtorsdag er en sentral dag i den kristne påskefeiringen. Den markerer nattverden, Jesu fotvasking og begynnelsen på triduum – Kirkens tre helligste dager. Gjennom stillhet, liturgi og bønn åpnes en vei mot påskens mysterium.

Av Pål Johannes Nes, 17. april 2025

Skjærtorsdag er en av de rikeste og mest dyptgående religiøse feiringene i kirkeåret, bare overgått av påskevigilien. Dagen markerer minnet om Jesu siste måltid med disiplene, innstiftelsen av nattverden og hans budskap om ydmyk tjeneste. Samtidig innleder dagen Jesu lidelse, som når sitt høydepunkt på langfredag. Skjærtorsdag åpner også påskens hellige triduum, Kirkens tre helligste dager som varer frem til påskevigilien.

Jesu siste måltid – det nye påskelammet

Under Jesu siste måltid med disiplene, som var en feiring av den jødiske påsken, ble han selv det nye påskelammet. Hver gang nattverden feires, gjør prestene dette offeret levende på nytt – med Jesu egen autoritet og befaling. Måltidet ble også Jesu avskjed med disiplene. Noen av dem skulle snart forråde, fornekte eller forlate ham.

Liturgiens bibeltekster tydeliggjør dette. Første lesning fra Det gamle testamentet (2 Mos 12) sier:

«For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt … Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi.»

Dette peker frem mot Jesu offer, der hans blod blir tegn på vår frelse. Apostelen Paulus minner oss om nattverdens sentrale betydning (1 Kor 11):

«Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg.»

Denne sammenhengen ble godt forklart av biskop Erik Varden i hans skjærtorsdagspreken (2024). Han understreket blant annet betydningen av ordet «påske»:

«Ordet ‘påske’ har reist langt gjennom tid og kulturer. Det kom til norsk via latin og gresk fra hebraisk, hvor verbet pesach betyr ‘å gå forbi’.»

Varden understreket også at lammet som skulle ofres, måtte være «årsgammelt og lyteløst» for å vise at Gud fortjener vårt aller beste:

«Man ofrer ikke et skrantende dyr man kan klare seg uten. Hvis vi tror Gud er Gud, fortjener han det beste.»

Fotvaskingen – et forbilde på ydmykhet

Skjærtorsdagens liturgi feires om kvelden fordi den jødiske påsken begynte ved solnedgang. Liturgien fremhever tydelig Jesu budskap om ydmyk tjeneste og kjærlighet. Dette vises særlig gjennom fotvaskingen, hvor presten vasker disiplenes føtter slik Jesus selv gjorde. Fotvaskingen symboliserer både dåpens renselse og Jesu klare oppfordring til ydmyk tjeneste. Det er denne handlingen, denne renselsen, som har gitt dagen navnet «Skjærtorsdag».

Jesus sa selv etter fotvaskingen:

«Har jeg, som er Herren og Mesteren, vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.» (Joh 13,14)

Kirkeklokkene tier – symbol på stillhet og sorg

Etter at Gloria er sunget under kveldsmessen, tier kirkeklokkene helt frem til påskevigilien, når Jesu oppstandelse feires. Denne stillheten minner oss om Jesu ensomme vei mot lidelsen.

Se video med pater Arne Marco Kirsebom:
Pater Arne har ordet | Skjærtorsdag

Nattlig våken – bønn og solidaritet med Jesus

Kveldens liturgi viser Kirkens dype respekt og kjærlighet til Kristus, nærværende i nattverdsbrødet. Det konsekrerte brødet, det hellige sakrament, bæres i en høytidelig prosesjon med lys og røkelse til et dekorert sidealter. Her legges sakramentet symbolsk til hvile, og menigheten inviteres til våkenatt i bønn – slik disiplene skulle ha våket med Jesus i Getsemane før Judas’ forræderi.

Alteret avkles – Jesu lidelse blir synlig

Når kveldsmessen er over, fjernes duker og pynt fra alteret, og korsene i kirken dekkes til eller fjernes helt. Dette symboliserer Jesu egen avkledning og overgivelse til lidelsen.

Biskop Varden minnet oss om at skjærtorsdagens liturgi inviterer til handling og etterfølgelse:

«Vi har ikke her en blivende by. Vi kalles til å følge Jesus ‘utenfor byen’, hvor han om få timer vil la blodet flyte.»

Skjærtorsdag har gjennom historien inspirert store kunstverk og litteratur, som glassmaleriet i Chartres-katedralen, Leonardos berømte «Nattverden» og François Mauriacs roman «Skjærtorsdag» fra 1930-tallet.

Denne dagen utfordrer oss: Gir vi Gud virkelig vårt beste, og er vi villige til å følge ham inn i noe nytt, bort fra det vante og trygge?

Følg Skjærtorsdagsmessen fra St Olav domkirke her.