Messias kommer vel ikke fra Galilea?

Kan noe så hellig som Messias komme fra et hverdagslig sted som Galilea – eller Haugesund? Evangeliet etter Johannes utfordrer våre forestillinger om hvor det hellige kan vokse frem. Sr Ragnhild Marie Bjelland inviterer til ettertanke om tro, forventninger og Guds uventede veier.

Av sr Ragnhild Marie Bjelland

Kunne Messias komme fra Haugesund?

En betraktning over Joh 7,40–53

I Johannesevangeliet, hvor Jesus taler til folket møter vi en noe splittet folkemengde som prøver å plassere Jesus innenfor rammene av hva de, hva folket forventer av Messias.

Noen sier: «Han er virkelig profeten!» Andre går enda lenger og sier: «Han er Messias!» Men så kommer innvendingene: «Messias kommer vel ikke fra Galilea? Skriften sier jo at han skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem.»For det folket Jesus taler til, er Galilea helt hjemlige og kjente trakter, det er ikke noe eksotisk og fremmed, det er hjemlig, slik som Trøndelag, Hedemark og Rogaland er det for oss her i Norge.

Dette får meg til å tenke på hvordan vi selv ofte møter det som er nytt og utfordrende: med skepsis og med behov for å få det til å passe inn i vår egen virkelighet. Hva om vi spurte: Kunne Messias komme fra Haugesund?

Selvsagt er det helt utenkelig. En frelser fra en vestlandsk småby? Ikke fra Jerusalem, ikke fra Roma, ikke fra maktens sentrum, men fra regnvåte vestkysten av Norge? For noen ville det kanskje virke altfor vanlig. For lite «hellig». Rett og slett for hverdagslig og alminnelig. Men, Jesus, han var der, midt i det daglige, i det helt alminnelige og vanlige livet til befolkningen i Jerusalem.

Og her ligger poenget: Gud velger svært ofte det uventede og helt overraskende; Jesus kom ikke fra keiserens hoff, men fra en liten og støvete by. Han ble født i en stall, i en krybbe, ikke i et palass. Kanskje er det vår menneskelige trang til å knytte det hellige til det mektige, det spektakulære og det perfekte, kanskje er det dette som må utfordres gang på gang.

Tenk om Gud i dag ville tale til oss gjennom noe så enkelt som en stemme fra Haugesund – en ungdom med kjærlighet i blikket, en uteligger med visdom i ordene, en vanlig kvinne med et uvanlig kall. Ville vi kjenne det igjen? Ville vi høre det? Eller ville vi si: «Det passer ikke med det vi forventer, det vi håper på.»

I russisk klassisk litteratur møter vi ofte «Idioten», den som er utenfor det vanlige, det godtatte – den som blir ansett som dum og enfoldig. Men, det er denne «idioten» som ser sannheten og som også tør å formidle den, slik vi blant annet kan lese om fyrst Mysjkin i Dostojevskijs roman «Idioten».   

Teksten fra Johannesevangeliet viser oss at Guds veier ofte går langt utenfor våre egne forventninger. Folket Jesus talte til kjente Skriften – men kanskje manglet de blikket for hvordan Skriften kunne oppfylles på en annen måte enn de hadde forestilt seg.

Kanskje handler tro i dag også om å være åpen for at det hellige kan vokse frem i det helt hverdagslige, og at det største av alt kan begynne i det mest uventede hjørnet av landet – ja, kanskje til og med i Haugesund.