Fra feitetirsdag til askeonsdag: Fastetidens åndelige reise

Av Pål Johannes Nes, 4. mars 2025

Fastetiden er en tid for bønn, faste og almisser, inspirert av Jesu førti dager i ørkenen. Katolikker forbereder seg gjennom tradisjoner som feitetirsdag og askeonsdag, med dype bibelske røtter.

Bibelsk bakgrunn for fastetiden

Fastetiden varer i førti dager, en tidsramme vi finner gjentatt i Bibelen: Regnet falt i førti dager og førti netter under syndfloden (1 Mos 7,12), israelittene vandret i ørkenen i førti år (Jos 5,6), og Jesus fastet og ba i førti dager før Han begynte sin offentlige gjerning (Matt 4,1-11). Etter oppstandelsen ble Han hos disiplene i førti dager før himmelfarten (Apg 1,3).

Denne perioden er en tid for forberedelse og renselse, der katolikker gjennom bønn, faste og almisser søker å forene seg dypere med Kristus.

Feitetirsdag: Forberedelse til fasten

Feitetirsdag (Shrove Tuesday) markerer dagen før fasten begynner. Tradisjonelt ble denne dagen brukt til skriftemål og forsoning, noe som gjenspeiles i det engelske ordet “shrove”, som betyr absolusjon.

Mange kulturer har også mattradisjoner knyttet til denne dagen. Ordet “karneval” stammer fra det latinske carnem levare, som betyr “å ta bort kjøttet”. Dette gjenspeiler forberedelsen til fastens krav om avholdenhet fra kjøtt på bestemte dager.

Askeonsdag: Bot og omvendelse

På askeonsdag mottar de troende askekors i pannen, ledsaget av ordene: “Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv” (1 Mos 3,19) eller “Omvend dere og tro på Evangeliet” (Mark 1,15).

Asken er et bibelsk symbol på bot og omvendelse, slik vi ser i blant annet Job 42,6 og Neh 9,1. Den minner oss om vår dødelighet og vårt behov for Guds barmhjertighet.

Kirken pålegger faste (ett fullverdig måltid og to mindre måltider) og avholdenhet fra kjøtt på askeonsdag og langfredag, samt abstinens fra kjøtt på alle fredager i fastetiden (jf. kan. 1251).

Fastetiden: En tid for omvendelse

Fastetiden er en tid for å rette vårt fokus mot det evige. Gjennom bønn styrkes vårt forhold til Gud, gjennom faste lærer vi å prioritere det åndelige fremfor det materielle, og gjennom almisser etterligner vi Kristi kjærlighet til de fattige.

Jesu ord i Matt 6,16-18 minner oss om at faste ikke handler om ytre demonstrasjon, men om hjertets omvendelse: “Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine som hyklerne, for de forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. (…) Men du, når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet, så ikke menneskene ser at du faster, men din Far, som er i det skjulte.”

Fastetiden er en invitasjon til å søke det evige fremfor det forgjengelige. Måtte denne tiden føre oss nærmere Kristus og forberede våre hjerter til å feire Hans oppstandelse med glede.