Gjenoppbygging av katekese i Norden: Troen må forkynnes på nytt

Gjenoppbygging av katekese i Norden er nå en presserende oppgave for kirkene i våre land. Under et møte i Oslo samlet 12 kateketer seg for å diskutere hvordan man kan forkynne troen fra bunnen av igjen – i møte med sekularisering, svekket bibelkunnskap og nye utfordringer for katolske familier.

Av sr Anne Bente Hadland, 4. april 2025

Rett utenfor kontorvinduet mitt ser jeg over på Rosahjemmet, Katarinahjemmets eldste hus – (bindigsverk fra ca 1840) – som også tjener som møtelokale. Mens jeg satt med nesen i skjermen foran meg her og lette etter nyheter, satt det 12 nordiske kateketer i møterommet et steinkast herfra, som jeg plutselig kom på at jeg måtte gripe fatt i før de reiste. Jeg fikk tak i Jim Lagerlöf fra Katolske Pedagogiska Nemnden (KPN) i Sverige, for å spørre ham hva som står på dagsorden når de møtes og hvilke utfordringer kateketene i Norden løfter frem som spesielt viktige. 

Fortell om møtet deres!

Vi som jobber med katekese i Norden møtes en gang i året, det går på omgang i de nordiske land. Vi møtes for å dele erfaringer, lytte til hverandre og snakke om utfordringer i arbeidet. Vi ber også sammen, både for hverandre og for kateketene i våre land. I år som tidligere er den nordiske bispekonferansen representert med biskop Kozon. Vi har også hatt et møte med Oslo nye biskop, Fredrik Hansen, og det var inspirerende. Han brenner for evangelisering! Det trenger vi!

Er utfordringene de samme overalt?

Noen er det. Konfirmantene som blir borte, for eksempel. Og vi innser også at vi i stigende grad må gå tilbake til basiskunnskap. Tidligere kunne vi regne med et visst grunnlag i troen og kristendommen, men nå møter vi barn og unge som knapt har hørt bibelfortellingene. 

Katekese er mer og mer blitt re-evangelisering av nominelt katolske familier. Men det er store variasjoner innad i gruppene – noen barn kan korsets tegn og vet hvorfor de kneler i kirken, andre ikke. Tidligere var katekesen et tilbud til de allerede overbeviste, nå møter vi barn og familier hvor troen knapt praktiseres, barn fra familier som ikke ber sammen, som ikke snakker om troen.  

Men de kommer allikevel?
Ja, og grunnene kan være forskjellige – at bestemor vil ha barnet til 1. kommunion, for eksempel. Når jeg spør foreldre i våre menigheter hvorfor de sender barna til katekesen, så svarer de ikke sjelden: «Jeg klarer ikke undervise barna mine i troen.» Det er et tankekors.

Hvilke andre temaer snakket dere om?

Vi snakket med biskop Fredrik om å bygge en katolsk identitet, han stilte spørsmålet om det finnes en norsk katolisitet? Polakker og filippinere er jo gode på det, men det ville være storartet om det var evangeliet som bandt oss sammen, og ikke nasjonaliteten  – hvordan kommer vi dit?

Katekesen skal ikke bare gi kunnskap, men bidra til å bygge fellesskap i menighetene. Vi skal ikke bare kurse og undervise, men bygge fellesskap, og vil vise at fellesskapsbygging og barmhjertighetsgjerninger også er katekese. Det er også viktig å bygge en bevissthet blant kateketer at de er med på hele kirkens misjon, å bringe evangeliet videre.  

Vi må gi kateketene selvtillit. Det de driver med er ikke et marginalt fenomen i menighetene, men faktisk med på å bygge dem. Kateketene er viktige personer, alle vi døpte er kalt til å forkynne vår tro, vi må hjelpe hverandre til det, ikke være redde for å vitne om troen, om gleden ved å være katolikk og om å ta del i Kirkens tjeneste. Det handler om liv og død! Vi skal redde verden sammen med Jesus!

Vi kan undervise, men vi har en motstander i kulturen vi lever i, og barna og ungdommene våre får langt flere impulser fra en sekulær kultur enn fra kirken. 

Du nevnte foreldrene og deres rolle i trosformidlingen. Bør ikke deres selvtillit også styrkes?

Avgjort. Om vi ikke tar foreldrene med, nytter det i liten grad å undervise barna. Det å samle barn og foreldre i katekesen, er viktig. Det å lære opp foreldrene, vise at det går an å skape noen gode rutiner for bønn og bibelfortellinger i hjemmet og gi barna gode inntrykk hjemmefra. Så får vi se – barna må jo ta sine valg når de blir eldre, og mange blir borte. Men samtidig ser vi jo at det kommer rotløse ungdommer til kirken, som finner det de søker der. 

Hvilken rolle spiller prestene?

Til høsten skal vi i Sverige ha et møte med sogneprestene hvor vi deler våre erfaringer. Kanskje vil det ha konsekvenser for måten forkynnelsen foregår på – jeg ønsker å oppmuntre prestene til å fortelle bibelhistorier, og gjøre forkynnelsen mer grunnleggende. 

Vi må ikke la oss forlede av våre fulle kirker. Det er altfor mange av våre trosfeller som knapt går i kirken. Egentlig har vi de samme problemene som vi ser i større kirker på kontinentet, sekulariseringen brer om seg, men vi ser det ikke like godt. 

Er der noen forskjeller på hva dere gjør i de nordiske land?

Ja, vi bruker ulikt materiale, og litt ulike metoder. Vi befinner oss i et nytt apostolisk landskap. Danskene har tatt konsekvensen av det og har gått «back to basics»; de fokuserer på den helt grunnleggende trosforkynnelsen: Du er skapt av Gud, du er frelst av Gud, og Gud gir deg livet hver dag. Og bibelkunnskap. 

Når det helt grunnleggende er på plass, kan vi ta alt det andre.