Biskopenes preken på askeonsdag: Fastetidens kall til omvendelse og håp

Av Pål Johannes Nes, 6. mars 2025

Askeonsdag innleder fastetiden, en tid for omvendelse, bønn og forberedelse til påske. I St. Olav domkirke i Oslo holdt biskop Bernt Eidsvig og koadjutorbiskop Fredrik Hansen prekener som oppfordret de troende til å vandre med Kristus mot Jerusalem gjennom bønn, selvfornektelse og barmhjertighetsgjerninger. Biskop Bernt feiret messen kl. 11.00, mens biskop Fredrik ledet aftensmessen kl. 18.00. I Trondheim holdt biskop Erik Varden preken i St. Olav domkirke, der han reflekterte over asken som symbol på menneskets skrøpelighet, anger og omvendelse.

Fastetidens åndelige kamp

I sin preken understreket biskop Fredrik Hansen at fastetiden er en åndelig reise mot påske. Han siterte pave Benedikt XVI, som beskrev den som «en vei sammen med Jesus opp til Jerusalem, hvor Hans lidelse, død og oppstandelse fullendes». Fasten er en tid for refleksjon og fornyelse, ikke en individuell anstrengelse, men en fellesskapsvandring med Kirken og Herren.

Han fremhevet bønn, selvfornektelse og barmhjertighetsgjerninger som veier til åndelig vekst. «For å oppnå, sammen med ham, oppstandelsens lys og glede … må også vi ta opp vårt kors» (Joh 19,17), sa han og pekte på at fasten ikke er en ytre prestasjon, men en indre omvendelse. Han advarte mot en selvopptatt faste og minnet om Jesu ord om å be, faste og gi i det skjulte. Til slutt oppfordret han menigheten til å velge gjennomførbare og varige fastetiltak, og understreket at små offer kan gi stor åndelig vekst dersom de gjøres med et oppriktig hjerte.

Asken som symbol på anger og omvendelse

Biskop Erik Varden reflekterte over askens symbolikk. Den representerer menneskets skrøpelighet og ydmykhet overfor Gud, slik Abraham sa: «Jeg er bare støv og aske» (1 Mos 18,27). Samtidig er den et tegn på anger, slik folket i Ninive kledde seg i aske som uttrykk for sin omvendelse.

Han trakk paralleller mellom Palmesøndag og Askeonsdag, og pekte på hvordan palmegrenene som ble vaiet i glede da Jesus red inn i Jerusalem, raskt ble til taushet og fiendtlighet. «Når vi i dag brenner nettopp disse grenene og lar oss tegne med deres aske, erkjenner vi begrensningen i retorisk eksess,» sa han og advarte mot en tro som er overfladisk og basert på ytre symboler. Han oppfordret til en tro bygget på tillit og troskap fremfor overfladiske slagord.

Videre reflekterte biskopen over verdens nåværende tilstand, hvor sannhet og verdier ofte ofres for retorikk. «Vi får inntrykk av at sunn fornuft og odlede idealer tilhører et tilbakelagt evolusjonært stadium,» sa han og advarte mot å bygge livet på det forgjengelige. Han oppfordret de troende til å bygge sine liv på klippen – Guds ord.

Håp som drivkraft for fastetiden

Biskop Bernt Eidsvig tok utgangspunkt i pave Frans’ fastebudskap og oppfordret de troende til å «vandre sammen i håp». Fastetiden er en tid for oppbrudd fra gamle vaner, med bønn som fundament. Han minnet om vårt ansvar for å be, særlig for paven, og understreket at troen ikke bare er kunnskap, men også handling.

Han viste til Jesu ord i Matteus 25 om nestekjærlighet og fremhevet at Kirken ikke vandrer alene, men som et fellesskap. «Alt vi har gjort mot en av disse hans minste brødre, har vi gjort mot ham,» sa han og understreket viktigheten av nestekjærlighet i fastetiden. Gjennom bønn og barmhjertighetsgjerninger kan den bli en tid for fornyelse.

Biskopen understreket at Gud ikke krever det umulige, men forventer helhjertet innsats. «Om vi ikke av egen kraft kommer Kristus så nær som vi ønsker, kommer han oss i møte,» sa han og ønsket alle en velsignet fastetid.

Fastetidens kall

De tre biskopene understreket at fastetiden er en tid for bønn, omvendelse og nestekjærlighet – en pilegrimsvandring mot Guds rike. De oppfordret de troende til å gå fastetiden i møte med et åpent hjerte og vilje til å nærme seg Herren. Gjennom bønn, bot og nestekjærlighet kan fastetiden bli en tid for vekst, forsoning og forberedelse til Kristi oppstandelse.