Erkebiskopen av Pompei: «Med Leo XIV virker det nesten som en sirkel lukkes»

Intervju med erkebiskopen av Pompei om Leo XIV og Vår Frue av Pompei

Av Veronica Giacometti, 12. mai 2025

«I dag er 8. mai – dagen for bønnen til Vår Frue av Pompei. Maria er alltid nær oss.» Dette var de første ordene pave Leo XIV uttalte fra velsignelsesloggiaen på Petersplassen. Rett etter pavevalget gikk hans første tanker til Maria, spesielt til Vår Frue av Pompei. En stor glede fylte byen – kjent for sitt viktige marianske valfartssted. Pave Leo XIII, som Leo XIV åpent lar seg inspirere av, hadde et sterkt forhold til Pompei og ble kalt «Rosenkransens pave». Bartolo Longo, Pompeis grunnlegger, skal snart helligkåres av pave Leo XIV. ACI Stampa ba erkebiskopen av Pompei, monsignor Tommaso Caputo, utdype denne forbindelsen.

Leo XIV ble valgt rett etter bønnen til Vår Frue av Pompei og tok nettopp dette navnet. Hva tenkte dere ved helligdommen?

Det er alltid spesielt å se den hvite røyken og den nyvalgte paven som viser seg for første gang. Vi kjente umiddelbart stor glede: Kirken har fått en ny hyrde. Klokkene i helligdommen ringte høytidelig og uttrykte vår felles glede, delt av alle som er knyttet til helligdommen – prester, diakoner, ordensfolk, legfolk og troende over hele verden som ærer Vår Frue av Rosenkransen. For oss er 8. mai en særlig viktig dag. Da feirer vi festen for Vår Frue av Pompei og ber den tradisjonelle bønnen «Supplica» på Bartolo Longo-plassen.

Under messen denne dagen oppfordret kardinal Giovanni Battista Re, dekan for kardinalkollegiet, de troende til å be. Tidligere på dagen hadde han feiret «Missa pro Eligendo Romano Pontifice» i Peterskirken, og ba nå spesielt om at «Maria må intervenere hos Den Hellige Ånd. Må Han blåse kraftfullt og velge den paven Kirken og verden trenger i dag, en verden preget av mange kriger.» Kardinalen ba også om Marias forbønn for at konklavet skulle velge en «pave som styrker troen i en verden med store teknologiske fremskritt, men som ofte glemmer Gud. Maria, som vi påkaller som Himmelens og jordens dronning, seierens dronning, vår mor og vårt håp, vil sikkert gi oss sin beskyttelse.»

Klokken 19.15 viste pave Leo XIV seg på loggiaen. Det føltes som en fullbyrdelse av en guddommelig plan. Navnet hans minner oss om pave Leo XIII, Rosenkransens pave, som skrev mange encyklikaer om mariansk bønn og støttet Bartolo Longo i Pompeis første tiår. Det er ikke tilfeldig at hans pavelige våpenskjold pryder helligdommens fasade.

Leo XIII, hans forgjenger, er Rosenkransens pave. Tankene til den nye paven gikk umiddelbart til Maria…

Jeg husker ordene hans: «I dag er dagen for bønnen til Vår Frue av Pompei. Vår Mor Maria vil alltid vandre med oss, være nær oss, hjelpe oss med sin forbønn og kjærlighet. Derfor ønsker jeg å be sammen med dere. La oss be for denne nye oppgaven, for hele Kirken, for fred i verden, og be om denne spesielle nåden fra Maria, vår Mor.» Det var en dyrebar gave å se pave Leo XIV lede Ave Maria-bønnen sammen med hele Marias folk. Til Jomfru Maria ber vi om stadig forbønn. Allerede fra kunngjøringen i går begynte vi i helligdommen å be for paven på den måten vi elsker høyest: med den hellige rosenkransen.

Leo XIII og Bartolo Longo. Kan du forklare hvorfor dette forholdet var viktig for Pompei?

Leo XIII var den første paven med et sterkt bånd til Pompei. Bartolo Longo skrev bønnen «Supplica» til Rosenkransens dronning etter oppfordring fra paven i encyklikaen Supremi Apostolatus Officio (1. september 1883). Her ba han katolikkene møte samtidens utfordringer med rosenkransen – et sikkert redskap for samfunnets og Kirkens åndelige vel. Longo så pavens ord som en bekreftelse på arbeidet han hadde startet i Pompei. Han skrev til Leo XIII for å takke ham for encyklikaen, som inspirerte ham til å fullføre byggingen av helligdommen viet Rosenkransens Jomfru og spre hennes andakt i hele verden. Leo XIII ble en viktig forkjemper for andakten til Jomfruen av Pompei, og i 1901 opphøyet han helligdommen – gitt til Den hellige stol i 1894 – til pavelig basilika. Han kalte den «verdens sognekirke» på grunn av den store tilstrømningen av pilegrimer.

Det er utrolig at det nå blir pave Leo XIV som skal helligkåre Bartolo Longo!

Det føles nesten som en fullbyrdelse av Guds plan. Pave Frans, som vi er dypt takknemlige for, har en spesiell plass i Pompeis historie. Pompei har alltid hatt en særlig kjærlighet til ham. Nå vil pave Leo XIV lede kanoniseringen av den salige Bartolo Longo. Med Leo XIII begynte det nye Pompei, og med Leo XIV blir grunnleggeren helligkåret. Den Hellige Ånd, slik kardinal Re ba om i går, har blåst kraftfullt over Kirken, menneskeheten og Pompei.

Må Jomfru Maria alltid ledsage ham! Å være hyrde for hele Kirken er krevende og innebærer stort ansvar. Men ingen vandring blir for tung når Maria går ved vår side. Vi lever i en utfordrende tid. Dette pekte pave Leo XIV selv på i prekenen under den første messen i Det sixtinske kapell dagen etter valget, med alle kardinaler til stede. Han sa blant annet: «Også i dag finnes det mange miljøer der den kristne tro anses som absurd, som noe for svake og lite intelligente mennesker. Mange søker heller trygghet i teknologi, penger, suksess, makt og nytelse. I slike miljøer er det vanskelig å vitne om og forkynne Evangeliet. Troende blir ofte latterliggjort, motarbeidet, foraktet, eller i beste fall tolerert. Nettopp derfor haster det å forkynne troen her, fordi mangel på tro fører til tap av livets mening, glemsel av barmhjertighet, krenkelser av menneskeverdet, familiekriser og mange andre alvorlige sår i samfunnet.»

Sammen med Maria vil også vi følge Den hellige far, ved å holde fast ved hans lære gjennom bønn og handling, særlig gjennom nestekjærlighetens gjerninger.