Mysteriet stigmata – Kristi lidelse gjenspeilet i helgenenes liv

Mysteriet stigmata fascinerer både troende og skeptikere: gjennom historien har utvalgte helgener båret Kristi korsfestelsessår på sine kropper. Hva betyr dette dype og smertefulle fenomenet – og hva forteller det oss om lidelsens plass i troen?

Av Andrea Manna, 30. april 2025

Hvert år følger kristne Jesu vei mot korsfestelsen gjennom korsveien – en av de dypeste og mest gripende praksisene i kristen spiritualitet. Korsfestelsen står sentralt som det avgjørende øyeblikket hvor Jesu ytterste offer og lidelse kommer til uttrykk. Hendelsen er så sentral i troen at selve korset er blitt symbolet på kristendommen.

Pater John Wauck, professor ved Det pavelige universitetet Santa Croce, forklarer:

«Korset har preget kristendommen helt fra begynnelsen. Den vanligste måten å identifisere seg som kristen på er korsets tegn, der vi på en måte pålegger oss selv korset som tegn på identifikasjon med Kristus og hans lidelse.»

Gjennom århundrene har det vært ekstraordinære vitnesbyrd om personer som har vist Jesu korsfestelsessår på kroppen, med sår som oppstår på hender, føtter og i siden. Disse sårene er kjent som stigmata.

Det mirakuløse fenomenet ble først dokumentert i den ekstraordinære opplevelsen til den hellige Frans av Assisi under hans 40 dager lange meditasjon i La Verna, en liten by i Toscana hvor det nå står en fransiskansk helligdom.

Bret Thoman, forfatter og grunnlegger av St. Francis Pilgrimages, forteller:

«I 1224 kom Frans hit for å tilbringe 40 dager i bønn før festen for den hellige Mikael og erkeenglene den 29. september.

Frans ba om noe som for oss kan virke merkelig: å få kjenne på kroppen den samme smerten som Kristus led på korset. Ifølge noen kilder var Frans i ekstase dagen etter, da en seraf, en seksvinget engel, viste seg på himmelen. Engelen bar en korsfestet skikkelse, og Frans så sårene. Umiddelbart kjente han en gjennomtrengende smerte i hender, føtter og side.»

For mange er stigmata ubestridelige tegn på Guds nærvær, men det finnes også mange skeptikere. Et av de mest kjente tilfellene gjelder Padre Pio, hvis stigmata ble gjenstand for vitenskapelig granskning med mål om å avdekke en naturlig forklaring. Resultatene viste imidlertid noe helt uforklarlig.

Bret Thoman forklarer videre:

«De anbefalte at sårene skulle bandasjeres i åtte dager uten å bli rørt. Etter åtte dager ble bandasjene fjernet, og sårene var fremdeles åpne, uforandret og blødende. Konklusjonen var at dette var unaturlig, ettersom kroppen normalt ville helbredet seg selv eller fått en infeksjon og blitt verre. Dette var noe overnaturlig.»

Stigmata er fortsatt et uløst mysterium, med hundrevis av mennesker som gjennom historien hevder å ha opplevd fenomenet. Kirken har ennå ikke tatt et offisielt standpunkt til fenomenet, men stigmata vekker stor interesse blant både troende og ikke-troende.

Men spørsmålet forblir: Hvorfor må stigmata, som er nært knyttet til Kristi lidelse, deles av andre? Og hvorfor er fenomenet så dypt forbundet med smerte?

Pater Wauck utdyper:

«Gleden i påsken er en naturlig følge av det som skjedde på langfredag. Lidelsen er betingelsen for å nå frem til Guds barns herlighet i oppstandelsen. Det fantastiske ved påskemysteriet er denne forvandlingen: Det som ser ut som en tragedie, er i virkeligheten en seier over døden.

Jesu død på korset beseirer selve døden.»