Hvem er kardinalene som skal velge den neste paven? 

Kardinalene som velger ny pave etter pave Frans’ død, er samlet i Roma. Med 133 stemmeberettigede står Den katolske kirke foran et historisk veivalg. Flertallet av kardinalene er utnevnt av pave Frans. Her er noen av nøkkelpersonene.

Av Hannah Brockhaus, 3.mai 2025

Medlemmene av kardinalkollegiet har samlet seg i Roma i påvente av valget av pave Frans’ etterfølger. Kollegiet består av 252 kardinaler, hvorav 133 har stemmerett og forventes å delta i konklavet. Kardinalenes alder spenner fra 45 til 99 år.

Pave Frans har utnevnt 149 av dagens kardinaler, og de fleste av disse vil være med på å velge hans etterfølger. Selv om kardinaler over 80 år ikke har stemmerett under selve konklavet, deltar de i møtene før konklavet, kjent som generalkongregasjoner, og kan fortsatt ha betydelig innflytelse på valget.

Her er noen av kardinalene som skal velge den neste lederen av Den katolske kirke:

Vatikanet

Kardinalene som tjener i Den romerske kurie er blant de mest synlige og innflytelsesrike i kollegiet. En sentral skikkelse er kardinal Pietro Parolin, som har vært Vatikanets statssekretær gjennom hele pave Frans’ pontifikat. Den 70 år gamle italieneren er en av de høyest rangerte medlemmene av Den romerske kurie, som styrer Den hellige stol sammen med paven. Ettersom både dekanen og visedekanen i kardinalkollegiet er over 80 år, får Parolin ansvaret med å lede konklavet inne i Det sixtinske kapell.

En relativt ny kardinal er den 69 år gamle italieneren Claudio Gugerotti, som siden slutten av 2022 har ledet Dikasteriet for de østlige kirkene. Han har mer enn 20 års erfaring fra Kirkens diplomatiske tjeneste, hvor han har vært pavens representant i land som Ukraina, Storbritannia, Belarus, Armenia, Georgia og Aserbajdsjan.

Kardinal Marcello Semeraro (77) ble prefekt for Dikasteriet for helligkåringer og kardinal i 2020. Tidligere var han biskop av det italienske bispedømmet Albano og sekretær for pave Frans’ råd av kardinalrådgivere. Som biskop hadde Semeraro flere sentrale verv i den italienske bispekonferansen.

Kardinal Matteo Zuppi (69), erkebiskop av Bologna, begynte sin bispetjeneste som hjelpebiskop i Roma. Zuppi har nær tilknytning til den innflytelsesrike Sant’Egidio-bevegelsen, og har som prest arbeidet sammen med denne katolske legmannsforeningen for å skape fred i Mosambik. I 2023 utnevnte pave Frans den erfarne diplomaten til fredsutsending i konflikten mellom Russland og Ukraina.

Pave Frans har vist stor tillit til den 77 år gamle irsk-amerikanske kardinalen Kevin Farrell. Farrell ble ikke bare utnevnt til prefekt for Dikasteriet for legfolk, familien og livet, men også satt til å lede både en investeringskomité og en kommisjon for håndtering av konfidensielle dokumenter i forbindelse med Vatikanets økonomiske reformarbeid. I 2019 ble Farrell dessuten utnevnt til camerlengo for Den hellige romerske kirke, en rolle der han bekrefter pavens død, arrangerer pavebegravelser og styrer Vatikanets administrasjon i perioden kjent som «sede vacante».

Kardinal Luis Tagle fra Filippinene hadde en sentral rolle i organiseringen av synoden om ungdom i 2019. Den 67 år gamle kardinalen er pro-prefekt for Seksjonen for første evangelisering i Dikasteriet for evangelisering (tidligere Kongregasjonen for evangelisering) og var tidligere leder av Caritas Internationalis, Kirkens verdensomspennende bistandsnettverk.

Kardinal Mario Grech (68) har vært generalsekretær for bispesynoden siden 2020, og ledet planleggingen og gjennomføringen av pave Frans’ flerårige synode om synodalitet. Den maltesiske kardinalen var også en sentral stemme etter familiesynodene i 2014 og 2015, og var med på å organisere Amazonas-synoden i 2019.

Den anerkjente kirkerettseksperten og tidligere rektoren ved Det pavelige universitet Gregoriana, jesuittpater Gianfranco Ghirlanda, ble utnevnt til kardinal i 2022, i en alder av 80 år. Året etter utnevnte pave Frans ham til patron for Malteserordenenen. Ghirlanda har vært en nær rådgiver for paver og Vatikanet innen kirkerett, og bidro blant annet til fornyelsen av Legion of Christ. Han er nå 82 år og derfor ikke stemmeberettiget.

Kardinal Robert Sarah, emeritert prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, er globalt anerkjent for sine spirituelle skrifter og ortodokse posisjoner i Kirkens lære. Opprinnelig fra Guinea, der han i 1975 ble verdens yngste biskop, er den nå 79 år gamle Sarah en viktig stemme i trosanliggender, ikke minst etter sin tid som leder av Det pavelige rådet Cor Unum og senere som prefekt for Dikasteriet for gudstjenesten og sakramentsordningen. Han gikk av med pensjon i 2021.

Kardinal Peter Turkson (76) fra Ghana har stor respekt både i og utenfor Vatikanet. Han er kansler for Det pavelige vitenskapsakademiet og Det pavelige akademiet for samfunnsvitenskap. Han kom først til Vatikanet som president for Det pavelige rådet for rettferdighet og fred (2009–2017), før pave Frans utnevnte ham til den første prefekten for Dikasteriet for integrert menneskelig utvikling (2017–2021).

Nord-Amerika

Nord-Amerika, som inkluderer Canada og USA, har 36 nålevende kardinaler, hvorav 20 har stemmerett i konklavet. En av de mest sentrale er kardinal Timothy Dolan (75), erkebiskop av New York siden 2009. Dolan regnes som en ledende konservativ stemme blant amerikanske kardinaler og har tidligere vært president for den amerikanske bispekonferansen og rektor ved Pontifical North American College, et seminar i Roma for amerikanske prestestudenter.

Kardinal Blase Cupich (76), erkebiskop av Chicago i over ti år, har under pave Frans’ pontifikat fremstått som en uoffisiell mellommann mellom mer liberale amerikanske biskoper og Vatikanet.

Selv om han ikke er amerikaner, har kardinal Christophe Pierre betydelig innflytelse i Nord-Amerika som pavens nuntius i USA siden 2016. Den 79 år gamle franske kardinalen har vært i Kirkens diplomatiske tjeneste siden midten av 1990-tallet, og har tidligere vært apostolisk nuntius i Haiti, Uganda og Mexico.

Afrika

Afrika har 18 stemmeberettigede kardinaler, hvorav 16 er utnevnt av pave Frans, inkludert kardinal Fridolin Ambongo, erkebiskop av Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo. Den 65 år gamle Ambongo har markert seg sterkt som forkjemper for sosial rettferdighet, også politisk. Han er president for Symposium of Episcopal Conferences of Africa and Madagascar (SECAM), og ledet den afrikanske Kirkens motstand mot Fiducia Supplicans, en erklæring fra Dikasteriet for troslæren som tillot velsignelse av likekjønnede par.

Kardinal Dieudonné Nzapalainga (58), erkebiskop av Bangui, ble Kirkens yngste kardinal da han ble utnevnt i 2016 og er den første kardinalen fra Den sentralafrikanske republikk. I november 2015 tok han imot pave Frans i Bangui, hvor paven åpnet den første døren i Det hellige året for barmhjertighet. Under ungdomssynoden i 2018 understreket Nzapalainga betydningen av Evangeliet og viktigheten av å stå imot vestlig «ideologisk kolonisering».

Europa

Mange av Europas mest sentrale kardinaler har ikke stemmerett ved pavevalget, inkludert kardinal Angelo Bagnasco, emeritert erkebiskop av Genova. Den 82 år gamle kardinalen var president for den italienske bispekonferansen fra 2007–2017, og tjenestegjorde i flere perioder som visepresident og senere president for Rådet for europeiske bispekonferanser (CCEE).

Kardinal Camillo Ruini (94) er også en innflytelsesrik skikkelse i den italienske kirken. Han har hatt mange ledende verv, særlig som generalvikar for Roma fra 1991–2008 og president for den italienske bispekonferansen fra 1991–2007.

Luxembourgs erkebiskop, kardinal Jean-Claude Hollerich SJ, spilte en nøkkelrolle i Vatikanets flerårige synode om synodalitet. Den 66 år gamle kardinalen, som har uttrykt kontroversielle synspunkter om blant annet kvinnelige prester og homofili, var medlem av pavens kardinalråd og har også vært president for Den europeiske bispekommisjonen (COMECE).

Kardinal Roberto Repole, erkebiskop av det nord-italienske erkebispedømmet Torino og biskop av Susa, er en stigende stjerne i det italienske bispekollegiet. Den 58 år gamle teologen, som ble kardinal i 2024, var blant de italienske delegatene til synoden om synodalitet, hvor han også ble invitert som ekspert til et offentlig teologisk forum. Han deltar i tillegg i en studiegruppe om «det synodale og misjonerende ansiktet til den lokale Kirken».

Den nylig pensjonerte erkebiskopen av Wien, kardinal Christoph Schönborn (80), har ikke stemmerett. Schönborn, en anerkjent teolog, ledet Østerrikes største erkebispedømme i tre tiår, var med på å utforme Den katolske kirkes katekisme og ledet den østerrikske bispekonferansen i 22 år. Han var også formann for pave Frans’ kardinalråd.

Asia/Oseania

Den italienskfødte kardinalen Mario Zenari (79) har vært apostolisk nuntius i Syria siden 2008. Han har vært en tydelig talsmann for sivilbefolkningen som har lidd under mer enn et tiår med borgerkrig og for kristne i hele Midtøsten. Zenari har vært i Vatikanets diplomatiske tjeneste siden 1980, og tjenestegjorde blant annet i Tyskland under Berlinmurens fall, samt som apostolisk nuntius i Sri Lanka, Burkina Faso, Elfenbenskysten og Niger. Han har også representert Den hellige stol ved flere FN-institusjoner.

Kardinal Charles Bo, leder av Federation of Asian Bishops’ Conferences (FABC), ble Myanmars første kardinal i 2015. Den 76 år gamle kardinalen, som har ledet erkebispedømmet Yangon siden 2003, har vært en sterk forsvarer av menneskerettigheter for sitt folk og Kirken i Asia, særlig etter militærkuppet i Myanmar.

Latin-Amerika

Kardinal Leonardo Ulrich Steiner OFM er erkebiskop av Manaus i Amazonas-regionen i Brasil. Den 74 år gamle kardinalen deltok både i Amazonas-synoden og i synoden om synodalitet, og er kjent som en forsvarer av fattige og urbefolkningen. Han anses også for å ha en positiv holdning til LHBT-spørsmål. Steiner har tidligere uttrykt at «det vil finnes en vei» for å oppheve obligatorisk prestesølibat.

Den 64 år gamle kardinalen Jaime Spengler OFM har blitt en markant skikkelse både i Brasil og resten av Sør-Amerika, og leder både den brasilianske bispekonferansen og den latinamerikanske bispekonferansen (CELAM). Som erkebiskop av Porto Alegre har han støttet en egen Amazonas-liturgi, og uttrykt åpenhet for tanken om gifte prester for å møte prestemangel i regionen.

En annen sentral brasilianer, kardinal João Braz de Aviz (78), pensjonerte seg nylig som prefekt for Vatikanets kongregasjon for ordensliv. Han støtter frigjøringsteologien og var en av pave Frans’ håndplukkede delegater til Amazonas-synoden i 2019.

Kardinal Fernando Sturla Berhouet SDB leder erkebispedømmet Montevideo, hovedstaden i Uruguay. Før han ble biskop var Sturla, som er medlem av salesianerordenen, provinsial for salesianerne i Uruguay og president for Konferansen for ordensliv i Uruguay. Den 65 år gamle kardinalen kjemper for å bevare troen i et stadig mer sekulært samfunn. Hans prestelige tjeneste preges av omsorg for de svakeste og åndelig ledsagelse av unge mennesker.