Skip to content
Pave Frans: Guds barmhjertighet viser oss veien hjem
Guds barmhjertighet er kjernen i Jesu budskap og hovedtemaet i pave Frans’ katekese 16. april 2025. Gjennom liknelsen om den bortkomne sønn minner han oss om at Gud aldri slutter å lete etter oss – uansett hvor langt vi har gått oss vill. Budskapet gir håp, tilgivelse og en åpen dør hjem.
Av EWTN Norge, 16. april 2025
Katekese fra Den hellige far forberedt til generalaudiensen 16. april 2025
Pave Frans holdt ikke onsdagsaudiensen personlig denne uken på grunn av rekonvalesens etter sykdom. Vatikanet distribuerte derfor denne katekesen skriftlig.
Katekeseserie – Jubelåret 2025. Jesus Kristus, vårt håp. II. Jesu liv. Liknelsene. 5. Den barmhjertige far. «Han var kommet bort og er funnet igjen» (Luk 15,32)
Kjære brødre og søstre,
etter å ha meditert over Jesu møter med enkelte personer fra evangeliet, ønsker jeg fra denne katekesen å stoppe opp ved noen av Jesu liknelser. Som vi vet, er dette fortellinger som bruker bilder og situasjoner fra hverdagslivet. Derfor berører de også våre liv. De utfordrer oss og ber oss om å ta stilling: Hvor befinner jeg meg i denne fortellingen?
La oss starte med den mest kjente liknelsen, den vi kanskje alle husker fra barndommen: liknelsen om faren og de to sønnene (Luk 15,1–3.11–32). Her finner vi kjernen i Jesu evangelium, nemlig Guds barmhjertighet.
Evangelisten Lukas forteller at Jesus fremførte denne liknelsen for fariseerne og de skriftlærde, som murret over at han spiste sammen med syndere. Derfor kan vi si at dette er en liknelse rettet mot dem som har gått seg bort, men ikke er klar over det, og som dømmer andre.
Les også:
Sett og elsket av Jesus – Pave Frans om Den rike mannen
Denne yngste sønnen, som oss alle, er sulten etter kjærlighet; han ønsker å bli elsket og verdsatt. Men kjærligheten er en verdifull gave som må behandles med respekt. Han sløser den bort, selger seg billig, og mister respekten for seg selv. Han innser det når nøden kommer, når ingen lenger bryr seg om ham. I slike øyeblikk risikerer vi å tigge etter kjærlighet og klamre oss til den første som viser oss litt oppmerksomhet.
Slike opplevelser kan føre til en forvrengt overbevisning om at vi bare kan være i en relasjon som tjenere – som om vi måtte gjøre opp for en skyld, eller som om sann kjærlighet ikke eksisterer. Når den yngste sønnen har nådd bunnen, tenker han at han kan dra hjem til faren og kanskje få plukke opp noen smuler av kjærlighet.
Bare de som virkelig elsker oss kan befri oss fra denne falske forståelsen av kjærlighet. I relasjonen til Gud gjør vi nettopp denne erfaringen. Den store maleren Rembrandt har i et kjent maleri fremstilt hjemkomsten til den bortkomne sønnen på en enestående måte. To detaljer rører meg særlig: Den yngste sønnens hode er barbert, som hos en botsgjører, men det minner også om et barns hode, fordi denne sønnen nå blir født på ny. Og så er det farens hender: den ene maskulin, den andre feminin, som uttrykker både styrke og ømhet i tilgivelsens omfavnelse.
Men det er den eldste sønnen som representerer de tilhørerne denne liknelsen egentlig er rettet mot: sønnen som alltid har vært hjemme hos faren, men likevel er fjern i hjertet. Kanskje ønsket også denne sønnen å dra, men av frykt eller pliktfølelse ble han værende i forholdet. Når du motvillig tilpasser deg, bygger det seg opp sinne inni deg som før eller siden eksploderer. Paradoksalt nok er det den eldste sønnen som til slutt risikerer å bli stående utenfor, fordi han ikke deler farens glede.
Faren går også ut til ham. Han irettesetter ham ikke og kaller ham ikke tilbake til plikten. Han ønsker bare at sønnen skal kjenne hans kjærlighet. Han inviterer ham inn og lar døren stå åpen. Og den døren står åpen også for oss. Det er dette som gir håp: Vi kan håpe, fordi vi vet at Far venter på oss, ser oss langt borte, og alltid holder døren åpen.
Kjære brødre og søstre, la oss spørre oss selv: Hvor befinner jeg meg egentlig i denne vidunderlige fortellingen? Og la oss be Gud vår Far om nåde til også å finne veien hjem igjen.
Post Fields
Move upMove downToggle panel: Post Fields
Yoast SEO Premium
Move upMove downToggle panel: Yoast SEO Premium
Focus keyphraseHelp on choosing the perfect focus keyphrase(Opens in a new browser tab)Get related keyphrases
Search appearance
Determine how your post should look in the search results.Preview as:Mobile resultDesktop result
Url preview:
EWTN Norgeewtn.no
SEO title preview:
Gud leter etter oss når vi går oss vill – Pave Frans – EWTN
Meta description preview:
Apr 16, 2025 － Pave Frans minner oss om at Gud alltid leter etter oss, uansett hvor vi har gått oss vill – og at døren hjem alltid står åpen.
SEO titleUse AIInsert variable
Gud leter etter oss når vi går oss vill – Pave Frans Page Separator Site title
Slug
Meta descriptionUse AIInsert variable
Pave Frans minner oss om at Gud alltid leter etter oss, uansett hvor vi har gått oss vill – og at døren hjem alltid står åpen.
Premium SEO analysisOKGud leter etter oss når vi går oss vill
Keyphrase synonymsHelp on keyphrase synonyms(Opens in a new browser tab)
Analysis results
Problems (6)
- Outbound links: No outbound links appear in this page. Add some!
- Keyphrase in introduction: Your keyphrase or its synonyms do not appear in the first paragraph. Make sure the topic is clear immediately.
- Keyphrase density: The keyphrase was found 1 time. That’s less than the recommended minimum of 2 times for a text of this length. Focus on your keyphrase!
- Keyphrase distribution: Very uneven. Large parts of your text do not contain the keyphrase or its synonyms. Distribute them more evenly.
- Keyphrase length: The keyphrase contains 9 content words. That’s way more than the recommended maximum of 4 content words. Make it shorter!
- Keyphrase in meta description: The meta description has been specified, but it does not contain the keyphrase. Fix that!
Improvements (1)
- Image Keyphrase: Images on this page do not have alt attributes with at least half of the words from your keyphrase. Fix that!
Good results (9)
- Images: Good job!
- Internal links: You have enough internal links. Good job!
- Keyphrase in SEO title: The exact match of the focus keyphrase appears at the beginning of the SEO title. Good job!
- Meta description length: Well done!
- Previously used keyphrase: You’ve not used this keyphrase before, very good.
- Keyphrase in subheading: Your H2 or H3 subheading reflects the topic of your copy. Good job!
- Text length: The text contains 940 words. Good job!
- Title: Your page has a title. Well done!
- SEO title width: Good job!
Add related keyphrase
Internal linking suggestions
Cornerstone content
Advanced
Insights
Post Options
Move upMove downToggle panel: Post Options
It’s recommended to use the new Layout Builder feature.Header
YesNoOverlap ContentGlobalYesNoTypeGlobalCustomBehaviorGlobalStaticFixedSticky
Use up and down arrow keys to resize the meta box panel.
Evangeliet gir oss et håpets budskap, for det forteller oss at uansett hvor hen vi har gått oss vill, og på hvilken måte vi enn har kommet bort, kommer Gud alltid for å lete etter oss! Kanskje har vi gått oss bort som en sau som har forlatt stien for å beite, eller som ble hengende etter av utmattelse (jf. Luk 15,4–7). Eller kanskje har vi gått oss bort som en mynt som falt på gulvet og ikke lenger finnes, eller som noen har lagt et sted de ikke husker. Eller kanskje har vi gått oss bort som de to sønnene til denne faren: den yngste fordi han ble lei av et forhold som han opplevde som for krevende, men også den eldste har gått seg bort, fordi det ikke er nok å bli hjemme hvis hjertet er fylt av stolthet og bitterhet.
Kjærlighet er alltid krevende; det er alltid noe vi må gi slipp på for å kunne møte den andre. Men den yngste sønnen i liknelsen tenker kun på seg selv, slik vi ser i visse faser av barndommen og ungdomstiden. Og rundt oss ser vi også mange voksne som ikke klarer å opprettholde et forhold fordi de er egoistiske. De innbiller seg at de finner seg selv, men går seg i virkeligheten vill. Det er nemlig bare når vi lever for noen andre at vi virkelig lever.
Denne yngste sønnen, som oss alle, er sulten etter kjærlighet; han ønsker å bli elsket og verdsatt. Men kjærligheten er en verdifull gave som må behandles med respekt. Han sløser den bort, selger seg billig, og mister respekten for seg selv. Han innser det når nøden kommer, når ingen lenger bryr seg om ham. I slike øyeblikk risikerer vi å tigge etter kjærlighet og klamre oss til den første som viser oss litt oppmerksomhet.
Slike opplevelser kan føre til en forvrengt overbevisning om at vi bare kan være i en relasjon som tjenere – som om vi måtte gjøre opp for en skyld, eller som om sann kjærlighet ikke eksisterer. Når den yngste sønnen har nådd bunnen, tenker han at han kan dra hjem til faren og kanskje få plukke opp noen smuler av kjærlighet.
Bare de som virkelig elsker oss kan befri oss fra denne falske forståelsen av kjærlighet. I relasjonen til Gud gjør vi nettopp denne erfaringen. Den store maleren Rembrandt har i et kjent maleri fremstilt hjemkomsten til den bortkomne sønnen på en enestående måte. To detaljer rører meg særlig: Den yngste sønnens hode er barbert, som hos en botsgjører, men det minner også om et barns hode, fordi denne sønnen nå blir født på ny. Og så er det farens hender: den ene maskulin, den andre feminin, som uttrykker både styrke og ømhet i tilgivelsens omfavnelse.
Men det er den eldste sønnen som representerer de tilhørerne denne liknelsen egentlig er rettet mot: sønnen som alltid har vært hjemme hos faren, men likevel er fjern i hjertet. Kanskje ønsket også denne sønnen å dra, men av frykt eller pliktfølelse ble han værende i forholdet. Når du motvillig tilpasser deg, bygger det seg opp sinne inni deg som før eller siden eksploderer. Paradoksalt nok er det den eldste sønnen som til slutt risikerer å bli stående utenfor, fordi han ikke deler farens glede.
Faren går også ut til ham. Han irettesetter ham ikke og kaller ham ikke tilbake til plikten. Han ønsker bare at sønnen skal kjenne hans kjærlighet. Han inviterer ham inn og lar døren stå åpen. Og den døren står åpen også for oss. Det er dette som gir håp: Vi kan håpe, fordi vi vet at Far venter på oss, ser oss langt borte, og alltid holder døren åpen.
Kjære brødre og søstre, la oss spørre oss selv: Hvor befinner jeg meg egentlig i denne vidunderlige fortellingen? Og la oss be Gud vår Far om nåde til også å finne veien hjem igjen.
