«Evigheten ligger foran oss,» sier nonne til pave Leo XIV under jubileumstale

I en gripende refleksjon under Jubelåret 2025 i Vatikanet minnet søster Maria Gloria Riva pave Leo XIV og hele Kirken om at evigheten og korset fortsatt er verdens sanne håp. Hun løftet frem skjønnheten i ydmykelsen og kjærligheten som aldri dør.

Av Hannah Brockhaus

Søster Maria Gloria Riva, fra Nonner av den evige tilbedelse av det allerhelligste sakrament, understreket betydningen av å arbeide med blikket rettet mot evigheten under sin tale mandag morgen i Vatikanet. Det var bemerkelsesverdig at en lekperson talte offentlig direkte til paven om åndelige emner.

Den 66 år gamle nonnen, som lever i et klausurert, kontemplativt kloster i San Marino i Italia, var invitert til å tale under Den hellige stols jubileum, en sentral del av Kirkens feiring av jubelåret 2025 – Håpets år.

«Evigheten ligger foran oss. Dersom vi arbeider mot kortsiktige og middelmådige mål, arbeider vi forgjeves», sa søster Riva under sin meditasjon 9. juni foran pave Leo XIV, kardinaler, biskoper og ansatte ved Vatikanet og den romerske kurie.

Nonnenes deltakelse var opprinnelig planlagt av Dikasteriet for evangelisering i samarbeid med pave Frans før hans bortgang. Frans hadde utvidet kvinners muligheter for lederroller i Kirken, blant annet ved å åpne tjenestene som lektor og akolytt for kvinner.

Etter søster Rivas refleksjon fulgte en prosesjon gjennom Den hellige dør, ledet av pave Leo XIV. Paven bar jubileumskorset som en vanlig pilegrim fra Paul VI-salen til Peterskirken, der han feiret messe i anledning festen for Maria, Kirkens Mor.

I sin preken fremhevet pave Leo viktigheten av å bære sitt kors som en forutsetning for å bære åndelig frukt.

«Hele Kirkens og Den hellige stols fruktbarhet hviler på Kristi kors. Uten det blir alt bare et tomt ytre skinn, eller verre», sa paven.

«Den hellige stol er hellig fordi Kirken selv er hellig, i sin opprinnelige kjerne og i selve essensen av sitt vesen», fortsatte han. «Den apostoliske stol ivaretar dermed sine hellige røtter, samtidig som den beskyttes av dem. Samtidig næres den av helligheten hos hvert enkelt av sine medlemmer. Den beste måten å tjene Den hellige stol på er derfor å strebe etter hellighet, hver ut fra sin egen livssituasjon og det arbeid man har fått betrodd.»

I sin refleksjon over den liturgiske festen for Maria, Kirkens Mor, koblet pave Leo Kirkens fruktbarhet direkte til Marias fruktbarhet. Denne fruktbarheten «blir virkeliggjort i Kirkens medlemmer i den grad de, ‘i miniatyr’, lever det samme som Guds Mor levde, nemlig at de elsker med Jesu kjærlighet», sa han.

Paven understreket videre at Kirkens fruktbarhet også er nært forbundet med nåden som strømmer fra Jesu gjennomborede hjerte og gjennom sakramentene.

Han fremhevet hvordan Maria, som Jesu levende minne, sikrer enheten i disiplenes bønn under pinsen i øvre sal.

Med utgangspunkt i beretningen om pinsen i Apostlenes gjerninger, påpekte pave Leo at «apostlene nevnes ved navn, og som alltid er Peter nevnt først. Men i sannhet er det Peter selv som først støttes av Maria i utøvelsen av sitt embete».

«På samme vis støtter Moderkirken embetet til Peters etterfølgere gjennom det marianske karismaet. Den hellige stol opplever spesielt samspillet mellom to poler: den marianske og den petrinske. Nettopp den marianske polen, med sitt moderskap, som er gitt av Kristus og Den Hellige Ånd, sikrer fruktbarheten og helligheten til den petrinske polen», sa han.

Søster Riva, som også er forfatter og en anerkjent åndelig skribent, utdypet betydningen av livets retning og arbeidets mål. «Vi må arbeide mot den store horisonten av livet som aldri dør: vi må leve ved stadig å spørre oss selv om det vi gjør knytter oss fast til sannheten som er kjærlighet og evighet; dette er det sanne håpet», understreket hun.

«Vi, kjære brødre og søstre, vet hvor vi må løpe: Johannes’ og Peters løp mot Kristi grav er det eneste løpet Kirken og verden kan løpe uten frykt. Dette løpet tilhører dem som vet at det sanne håpet finnes i det evige livet.»

Jubileets betydning er ifølge søster Riva å hjelpe oss med å reflektere over de siste ting, livets forgjengelighet og den dypere meningen med vår eksistens.

Nonnen, som har grunnlagt en monastisk kommunitet med mål om å undervise katolikker i eukaristisk tilbedelse og «lidenskap for den skjønnheten som frelser», trakk frem et ofte sitert utsagn fra den russiske forfatteren Dostojevskij om at «skjønnheten skal frelse verden».

Dette sitatet er imidlertid feil, forklarte hun. Prins Mysjkin i romanen «Idioten» spør faktisk: «Hvilken skjønnhet skal frelse verden?»

«Prinsen», forklarte Riva, «står ansikt til ansikt med et forferdelig bilde», nemlig Hans Holbeins maleri «Kristi døde legeme i graven». Dette maleriet, også kjent som «Den døde Kristus», fremstiller Kristus i naturlig størrelse med innsunkne øyne og lemmer som allerede viser tegn til forråtnelse.

«Spørsmålet er derfor alvorlig: Hvilken skjønnhet skal frelse verden? Er det skjønnheten på korset som kan frelse verden? Skjønnheten i nederlaget? Skjønnheten i ydmykelsen? Ja, korset kan fremdeles frelse oss», understreket hun. «I 2025, for det postmoderne mennesket, finnes den store frelsen fortsatt i korset. Korset vil frelse oss.»