Notert uke 9

Av sr Anne Bente Hadland, 1. mars 2025

Ny kirke

Tidligere denne uken skrev vi om St. Teresia menighet på Hønefoss som ble rammet av uværet Hans i -22. Menigheten har siden gått på legd i forskjellige kirker i områder mens de venter på at ny kirke skal bygges. Vi skrev om bønnefadderordningen og innsamlingen, men menigheten har også hatt tegnekonkurranse for hvordan den nye kirken skal se ut. Skal man følge tegningene, så skal den nye kirken være tradisjonell og i stein, rapporterer sognepresten, p. Josef Ottersen. På menighetens nettsted kan du se tegningene som også inneholder et utkast av en arkitektstudent, som riktignok stilte utenfor konkurranse!

Les også:
St. Teresia menighet: Ny kirke planlegges etter uværet Hans

Gjeldsslette i jubelår

Til det opprinnelige jubelåret i gammeltestamentlig fatning hørte også sletting av gjeld. Inspirert av dette har et hundre og tjuefire trosledere på tvers av kontinenter markert Den katolske kirkes jubelår med en oppfordring til G20-landenes finansministre om å arbeide for å få slutt på gjeldskrisen, som hemmer innsatsen for å bekjempe fattigdom og bekjempe klimaendringene, melder Caritas Internationalis.

Abort i Vietnam

Mange vietnamesiske kvinner tvinges til å abortere jentefostre på grunn av sosialt press, ifølge rapporter gjengitt i UCA News. I artikkelen møter vi Thu (46 år): Hennes første barn, en datter, ble født i 2018, og deretter presset svigerforeldrene henne til å få en sønn for å sikre at «familienavnet deres ble ført videre» – en vanlig trend i det vietnamesiske samfunnet, som antas å være sterkt påvirket av konfucianismen og det patriarkalske systemet i det buddhistiske landet.

«Etter to aborter fordi fostrene var av hunkjønn, valgte jeg prøverørsbefruktning (IVF) for å sikre at jeg fikk en sønn. I fjor fødte jeg ham endelig», sier Thu (46) til UCA News. Hun måtte bruke 60 millioner dong (2 400 dollar) på det medisinske inngrepet på et fødselssykehus i Da Nang.

En av Thus venner, som nå er 45 år, gikk nylig gjennom to runder med IVF-behandling og fikk en sønn i fjor.

FNs befolkningsfond anslår at nesten 46 000 kvinnefostre aborteres hvert år i Vietnam fordi foreldrene foretrekker sønner.

Les mer
Patriarchy drives Vietnam’s preference for boys over girls

Eutanasi i Vesten

Under tittelen «Dødsenglene rir igjen», skriver Eivor Oftestad i Klassekampen om TV»-serien «Dødsenglene» som setter eutanasi og legalisering av dødshjelp på dagsorden. Dødsenglene handler om «skruppelløs kriminalitet», skriver hun, og anbefaler alle å se den britiske dokumentaren «Better Off Dead» som ligger på NRK.

«Her avdekkes ikke skjulte konsekvenser av å forby dødshjelp, men åpenbare konsekvenser av å legalisere dødshjelp.» «Sjelden har vi tydeligere sett hvordan forestillingen om autonomi, at mennesket skal være uavhengig og selvbestemt, styrer debatten om dødshjelp.

For når spørsmålet om aktiv dødshjelp reises i et land, slik det skjer i Norge nå, handler det nesten alltid om uhelbredelig syke med store lidelser og kort forventet levetid «Better off Dead» viser at dette er langt fra hele bildet.

Frontfiguren, Liz Carr, er 52 år og sitter i rullestol. Hun er tydelig preget av en sjelden sykdom, men også av sjeldent pågangsmot. Hun viser for det første at det virker umulig å legalisere dødshjelp hvis det ikke er for en større gruppe. Det er utglidninger i alle land der dødshjelp er legalisert. Også funksjonsnedsettelse blir sett på som grunn til å dø, slik Carr viser fra Canada.»

Les Eivor Oftestads artikkel og se dokumentaren på NRK!

Kristen iraner bortvist fra Norge

Avisen Dagen har fulgt rettssaken mot asylsøkeren «Tedy» fra Iran som har vært i Norge siden 2011 uten personnummer eller arbeidstillatelse. Han ble en kristen under oppholdet og flere instanser har gått god for hans kristentro. Saken hans ble anket til Høyesterett som besluttet at kristen tro ikke var noe argument for ikke å bli sendt tilbake til Iran.

En av Tedys støttespillere, Ole Kristian Sameien, skriver i en kronikk i Dagen: «Etter en samlet vurdering», skriver Utlendingsnemnda (UNE) når de skal konkludere. I forkant har de kanskje sitert side opp og side ned med utsagn fra sakkyndige og vitner som forteller om en kristen konvertitts oppriktige tro og misjonerende trosutøvelse, og farer ved å bli returnert til opprinnelsesland med grusom kristendomsforfølgelse. 

Men etter en samlet vurdering – uten noen gode argumenter som motbeviser det som er blitt anført – konkluderer UNE med at de er enige med seg selv. Den kristne asylsøkeren skal ut – tilbake til regimet som pisker, torturerer og henretter slike som ham! 

Hadde han vært homofil eller politisk aktiv hadde det vært annerledes. Ingen homofile skal måtte praktisere sin legning i skjul på grunn av frykt for forfølgelse. 

Politikere kan heller ikke tvinges til å praktisere sin politikk i hemmelighet. Men tro er selvfølgelig en privatsak som kan og bør praktiseres i det skjulte!» 

Tedy ble umiddelbart fraktet til Trandum og sendt ut av landet etter et døgn der. Ved ankomst i Iran ble han fratatt Bibel og all kristen litteratur på flyplassen:

«– Han ble satt på en stol og avhørt. Der ble han bedt om signere på at han var muslim for å slippe fri. Han var tydelig på at han var kristen og at han ikke kunne signere. Han satt der og gråt fortvilet. Men hadde til slutt satt en underskrift på det, for å slippe ut, men hadde bedt til Gud mens han gjorde det», leser vi.

Avhørt, fratatt bibel og presset til å signere på at han er muslim
Den kristne asylsøkeren skal tilbake til regimet som pisker, torturerer og henretter

USAID

Bølgene går fortsatt høyt om Trump-administrasjonens beslutning om å fryse USAID- utbetalingene som blant annet dekker 40 % av verdens bistandsarbeide. Men USAID har også vært brukt til annet enn bistand. Journalist Øystein Lid i Avisen Dagen skriver om dette i to artikler:

Stemmer påstandene fra Donald Trump og hans «sløseriombudsmann» Elon Musk om at midler til humanitært arbeid har gått til LHBTQ+-prosjekt og til og med terrorisme? Svaret er ja, men virkeligheten er samtidig langt mer komplisert.

og bakgrunnen for USAID i et intervju med professor Kjetil Tronvoll:

Tanken om at bistandsetaten har drevet nødhjelp og humanitært arbeid av idealistiske grunner, blekner når vi forstår at den kalde krigens logikk er bakteppet.