Kardinalene fra Latin-Amerika: Innflytelsesrik blokk i Kirkens hjerte

Kardinalene fra Latin-Amerika utgjør en mektig og voksende blokk i Den katolske kirke. Med dyp forankring i folkets tro og kulturelt særpreg, har denne gruppen fått økt betydning i pave Frans’ pontifikat og i Kirkens globale beslutningsprosesser.

Av EWTN Norge, 4. mai 2025

Da pave Frans ble valgt som den første paven fra Latin-Amerika, satte han et tydelig søkelys på katolisismen på den sørlige halvkule, og på Kirkens særpregede kulturelle identitet i denne regionen.

Under sin pontifikat ble pave Frans også den første paven på 30 år som besøkte Amazonas. Dette rettet verdens oppmerksomhet mot en region med om lag 182 millioner katolikker – som utgjør hele 13 prosent av verdens totale katolske befolkning.

Les også:
Østeuropeiske kardinaler før pavevalg i Vatikanet
Vesteuropeiske kardinaler dominerer før neste pavevalg

De 23 kardinalelektorene fra Karibia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika representerer en region som alene utgjør mer enn en fjerdedel av verdens katolske befolkning. De utgjør dessuten en femtedel av stemmeberettigede i konklavet, og danner dermed den nest største blokken etter de europeiske kardinalene.

Kardinalene kommer fra disse 13 landene: Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Cuba, Ecuador, Guatemala, Haiti, Mexico, Nicaragua, Paraguay, Peru og Uruguay.

Disse kardinalene tar med seg både tyngde og innflytelse inn i konklavet, spesielt med tanke på at pave Frans selv har utnevnt samtlige bortsett fra tre.

Brasil og Mexico, som er landene med verdens største katolske befolkninger, har henholdsvis syv og to kardinalelektorer.

I Brasil finner vi blant andre kardinal Paulo Cezar Costa (57), erkebiskop av Brasília og Latin-Amerikas yngste kardinal. Ved hans side står fransiskaneren kardinal Jaime Spengler (66), erkebiskop av Porto Alegre og nåværende president for den latinamerikanske bispekonferansen (CELAM). Kardinal Sérgio da Rocha (65), erkebiskop av São Salvador da Bahia, vakte oppmerksomhet i 2021 med en messe for det han beskrev som ofre for transfobi.

Fransiskaneren Leonardo Ulrich Steiner (74), erkebiskop av Manaus, er regionens første kardinal og regnes blant Sør-Amerikas mest progressive kirkeledere. Andre brasilianske kardinaler inkluderer cistercienseren Orani João Tempesta (74), erkebiskop av Rio de Janeiro, kardinal Odilo Pedro Scherer (75), erkebiskop av São Paulo, og kardinal João Bráz de Aviz (78), tidligere prefekt for Dikasteriet for institutter for konsekrert liv.

Fra Mexico kommer kardinal Carlos Aguiar Retes (75), erkebiskop av Mexico by, som ofte sammenlignes med pave Frans i sin pastorale tilnærming, og kardinal José Francisco Robles Ortega (76), erkebiskop av Guadalajara, kjent for sitt tydelige forsvar av det ufødte liv.

Argentina har den nest største gruppen kardinaler fra regionen med fire utnevnt av pave Frans. Blant dem finner vi kardinal Vicente Bokalic Iglic, C.M. (72), erkebiskop av Santiago del Estero, og kardinal Mario Aurelio Poli (77), emeritert erkebiskop av Buenos Aires. Jesuitten kardinal Ángel Sixto Rossi (66), erkebiskop av Córdoba, har vært en nær venn av pave Frans i nesten femti år.

Den mest fremtredende argentinske kardinalen er pave Frans’ nære medarbeider, kardinal Victor Manuel Fernández (62), prefekt for Dikasteriet for troslæren. Fernández har i flere år vært en av pavens nærmeste støttespillere, blant annet som medforfatter på dokumenter som Amoris Laetitia fra 2016.

Andre land med én kardinalelektor hver inkluderer Chile med kardinal Fernando Natalio Chomalí Garib (67), erkebiskop av Santiago; Colombia med kardinal Luis José Rueda Aparicio (63), erkebiskop av Bogotá; Ecuador med fransiskaneren Luis Gerardo Cabrera Herrera (69), erkebiskop av Guayaquil; Paraguay med kardinal Adalberto Martínez Flores (73), erkebiskop av Asunción; Peru med den progressive teologen kardinal Carlos Gustavo Castillo Mattasoglio (63), erkebiskop av Lima; og Uruguay med salesianeren Daniel Fernando Sturla Berhouet, erkebiskop av Montevideo, kjent for sin offentlige kritikk av Fiducia Supplicans.

Kardinal Leopoldo José Brenes Solórzano (76), erkebiskop av Managua i Nicaragua, står i første rekke i konflikten mellom Kirken og Daniel Ortegas regime. På Cuba har kardinal Juan de la Caridad García Rodríguez (76), erkebiskop av Havanna, på sin side arbeidet aktivt for å styrke trosopplæringen under landets kommunistiske styre.

I Guatemala står kardinal Álvaro Leonel Ramazzini Imeri (77), biskop av Huehuetenango, frem som en sterk forsvarer av migranter og ufødt liv.

Karibias eneste kardinal er Chibly Langlois (66), biskop av Les Cayes i Haiti, som har vist sterkt lederskap gjennom landets gjentatte politiske, økonomiske og humanitære kriser.

Selv om det er lite trolig at Latin-Amerika igjen får en pave i nærmeste fremtid, understreker kardinalenes antall og betydningen av regionens katolske befolkning deres store innflytelse i den universelle Kirken.