Nytt liv av daude gror

Av sr Ragnhild Marie Bjelland, 24. mars 2025

Fastetiden – En tid for refleksjon og fornyelse

Fastetiden er den perioden i kirkeåret som bør være fylt med både ettertanke og åndelig fornyelse. Førti dager varer den, fra askeonsdag til påskeaften, og den er en reise fra mørke til lys, fra bot til oppstandelsens jubel og glede.

I fastetiden inviteres vi til å legge bort det som tynger, både i fysisk og åndelig forstand, legge det frem for Gud og så slippe tak. Ved å gi avkall på noe vi setter pris på – det være seg mat, underholdning eller andre hverdagslige gleder – blir vi minnet om hvordan vi ofte fyller tomrommet i livet med helt forgjengelige ting. Fastetiden er vandringen, det er reisen, det er Reisen mot Påske og oppstandelse. Som naturen har behov for ulike årstider, vinter, vår sommer og høst, har vi kristne behov for Kirkens årstider. 

Våren kommer, naturen, som var død, våkner til live, slik Salmedikteren Elias Blix[1] så vakkert skriver. Fastetiden, vinteren, er over, Kristus seirer over døden, oppstandelsen frigjør.       

No livnar det i lundar, 
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar 
no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder 
når våren kjem her nord
og atter som eit under 
nytt liv av daude gror.

Fastens budskap er ikke å forsake noe for forsakelsens skyld, budskapet er å rense hjerte og sinn for å kunne gi Gud større plass. Gir vi avkall på noe godt, blir det som virkelig betyr noe tydeligere. Fastetiden er en anledning til å vende blikket bort fra egen komfort og i stedet rette det mot Kristus og hans lidelse for vår skyld.

Fastetiden handler ikke bare om å gi avkall, fastetiden er en invitasjon til å gå dypere inn i vårt eget sinn. Den inviterer også til å gi mer – av vår tid, vår oppmerksomhet og vår nestekjærlighet. Jesus sa: “Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.” [2]

Vår faste skal ikke være en byrde, den skal være en glede. Den skal ikke være en demonstrasjon av vår egen rettferdighet, men en stille vandring mot et fornyet hjerte.

Påskemorgen står vi opp til nytt liv, vi står opp sammen med Kristus. Fastens forsakelser har ledet oss til glede og seier. Måtte fastetiden være en vandring mot håp og til fornyelse – en vei hvor vi lar Guds nåde forvandle våre hjerter, slik at vi fullt ut kan feire Kristi seier over død og mørke.

«og atter som eit under  nytt liv av daude gror»

[1] Elias Blix 1836 – 1902

[2] Matteus 6:16