Broderskapenes Jubileum

Over hundre broderskap fra hele verden fylte Romas gater med farger og tro under Håpets Jubileum. Med røtter tilbake til middelalderen, bærer disse fellesskapene videre en arv av nestekjærlighet, pilegrimsomsorg og katolsk tradisjon – en arv som fortsatt blomstrer i dag.

Av Magdalena Wolynska-Riedi, 24. mai 2024

Roma var igjen fylt av farger og liv da byen feiret Håpets Jubileum med en stor prosesjon hvor over hundre broderskap deltok fra hele verden. Disse fellesskapene, med røtter tilbake til middelalderen, fikk stadig større betydning etter at det første jubelåret ble proklamert i 1300. De romerske broderskapene (fra latin «cum fratres», som betyr «med brødre») hadde som oppgave å hjelpe pilegrimer som ankom Roma under det hellige året. Mange pilegrimer kom nemlig til Peters grav utslitt, syke og uten midler etter lange og krevende reiser gjennom hele Europa.

Blant de eldste aktive broderskapene i Roma er Gonfalone-erkebroderskapet, grunnlagt allerede i 1264.

Monsignore Luigi Venturi, medlem av Gonfalone-erkebroderskapet, forteller:

– Medlemmene bar en hvit kappe, et botsbelte med knuter, en krone og et emblem. Emblemet var selve symbolet på broderskapet: et rødt, blått og hvitt kors. Det var et betydningsfullt broderskap, og etter hvert samlet det mange troende.

I dag finnes det over 50 broderskap rundt om i hele Italia som knytter seg til Gonfalone-broderskapet. Utfordringene er selvsagt annerledes nå, tilpasset vår tids behov, som for eksempel initiativet Gonfalone-skolen, «Scuola del Gonfalone».

Francesco Tozzi, også medlem av Gonfalone-erkebroderskapet, sier:

– Vi har startet dette initiativet for å støtte mennesker som strever med å integrere seg, særlig innvandrere.

Gjennom århundrene har veldedig arbeid blant pilegrimer vært sentralt, spesielt fra jubelåret 1550, mye takket være den hellige Filip Neri. Allerede to år tidligere hadde Neri bestemt seg for å grunnlegge et broderskap som ikke bare skulle drive med eukaristisk tilbedelse, men også dekke pilegrimenes konkrete behov.

Fabrizio Azzola, vokter for Neris erkebroderskap, forklarer:

– Filip Neri så alle pilegrimene som strømmet til Roma, og på den tiden fantes verken AirBNB eller lignende tilbud. Folk sov på gatene, hadde verken mat eller husly. Derfor bestemte han seg for å hjelpe dem. De begynte å ta imot pilegrimer i egne hjem, og senere leide de egne lokaler for å huse flere.

Etter jubelårets slutt fortsatte broderskapet arbeidet med å ta vare på fattige som ble utskrevet fra byens sykehus, men som fortsatt hadde behov for pleie og omsorg.

I 1562 opphøyet pave Pius IV broderskapet til erkebroderskap med det navnet det fortsatt bærer i dag: «Det ærverdige erkebroderskap av Den hellige Treenighet for pilegrimer og rekonvalesenter».

Filip Neri ønsket at brødrene skulle bære en rød drakt med hette, slik at ansiktene deres var skjult for offentligheten. Dermed forble deres barmhjertighetsgjerninger anonyme og kun kjent for Gud.

Jacob Stein har vært medlem av erkebroderskapet siden 2022 og forteller:

– I vår menighet, i Vatikanet og i andre kirker rundt om i Roma bærer vi våre drakter. Våre er røde, men det finnes også blå, svarte og gullfargede. Vår røde drakt er lett å kjenne igjen, og den er den samme som ble brukt på 1500-tallet da broderskapet ble grunnlagt og tok seg av pilegrimer.

Selv om broderskapet ble fratatt mye av sine eiendommer og ressurser da den nye italienske staten beslagla dem i 1870, vokser det fortsatt.

Azzola understreker:

– Fremtiden for vår sivilisasjon og vårt liv ligger alltid i en viss grad i tradisjonen. Har man solide røtter, kan man vokse og se fremover. Nettopp disse røttene er avgjørende for å tiltrekke mennesker til vårt broderskap, som i dag teller over 120 medlemmer.

En betydelig andel av medlemmene kommer fra utlandet, mange – slik som Jacob – fra USA.

– Det som inspirerte meg mest ved livet i menigheten, er den sterke hengivenheten til den hellige Filip Neri og hvordan de nå, på en annen måte enn før, fortsatt tar seg av pilegrimer. Særlig nå under jubelåret gjør vi dette med enda større iver, noe som kommer både oss og hele Roma til gode, sier Stein.

Det er verdt å nevne enda et viktig broderskap, Campo Santo Teutonico-erkebroderskapet, som befinner seg innenfor Vatikanets murer. Her har også flere paver vært medlemmer i nyere tid.

– Ja, pave Benedikt XVI – Joseph Ratzinger – kom hit i 1982. Han bodde på rommet som heter Köln, like ved biblioteket, sier monsignore Stefan Heid. – Han ble ikke bare medlem av kollegiet, men også av broderskapet. Det gjør ham til det mest prominente medlemmet vi har hatt – tross alt var han den første paven i våre rekker. Kort tid etter at han ble valgt til pave, kom Benedikt XVI tilbake på besøk.