Historiker: Pave Pius XIIs innsats under Holocaust må vurderes på nytt

Pave Pius XII Holocaust-innsats får ny vurdering etter at historikere avdekket skjulte dokumenter. Pavens arbeid for å redde jøder under krigen trer frem i nytt lys.

Av Martin Barillas og Ann Arbor, 

– Det har nylig skjedd en endring i synet på Pius XII, sier historikeren William Doino til CNA. Krigspaven har ofte vært gjenstand for sterk kritikk, men ifølge Doino vil han snart få «rettmessig anerkjennelse» for sitt arbeid med å redde jøder og andre som ble forfulgt av nazister og fascister for over 80 år siden.

I år faller Yom HaShoah, også kjent som Holocaust Remembrance Day, på 24. april i USA og Israel, i henhold til den jødiske månekalenderen. Internasjonal minnedag for Holocaust markeres ellers i verden 27. januar.

Doino har brukt flere tiår på å undersøke pave Pius XIIs arv og innsats for å redde jøder, alliert militært personell og andre som ble jaktet av naziokkupantene. Han har intervjuet prester og diplomater som personlig kjente Pius XII, og som dermed kunne gi førstehånds vitnemål. I motsetning til andre forskere har Doino gjort lydopptak av disse intervjuene, noe som styrker troverdigheten i hans fremstillinger av paven.

Han er også medforfatter av boken «The Pius War: Responses to the Critics of Pius XII», redigert av rabbi David G. Dalin, som fremhever at fremtredende jødiske ledere som Albert Einstein, Golda Meir og overrabbi Yitgzhak HaLevi Herzog har rost Pius XII for å ha reddet tusenvis av jøder.

Doino understreker at en overveldende mengde dokumentasjon, levert av moderne forskning og nylig offentliggjorte dokumenter, gir ny innsikt i pave Pius XII (tidligere Eugenio Pacelli). Denne innsatsen har hans kritikere oversett, ifølge historikeren. Samtidig understreker Doino at Kirken må konfrontere «den økende ondskapen av antijudaisme og antisemittisme, som utgjør en alvorlig trussel mot jødiske samfunn globalt».

Ledende katolske figurer, inkludert Pius XII, reagerte med å bekjempe disse «farlige syndene» og forsvarte jødene. – Den gudgitte verdigheten og grunnleggende menneskerettighetene må alltid respekteres – vår katolske tro krever ikke noe mindre, sier han.

Pius XII søkte, i likhet med sine forgjengere, å være nøytral og arbeide for fred. – Han var mer enn en diplomat med milde manerer. Han var villig til å tenke utradisjonelt og ta risikoer, sier Doino. Paven var under enormt press, og de som hjalp jødene risikerte dødsstraff. Mange av pavens og Kirkens handlinger var for farlige til å dokumenteres skriftlig, forklarer Doino, og legger til at dette skaper utfordringer for historikerne. Vatikanets prester mottok derfor muntlige instrukser fra paven om å redde jøder.

Flere forfattere, inkludert den katolske journalisten John Cornwell, har hevdet at pave Pius XII var medansvarlig for utryddelsen av Europas jøder. Cornwell argumenterte for at Pius XII legitimerte Adolf Hitlers utryddelsesregime før og under andre verdenskrig, og anklaget ham for antisemittisme og et ønske om å styrke pavens posisjon. Samtidig eksisterer det omfattende dokumentasjon som utfordrer narrativet om pavelig likegyldighet, eller til og med medskyldighet, i nazistenes forbrytelser.

Doino sier at Pius XII brukte diplomatiske og hemmelige kanaler for å fordømme nazistenes eugenikk og rasisme, og for å forhindre krig. Men fascistene og nazistene nektet å lytte, ifølge Doino, «for som vi vet, lytter ikke psykopater og mordere til ærlige mennesker.» Han påpeker også at Pius XI, forgjengeren til Pius XII, i 1937 utga encyklikaen Mit Brennender Sorge, som fordømte antisemittisme og fascisme, noe som også ble støttet av Pius XII.

Sveipende generaliseringer om Kirken og pavens rolle bør avvises, mener Doino, selv om enkelte katolske geistlige og lekfolk i Europa støttet aksemaktene og hadde antisemittiske holdninger. Doino bekrefter også at paven aktivt hjalp anti-nazistiske motstandsgrupper og forsøkte å styrte Adolf Hitler.

Ifølge Doino må forskere se utover Vatikanets arkiver for å dokumentere Pius XIIs innsats. Han viser til boken «Myron Taylor, the Man Nobody Knew» av C. Evan Stewart (2023), som avslører at Taylor – USAs offisielle representant ved Den hellige stol – fikk vite at paven under et kjent møte i 1940 med nazidiplomaten Joachim von Ribbentrop krevde at to representanter fra Vatikanet skulle få besøke Polen for å dokumentere nazistenes forbrytelser etter at han hadde fått vite at jøder var mål for utryddelse. Tyskeren innrømmet at jøder ble drept, men avviste pavens forespørsel. – Dette viser at Pius XII forsvarte jødene, sier Doino, og avviser dermed påstander om det motsatte.

Kritikere av Pius XII sliter med å bevise at han var antisemittisk eller likegyldig til europeiske jøders lidelser. – Det de forsøker, er å koble ham til andre personer som dessverre hadde antisemittiske holdninger. Men selv i disse tilfellene virket Gud på dem. Noen som opprinnelig var antisemittiske, endret seg da de møtte nazistenes grusomheter, og lot sin menneskelige sympati overvinne sine fordommer, sier han.

Erkebiskop Angelo Roncalli, den fremtidige pave Johannes XXIII, reddet tusenvis av jøder mens han var pavens diplomat i Tyrkia og Hellas under andre verdenskrig. Erkebiskop Clemens August Graf von Galen av Münster protesterte mot nazistenes eutanasiprogram i 1941.

– Dette hadde ikke skjedd uten pave Pius XIIs autorisasjon. Det ble gjort på hans ordre og inspirert av ham, sier Doino. – Å skille Roncallis handlinger fra pavens er feil.

Doino mener kritikere som vurderer Holocausts grusomheter må «være ydmyke, åpne for sannheten og følge fakta dit de leder.» Han peker på at historikeren, pater Hubert Wolf, en sterk kritiker av Pius XII, nå ber om en ny vurdering av pavens arv basert på nye dokumenter.

Vatikanets dokumenter som ble offentliggjort av pavearkivaren Johan Ickx i boken «Le Bureau — Les Juifs de Pie XII» («Kontoret – Jødene til Pius XII») fra 2020, basert på ti års forskning, viser at paven konsekvent arbeidet for fred og etablerte et kontor for å redde mennesker i fare. Ickx sier: «Jeg tror det finnes 2800 tilfeller, en liste som tilsvarer Schindlers liste – en ‘Pacellis liste’. Jeg undrer meg over hvorfor Den hellige stol aldri offentliggjorde den.» Under den tyske okkupasjonstiden i Italia ble 81 % av de 39 000 italienske jødene reddet.

Suzanne Brown-Fleming fra U.S. Holocaust Memorial Museum fortalte under en konferanse i Roma i oktober 2023 at mange katolikker før Det annet Vatikankonsil oppfattet jødene som «noe farlig, noe annerledes». Likevel utfordret mange disse fordommene og reddet jøder, noen ganger med fare for sine egne liv. Hun nevner at blant redningsmennene var personer som inspirerte konsilet, inkludert pave Johannes XXIII, som innkalte til det. Hun forteller at legfolk, menigheter, seminarer, ordenssamfunn og pavelige institusjoner skjulte jøder, skaffet falske identiteter og smuglet dem til Sveits med fare for sine egne liv.