1700 år etter konsilet i Nikea: Trosbekjennelsen som samlet Kirken 

1700 år siden konsilet i Nikea møttes biskoper fra hele den kristne verden for å bekjempe vranglære og bekjenne Jesu Kristi guddom. Resultatet var en trosbekjennelse som fortsatt forener millioner av troende.

Av Rudolf Gehrig, 6. mai 2025

Ved bredden av en innsjø utenfor Iznik i dagens Tyrkia står patriark emeritus Gregor III Laham – tidligere åndelig leder for den melkittisk-gresk-katolske kirke. Han resiterer trosbekjennelsen på gresk, som en påminnelse om et avgjørende øyeblikk i kristendommens historie.

For nøyaktig 1700 år siden ble det første økumeniske konsil avholdt nettopp her, i den antikke byen Nikea. Resultatet var den nikenske trosbekjennelse – dokumentet som skulle definere og samle Kirkens tro gjennom århundrene.

– Konsilet i Nikea – dagens Iznik – var avgjørende fordi det var historiens første økumeniske konsil, forklarer pater Giovanni Biallo, åndelig veileder for pilegrimsorganisasjonen Opera Romana Pellegrinaggi.

Pater Biallo besøkte stedet sammen med en pilegrimsgruppe fra Roma. Med på reisen var også søster Rebecca Nazzaro, direktør for Opera Romana Pellegrinaggi. Hun legger til:

– Vi bekjenner den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse hver søndag, men tenker sjelden over hvor mye teologisk strid som lå bak. Det foregikk en intens kamp mot vranglærene som benektet Jesu Kristi fulle guddom.

Konsilet i Nikea i år 325 tok et avgjørende oppgjør med arianismen – en lære som fornektet Kristi evige guddommelighet – og fastslo at Jesus Kristus er fullt og helt Gud.

Kirkeforskere, som professor Matthias Simperl ved Universitetet i Augsburg, minner om at det var den romerske keiseren Konstantin som, bekymret over arianismens krise, innkalte til dette første økumeniske konsilet med støtte fra den hellige pave Sylvester I.

– Kildene vitner om omfattende diskusjoner og offentlige sesjoner ledet av keiseren selv. Biskopene måtte stå til ansvar og forsvare sine standpunkter, sier professor Simperl.

Kardinal Kurt Koch, prefekt for Dikasteriet for fremme av kristen enhet, utdyper:

– Krisen hadde sitt utspring i Alexandria, der presten Arius hevdet en streng monoteisme og benektet at Jesus Kristus var evig og fullt ut Gud. Lokale synoder klarte ikke å løse konflikten, derfor innkalte keiser Konstantin hele 1800 biskoper. Tradisjonen forteller at 318 deltok, inkludert den hellige Nikolas av Myra.

EWTNs Rudolf Gehrig spurte kardinal Koch: – Er det sant at den hellige Nikolas slo Arius i ansiktet?

– Det er slik tradisjonen har overlevert det, svarte kardinal Koch. – Om dette faktisk skjedde, vet vi ikke, men det uttrykker tydelig den hellige Nikolas’ sterke overbevisning: Kristi guddom måtte bekjennes.

Professor Simperl tilføyer:

– Selv flere tiår senere var Nikea det teologiske ankerpunktet for kirkens enhet. Konfliktene fra det fjerde århundret spiller ingen rolle i dagens økumeniske dialog. Nesten alle kristne kirkesamfunn er i dag samlet rundt troen på Treenigheten.

I år feirer katolske og ortodokse kristne påske samme dag. Sammen med pave Frans arbeider kardinal Koch for at påsken i fremtiden alltid skal markeres felles.

– Den andre dimensjonen er blodets økumenikk, noe pave Frans sterkt har understreket. Han stilte spørsmålet: Hvis våre fiender forener oss i døden, hvordan kan vi da fortsette å være splittet?