Sett og elsket av Jesus – Pave Frans om Den rike mannen

Hva betyr det å være virkelig lykkelig? I sin katekese reflekterer Pave Frans over møtet mellom Jesus og Den rike mannen – en mann som hadde alt, men som manglet frihet og kjærlighet. Gjennom dette møtet minner paven oss om at vi er sett, elsket og kalt av nåde, ikke prestasjon.

Katekese av Den hellige far, forberedt til generalaudiensen 9. april 2025

Serie: Jubelåret 2025 – Jesus Kristus, vårt håp. II. Jesu liv – Møtene. 4. Den rike mannen: «Jesus så på ham med kjærlighet» (Mark 10,21)

Kjære brødre og søstre,

I dag vil vi se på enda et møte mellom Jesus og et menneske slik evangeliene forteller det. Denne gangen har personen vi møter ikke noe navn. Evangelisten Markus omtaler ham bare som «en mann» (Mark 10,17). Han har levd etter budene helt fra ungdommen av, men har likevel ikke funnet meningen med livet sitt. Han leter fortsatt. Kanskje er han ikke helt sikker på hva han egentlig vil, selv om han ser ut til å ha alt på stell. For det som virkelig betyr noe for å være lykkelig, er ikke bare hva vi gjør, hva vi ofrer eller oppnår, men det vi bærer i hjertet.

Hvis et skip skal ut på havet, kan det gjerne være et fantastisk skip med et dyktig mannskap. Men hvis det ikke kvitter seg med ballast og trekker opp ankeret som holder det igjen, kommer det aldri til å seile. Denne mannen hadde bygd seg et flott skip, men ble værende i havnen!

Når Jesus går langs veien, kommer mannen løpende, faller på kne foran ham og spør: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve det evige liv?» (v.17). Legg merke til verbene: «Hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?». Å holde loven hadde ikke gitt ham lykken eller tryggheten han søkte, derfor vender han seg nå til Jesus. Det spesielle her er at denne mannen ikke kjenner til nådens språk. For ham må alt fortjenes, alt er en plikt. Det evige liv er for ham noe man arver, noe man oppnår gjennom nøye pliktoppfyllelse. Men i et liv levd slik, selv med gode hensikter – hvor er det plass til kjærlighet?

Les også:
Sakkeus og Jesu barmhjertighet – Pave Frans’ katekese 2. april 2025

Jesus ser alltid forbi det ytre. Mens mannen viser Jesus sine imponerende prestasjoner, ser Jesus forbi dette og rett inn i hjertet hans. Verbet Markus bruker er tydelig: «Jesus så på ham med kjærlighet» (v.21). Jesus ser inn i hver enkelt av oss og elsker oss slik vi virkelig er. Hva så han hos denne mannen? Hva ser Jesus når han ser inn i oss og elsker oss, til tross for vår distraksjon og våre synder? Han ser vår svakhet, men også vår dype lengsel etter å bli elsket akkurat slik vi er.

Da Jesus så på ham, sier evangeliet, «fikk han ham kjær» (Mark 10,21). Jesus elsket denne mannen allerede før han inviterte ham til å følge seg. Jesu kjærlighet er gratis: den er det motsatte av fortjenestens logikk som hadde styrt denne mannen. Vi blir først virkelig lykkelige når vi forstår at vi er elsket på denne måten: uten betingelser, fritt og ved nåde. Slik er det også i våre relasjoner til hverandre: så lenge vi prøver å kjøpe kjærlighet eller tigge om hengivenhet, vil vi aldri bli lykkelige.

Jesus inviterer denne mannen til å forandre måten han lever og relaterer seg til Gud på. Jesus ser nemlig at det inne i ham – slik som i oss alle – finnes en dyp lengsel etter å bli elsket. Vi mennesker bærer på et sår som bare kjærligheten kan helbrede.

For å fylle dette tomrommet trenger vi ikke «kjøpe» anerkjennelse eller kjærlighet; vi må heller «selge» alt det som tynger oss ned og gjøre hjertene våre frie. Vi trenger ikke fortsette å samle rikdom til oss selv, men heller gi til de fattige, dele med andre og tjene.

Til slutt inviterer Jesus mannen til å ikke være alene. Han inviterer ham til å følge seg, til å leve i fellesskap med ham og de troende. Bare i fellesskap kan vi komme ut av anonymiteten. Vi kan høre navnet vårt bli uttalt kun i en relasjon der noen bryr seg om oss. Blir vi alene, vil vi aldri høre navnet vårt sagt, og vi vil forbli «en mann», anonyme. Kanskje er vi ulykkelige nettopp fordi vi i vår tid lever så selvstendig og individualistisk at vi sjelden hører noen uttale navnet vårt med ekte kjærlighet.

Mannen tok ikke imot Jesu invitasjon, men ble alene fordi byrdene i livet hans holdt ham igjen i havnen. Hans tristhet viser at han ikke klarte å sette seil. Noen ganger tror vi at vi har rikdom, men egentlig er det bare byrder som holder oss tilbake. Håpet er at denne mannen – og hver enkelt av oss – før eller senere vil endre seg og bestemme seg for å dra ut på havet.

Brødre og søstre, la oss legge i Jesu hjerte alle som er triste og ubesluttsomme, så de kan kjenne Herrens kjærlige blikk som møter oss med ømhet i hjertet.